Vikings Fabiofaktor

Om det ikke fungerer med stake og hår på brøstet, så må vokset kasse, masse posering og en tvers igjennom gøy manke være veien til suksess. Derfor bringer Viking begrepet Fabiofaktor inn i norsk fotball under mottoet ”Det viktigste er ikke å vinne, men å se bra ut.” I de glade 90-årene hadde Viking en … Fortsett å lese «Vikings Fabiofaktor»

Om det ikke fungerer med stake og hår på brøstet, så må vokset kasse, masse posering og en tvers igjennom gøy manke være veien til suksess. Derfor bringer Viking begrepet Fabiofaktor inn i norsk fotball under mottoet ”Det viktigste er ikke å vinne, men å se bra ut.”

I de glade 90-årene hadde Viking en markedsavdeling som fant ut at de skulle ha en kreativ aften og komme opp med et nytt konsept for å selge klubben til den jevne lenkebefengte rogalending. Så de dro på Vinmonopolet og kjøpte noen flasker vin til den kreative vinaftenen. Vel hjemme i en random leilighet åpnet de vinflaskene, satte seg på dem og kom etter mye om og men frem til at de skulle bli Norges mest sexy klubb. De skulle kjøpe inn sexy spillere og de skulle markedsføre seg gjennom sine sexy spillere. Photoshoots ble ordnet og alle disse sussebassene, som Gunnar Åse og Thomas Perreira, måtte stille i barings med stramme muskler, ømme blikk og trutemunn.
Dette skulle trekke horder med damer på kamp.
Det gjorde det ikke, men de fikk en gjeng med kjerringer på tribunen som kaller seg for Viking-hordene, så noe fikk de altså til av å prøve på en kollektiv trusefukt av alle bøgdas damer for å kunne tjene penger på å femininisere sin egen klubb.

Nå virker det uansett som om de er i gang igjen. De har fått en trener som prøvde seg som landslagstrener og for å si det sånn så hadde han mindre hell med ”menn med stake-” taktikken sin enn Øyvind Heian hadde med komme inn på Stortinget som partileder for Norgespatriotene. Hva er vel da mer naturlig enn å reversere en plan som ikke fungerte. Det motsatte av noen som ikke fungerer må jo fungere. Ikke sant?

Det er vel derfor Viking i år har lansert Fabiofaktoren i norsk fotball. Om det ikke fungerer med stake, stolte øyeblikk og hår på brøstet så må vokset kasse, masse posering og en tvers igjennom gøy manke være veien til suksess.

Det tror i alle fall Viking og det er derfor de nå bringer Fabiofaktoren inn i norsk fotball under mottoet ”Det viktigste er ikke å vinne, men å se bra ut.”

Så hvem er egentlig denne Fabio?

For amerikanske damer med en hang til kiosklitteratur ikke ulik Sagaen om isfolket er han kjent som den digge hønken på forsiden av alle bøkene.

Hvem er de tre Fabiokandidatene til Viking da? Hvem er det som skal fjolle seg gjennom sesongen mens de lett kaster på den blonde manken og stryker hånden over den glattbarberte brystkassen sin mens de setter øynene i deg med et blikk som oser av lyst og begjær?

1: Tomasz Sokolowski
En ikke heldig versjon av Fabio. Dette er en look som minner vel så mye om Jentene på Toten som av Fabio. Pistrete og lite volum i håret er ikke varemerket til originalen. Her må det extensions til.

2: Birkir Bjarnason
Fabio ble aldri utleid til Bodø/Glimt, med god grunn. Tynt og pistrete som hos Sokolowski, men med dun på haka så ser han ut som et forskremt lite vesen. Noe han også var etter å ha møtt Kristoffer Hæstad i 2 x 45 på Ullevaal.

3: Andreas Ulland Andersen
Helbom. Ser ut som en flidd utgave av han gærningen i Raske Menn. Han må gjøre noen valg: Langt hår eller søndagsskolesveis med sideskill?Koteletter eller enten å legge alt bak ørene eller ha det over ørene?

Med andre ord så har Viking fremdeles mye å gå på. Heldigvis for dem så er det ikke alle i klubben som satser på at Fabiofaktoren skal gi dem heder, ære og gratis inngang på utesteder der smårips mingler. Noen satser bare på å være seg selv, og med seg selv så menes det de fleste vil omtale som harry. Oppegående mennesker vil fastslå at nei – dette ikke er å være harry, det er å være rogalending.

Så hva er manifestasjonen på en rogalending?

Tommy Høiland
Mannen der alt i ansiktet ligger veldig tett opp mot sentrum er ikke bare en gris på banen, han er også tvers igjennom en erketypisk rogalending. Solariumsbrun hele året, bling i øret, litt gull rundt halsen og med et apepledd i nakken. Klasse. Nå har jo Mr. Rogaland mer enn sitt karakteristiske utseende å spille på, han har i tillegg et merkelig løpesett og en egen evne til å sparke, klore, lugge, bite, stemple og nikke motspillere. Blir han noensinne god nok for Vikings startellever blir han et yndet objekt der folket kan kanalisere de verste følelsene sine.

Men kanskje er det nettopp det Viking må? De må rendyrke rogalendingen og gi slipp på Fabio-feberen i laget. De fremstår i dag som utrolig kjedelig og grått for mennesker født og oppvokst alle andre steder enn Stavanger, og deres sjanse til å bli et lag, som i det minste klarer å generere følelser for å ha noen meninger om, er at de tar inn flere løse kanoner som Tommy Høiland. Husk; hat og avsky er også følelser.

Legg igjen en kommentar