Lyn – en saga blott!

Tippeligaen ble reddet i siste sekund, mens galgenfristen ikke vil gjøre noe fra eller til for lille Lyn som er fortapt uansett. Vi har sett på hvilken betydning Lyn har hatt for fotballnorge, hvilke spor klubben etterlater seg når de snart forlater oss for godt. Martin Andresen er en ond mann. Det er bare å … Fortsett å lese «Lyn – en saga blott!»

Tippeligaen ble reddet i siste sekund, mens galgenfristen ikke vil gjøre noe fra eller til for lille Lyn som er fortapt uansett. Vi har sett på hvilken betydning Lyn har hatt for fotballnorge, hvilke spor klubben etterlater seg når de snart forlater oss for godt.

Martin Andresen er en ond mann. Det er bare å slå det fast med en gang. Det har jo oraklene i TV2 nærmest slått fast. Ønske seg ett lag i byen – på bekostning av et annet lag. Fy!

Uten at jeg har gjort annet enn å pløye gjennom noen av de tabloide papiravisene de siste ukene så ser jeg at bl.a. Morten Pedersen har trykket litt vilkårlig på tastaturet igjen og endt opp med noe surr om emnet. Men hva annet kan man forvente. Tilgi ham, for han vet ikke hva han gjør.

Vi er også slemme som ikke ønsker Lyn livets rett.

Men hva er det Martin og vi ikke vil ha lenger?

Historie

Lyn er en gammel og ærverdig klubb startet opp i 1896 av kapitalsterke mennesker. I 1902 var de med på å stifte NFF. I 1926 fant de ut at de skulle ha et nytt stadion klart til klubbens 40 års jubileum. Dette for å vise hvor mye grunker og gryn de hadde. Som sagt, så gjort. I 1936 sto Ullevaal Stadion ferdig.

Utover dette er klubben mest kjent for sitatet om de kan stille 100 mann i smoking på 15 minutter, men sitater tilhører fortiden og i dag kan de sikkert klare å stille med 100 ungdommer som hver har 20 pastellfargede pannebånd hver i løpet av så fort pappa kan kjøre dem til møteplassen.

I moderne tid har Lyn alltid slitt. Helt siden tidlig på 90-tallet da daglig leder John Fiskvik lot seg posere på panseret til en svær BMW i Aftenposten med overskriften ”Våre supportere bor ikke i blokk”, har klubben vært i en identitetskrise. Holdningen om at de vil være en vestkantklubb det ene året, byttes ut med superkjedelige metaforer om passerspisser i Ullevaal Stadion og stadig større sirkler for hvert år, det neste. Summasummarum så fikk du noe veldig få kunne like. Og etter det var det klart for Morganshow.

Morganstemning og Mikel-show

Mikelsaken husker de fleste. Lyn sa seg villig til å hjelpe Chelsea med å gjemme unna stortalenter fra land utenfor EU til de hadde fylt 18 år og kunne signere med Chelsea, men i stedet for å nøye seg med disse uærlige kronene som kunne holdt Lyn flytende og vel så det, så ville man ha mer. Med en gang. Kontrakten ble forfalsket og dette er selvfølgelig bare Morgan sin feil. Ja, alle klubber i verden ville jo reagert på samme måte som Lyn dersom de klarte å signere et av verdens største fotballtalenter på en profesjonell kontrakt – med total stillhet. Ikke så mye som en notis i Ullern Avis/Akersposten ble det.

Noen få dager senere var Mikel klar for Manchester United. Enden på den sagaen ender foreløpig med at Lyn ble straffet av forbundet for dette, ikke Morgan som privatperson. Lyn godtok dette og anket ikke.

Men utenom faktisk å være en del av det kriminelle syndikatet som har hatt til hensikt å undergrave og omgå de føringene som FIFA- og EUs regelverk legger til grunn for overganger, så har jo klubben fungert som en verkebyll for Vål’enga i mange år.

Ole-Ray og Brynestad

Lyn er lillebror og oppfører seg som en obsternasig og trist lillebror i trassalderen som er født med sølvskje i rompa, men som ikke har evnene til selv å nappe den ut for egen maskin. Nei, Lyn har alltid vært drevet litt på lykke og fromme, og de som har vært med noen år husker sikkert unikumet Ole-Ray Grødseth som hadde bortimot hver eneste posisjon i adminstrasjonen til Lyn. Sikkert fint med lave lønnsutgifter, men det blir jo ikke gjort stort da. Siden Brynestads inntreden levde klubben over evne i mange år og la selv grunnlaget for dagens situasjon. Så mens administrasjonen i Lyn stort sett brukte dagene på gamle skjeletter i skapene og kabal på pc’n, viste i alle fall pølsepapirklubben til Vål’enga litt initiativ.

