Sesongen så langt

En merkelig vårsesong er endelig over. Til helga begynner «høstsesongen». I VPN-redaksjonen er vi fornøyd på en litt skuffa måte. Innimellom faller vi i VPN for å bruke dikt for å forklare følelser. En av redaksjonsmedlemmene mente at følgende dikt på en perfekt måte beskrev Vålerengas forsvarspill. Hvilket det også gjør for enkelte (les Erik … Fortsett å lese «Sesongen så langt»

En merkelig vårsesong er endelig over. Til helga begynner «høstsesongen». I VPN-redaksjonen er vi fornøyd på en litt skuffa måte.

Innimellom faller vi i VPN for å bruke dikt for å forklare følelser. En av redaksjonsmedlemmene mente at følgende dikt på en perfekt måte beskrev Vålerengas forsvarspill. Hvilket det også gjør for enkelte (les Erik Hagen og Jarl Andrè Storbæk) :

Forleden dag
flyttet Galdhøpiggen på seg
nesten to centimeter.
Det var et tiltak
den hadde gruet seg for
en million år
minst.
– Forleden dag av Inger Hagerup

Forsvaret så langt i år?
Vi skrev først ”Hvilket forsvar”?. Et mer seriøst svar blir: Altfor ustabilt.
Likevel skal Andre Muri og Amin Nouri ha spesiell skryt for sin innsats. Nouri fikk sjansen i akkurat rette øyeblikk og spilte seg rett inn på førstelaget en gang for alle. Vi har ikke lenger et backproblem på venstre, og Hagen begynner å vis positive tendenser. Kapteine Muri har vært frempå både i forsvar og angrep. Med fire mål og svært mange matchvinnersituasjoner på egen halvdel. Det blir tungt uten Muri. Legg er noe dritt.

Midt på banen er det som regel midtbanespillere. Spesielt Kristofer Hæstad. Han er overalt, jager peser og maser. Vinner gjerne ballen som han kan spille til Dawda Leigh. Harmeet Singh har spilt og spilt, og omsider kommet seg. Mohammed Fellah scorer nydelige mål og nærmer seg førsteelleveren. Jeg tror vi kan stole på trenerteamet vårt i taimingen for dette. De har så langt lykkes godt med Nouri.

Ellers er midtbanespillerne våre helt middels, men med alt for mange dårlige dager. Spesielt Martin Andresen kan vi forvente mer av.

Vi har Dawda Leigh!
Angrepspillet har etablert seg som ballbesittende. Det er slutt på tiden da vi bare mæljer inn innlegg hele tiden. Det skjer enda, men det er sagn om en svunnen tid. Nå er Vålerenga et angrepslag. Det må man jo bare med det forsvaret vi har. Sæternes har vist stor bredde ved å takle en venstreving-rolle godt.

Drit i Daniel Fredheim Holm. Han avsluttet karrieren sin i Vålerenga på en litt trist måte. Han har ikke brutt noen regler eller gjort noe umoralsk. Likevel føler vi supportere oss litt snytt når overgangen blir gjort på en slik måte at VIF «taper penger». Det er liksom takken for at klubben har gjort deg til hva du er i dag. Sagt om DFH:

– For meg er han litt sånn good riddance, laget funker jo ok uten han. Og han hadde noe nykker i vår der han skulle drible alle.
Sitat fra VPNs Klagemur på Vestbredden

Heldigvis har vi spillere med smak av potensiale og på samme nivå. Disse vil erstatte Daniel og skape et ungt, vinnende Vålerenga.

Dawda Leigh kommer seg omtrent alltid forbi, enda drittspillerne både river, slår, dytter og holder. Dawda holder stand, han er en kjempemann! Dawda gir angrepet vårt bredde ved at han skaper egne rom og muligheter. I sin debutsesong i Tippeligaen er det ingen tvil om hvem som så langt har tilført laget mest:

Spiller nummer 19 – Dawda Leigh fra Ellingsrud, via Skeid til Vålerenga.

Resultatene
Vi glemmer aldri den fæle 4-4 kampen mot Lyn. Det hersens spøkelset slo til igjen. Men det føltes godt når Vålerenga slo Molde 3-0 i en taktisk utklassing borte. Alle de ca 70 oppmøtte jublet godt ifra seg. Viking ble også håndtert enkelt til 3-0 borte. Men dessverre virker Rosenborg uovervinnelige og har slått oss to ganger i år.

Tabellplasseringa?
Om man legger forventningene fra opinionen før sesongen til grunn, er tabellposisjonen skuffende. Titter man derimot på Vålerengas historie, er tabellplasseringa svært god. Midt mellom disse to ytterpunktene finner man 6. plassen. Der er vi nå.

Årets målsetning tabellmessig bør være «mulighet for Europacup». Det holder. Vi trenger jevnlig matching på Europanivå for å kunne tiltrekke oss talenter fra inn- og utland.

Det er cupen som er vår karamell. Som regjerende Norgesmester har vi også muligheten for å ødelegge noe for Lillestrøm. En ting er at de ligger i nedrykksumpa og kan miste sin status som laget med lengst fartstid i eliteserien, men det vi tenker på er at ingen har vunnet NM to ganger på rad siden LSK gjorde det i -77 og -78. Nå har Vålerenga muligheten med cupgull både i 2008 og 2009.

Dette er noe som absolutt bør satses på slik at både de nye bohemene og de på tribunen kan kose seg. De på forumet trenger absolutt noe å kose seg med nå. Der er det nemlig full krig om tribunekultur, bluss og alt annet. Det er to lag, la oss kalle dem Anglo og Ultras, med et frustrert, lite moderatorkorps delvis på sidelinjen.

Ultras-laget er de punche og ville. Det skal flagges, feires og synges så blodet spruter. De krangler så det ljomer med sine motstandere i Anglo, enda de egentlig er enige.
Forslag om mer organisering for å få bukt med organisering, kommer fra begge parter.

Med en så useriøs tone og liten respekt for hverandre, er det lite man kan komme frem til. Det er på mange måter et generasjonskifte i supportermiljøene rundt om i hele Europa. Det går nå i en retning av en mer visuell tribunestil. I klartekst betyr dette tifo, flagg og litt hopping. Men omfanget av dette varierer jo veldig.

I miljøet rundt Vålerenga har man alle typer folk og grupper som holder til i begge leire. Dette er også vår styrke og viktigste fortrinn fremfor noen. Ved å la seg inspirere av nye kulturer kan vi skape en tribunekultur i Europaklasse.

Men da er det viktig at alle får være med.

Bånntreffer på tribunen
Flere mener at årets bånntreff på tribunen skyldes at mellom 20 og 40 punche personer er utestengt. Grunnlaget for disse utestengelsene er selvsagt variert., men i all hovedsak gjelder dette personer rundt casualsmiljøet. VIF ønsker et mangfold med både juletrær og casuals, men gjentatte ganger å bryte en inngått avtale, det får konsekvenser.

Takket være fjorårets store høydepunkt, cupfinalen, skal vi en tur og møte virkelige fotballpøbler. Greske PAOK går for å være noe av det jævligste. De har gærne fans og en fantastisk stemning på sine kamper. Om de tar Vålerenga seriøst nok til å møte opp på Ullevål, gjenstår å se.

Årets Europaeventyr har fått en solid utfordring i det første hinderet.
Det er vel også alt vi burde håpe på…

Les også:
Del 1 – Mest Verdifulle Spiller

Legg igjen en kommentar