Hej alla barn jag heter Rulle…

Noen av Klanens medlemme er litt opp i åra. Vi blir ikke akkurat blir invitert til å være med i Unge Enga, Kronprinsblå eller Miniklanen. Da de fleste tjueåringer satt og spikka rust i pungen på faren sin var vi alt annet enn si’rompa. Skikkelig gærne var vi. På åttitallet gikk underholdningsprogrammet Nöjesmasakeren på svensk … Fortsett å lese «Hej alla barn jag heter Rulle…»

Noen av Klanens medlemme er litt opp i åra. Vi blir ikke akkurat blir invitert til å være med i Unge Enga, Kronprinsblå eller Miniklanen. Da de fleste tjueåringer satt og spikka rust i pungen på faren sin var vi alt annet enn si’rompa. Skikkelig gærne var vi.

På åttitallet gikk underholdningsprogrammet Nöjesmasakeren på svensk TV. Et skikkelig tulleprogram med Sven Mellander som leder og Jon Skolmen som etnisk innslag.

Det veldig mange husker var rollefiguren Rulle. Sven Mellanders Rulle var en enkel form for humor. Banal og barnslig. Vi lo godt av Rulle når han sa:

«Hej alla barn jag heter Rulle. Jag er full. Full Rulle.»

Morsomt ikke sant?

En annen gang sa han:

«Hej alla barn jag heter Rulle. Jag kan tala tyska. Das Rulle.»

Vi lo godt av Rulle. Senere ble vi voksne. Vi begynte å studere og da syns vi at Rulle var barnslig. Vi leste Heidegger og Kant. Vi hadde batikkskjerf i halsen og sorte klær. Vi så ikke på tv men satt på bokcafe på Chateau Neuf og hørte Jan Erik Vold lese dikt om Bislett, Elgen og Loffen.

Så begynte vi å jobbe med data. Vi ble relatvit feite og vi begynte å gå på Vålerengakamper fordi vi identifiserte oss med arbeiderklassen og bohemene fra Oslo Øst.

Vi sang sanger og vi reiste rundt på landet med det som må ha vært Norges beste supportere for en gjeng med under middels gode spillere.

På Bislett var vi rundt tusen mann, og vi var alle opptatt av å framstå som gærne og kule. Noen gikk over streken og havna i kasjotten fordi de viste rompa si til innavla bønder på borteturene. En og annen dust gikk langt over streken. Å skalle ned linjedommern er kanskje ikke det lureste som er gjort på Bislett. At det var noen tvil om at vedkommende ikke fikk vise seg på kampene igjen fantes ikke.

Så begynte fotballen å rulle seg i penger. Vi ble store med cupfinalen i 1997 og enda større med cupfinalen i 2002. Året etter holdt det på å gå til helvete, året etter gikk det som vi alle vet helt fantastisk bra.

I år er vi flere enn noensinne. Vi er delt på to tribuner. Vi har fått nye undergrupperinger i Klanen, og noen syns det er morsomt med Rulle igjen.

Vi som var unge før kanskje ikke så spenstige som dere som er unge i dag. Vi følger reglene fordi vi veit at konsekvensene av å bryte dem ikke bare skader oss men også klubben som vi elsker.

Og det er her jeg tror at jeg må få lov til å minne dere om det som står i sangen:

«Du speller for flere enn bare deg sjæl når du er i Enga!»

Tror du virkelig at det bare gjelder spellera på laget? Det var Klanen som ble Norges første tolvte mann. Du speller på laget selv om du står på tribunen. Som den tolvte mann er du uvurderlig, men du er ikke uerstattelig.

Husk det neste gang du kaster en rull etter motstanderens keeper. For det var det vi gamle si´rompa reagerte på. Vi har nemlig kasta en del ruller før. Og vi veit at man kan komme langt hvis man vil. Men da blir effekten liksom borte.

Så før du begynner å bli så tøff i trynet at du tror du kan gjøre hva du vil:

Stikk finger’n i jorda og kjenn etter om du er villig til å gi avkall på det Vålerenga gir deg. Det kan bli virkeligheten før du aner det.

Legg igjen en kommentar