Jeg vet ikke om dere husker alt bråket Lyn skapte da Vål’enga underskrev en samarbeidsavtale med Oslo Sporveier? Lyn dro den kjente ”fy faen så dårlig gjort at ikke vi får være med”- taktikken ettersom det også innebar at busser, T-baner og trikker skulle flagge sammenfallende interesser og utfordringer med tanke på å takle og legge til rette for en hverdag for sine medlemmer og arbeidstagere i en organisasjon som har en flerkulturell profil. Begge organisasjoner sitter på mye kunnskap og erfaring som kan deles for å gjøre hverdagen bedre.

Dette overså Lyn, de ville bare ha flagg på trikken de. Fordi de også var fra Oslo. Det hele endte opp med at Lyn måtte betale for å profilere seg på en trikk.

Stadion

Stadionsaken er et eget kapittel. ”Fy faen så dårlig gjort at Vål’enga får egen stadiontomt til 1 krone, mens vi ikke får det.” At klubben vår da hadde jobbet målrettet med dette siden i alle fall år 2000 og det i løpet av disse årene har foreligget redegjørelser for en rekke mulige tomter driter jo Lyn i. De ville også ha tomt, og da skulle de ha gamle Frogner Stadion. Bare så synd at byrådet året før hadde innvilget 150.000.000 til oppussing av denne plassen.

Samme sutring går igjen hos supporterne. ”Fy assa. Det er lite ikke kjipt at de lissom har fått reklameskilt i Majorstukrysset. Det er jo lissom tradisjonelt vårt område.»

Vel, det er jo ikke det. Lyn sognet til området rundt St. Hanshaugen fra gammelt av, men flyttet som sagt til Ullevaal i 1936. Majorstuen er tradisjonelt Friggområde, i dag er området mer blått enn rød-hvitt ettersom Vål’enga i det minste har en rimelig klar profil – i motsetning til Lyn.

Men tilbake til stadionsaken. Lyn og Høyres Lyn-supportere, med Bård Folke Fredriksen i spissen, mente ikke bare at vi fikk en tomt til 1krone, nei, de mente også at denne tomten hadde en verdi på 500.000.000 kroner. De viste også til en analyse som var gjort av tomten for å begrunne sitt syn. Det gikk så langt at selskapet bak analysen selv gikk ut og sa at Lyns versjon ikke var sann. Summen 500 millioner var verdien dersom hele arealet skulle bli brukt til næringsvirksomhet alene. Siden det altså ikke var tilfelle, ville verdien synke drastisk.

I tillegg fulgte det også med en del forpliktelser i det bystyrevedtaket som gjorde at den reelle kostnaden ikke var 1 krone for VIF sin del, men mer i retning av hva det kostet å føre opp det nye stadionet til Viking.

Men i Lyn er jo en krone like fullt en krone, så lenge det ikke er de selv som er direkte involvert. Min personlige skadefryd var høy da Brynestad og CG Holdning ville trekke seg ut i fjor og tilbød Lyn å kjøpe seg selv for 1 krone. Lyn takket nei og det ble ikke en ordning før det ble satt hardt mot hardt og Brynestad slettet den gjelden selskapet hadde der og da. Så for 1 krone fikk klubben slettet sin gjeld på ca 15 millioner og i samme slengen fikk de selv eierskapet i sin egen klubb. Alt som har skjedd etter det med tvangssalg av spillere, problemer med å hente inn sponsorer og utgifter i bøtter og spann til advokathjelp i forbindelse med Mikel-saken burde gi dem en pekepinn på forskjellen av pris og reelle kostnader.

Jeg kan ikke si jeg griner av at de måtte lære det på den smertefulle måten.

For øvrig er det jo en annen ting som er positivt med dagens situasjon,og det er at et nedrykk gjør at dersom det ikke er grunnlag for videre lisens eller konkurs vil jo det, med Lyns noe snevre tankegang, bety kvelden for Lyns argument om konkurransevridende vedtak i bystyret for markedet. Vi har jo ikke konkurranse om Lyn forsvinner fra eliteserien eller toppfotballen. Dette har jo blitt klaget inn av Lyns venner til ESA-domstolen

At Lyn ikke hadde dette synet da andre klubber i samme serie fikk seg nye stadioner, vitner vel egentlig om at dette stort sett dreier seg om mindreverdighetskomplekser og ytterst liten grad om konkurransevridende beslutninger.

Det gleder meg at Lyn er i den situasjonen de er i nå. Det er velfortjent og det er karma.

Utover det kan dere sikkert ringe opp på Valle og bestille omvisning om noen år når stadionet vårt er ferdig. Så kan dere se hvordan det går med storebror.

Det var moro så lenge det varte, men det er egentlig greit det er slutt nå. Lyn har levd for å drite i mange år, og de har bare klart å holde hodet over vannet på grunn av vissheten om at spøkelset deres har vært i live. Nå er det dødt og begravet og livsgrunnlaget er borte.

Vi gjør som Gelius og lyser fred over deres minne noen uker på forskudd.

Legg igjen en kommentar