Det går ikke så bra med Vålerenga om dagen, og vi vet at mange gruer seg til kampen mot Rosenborg på Lerkendal lørdag. Dersom du er en av dem, bør du lese ukens historiske nå…
Datoen var 11. september 2004. Vålerenga skulle møte Rosenborg på Lerkendal – et oppgjør vi ikke hadde vunnet siden 1989. Vi hadde faktisk ikke vunnet mot Rosenborg på nesten ti år. Vi kom til Trondheim proppfulle av selvtillit etter 2-0-seieren mot Lillestrøm på Ullevaal et par uker tidligere. Selv om man måtte tilbake til 2002 for å finne sist gang Vålerenga vant to seriekamper på rad, lå vi på en fantastisk flott tredjeplass – bare fire poeng bak Tromsø og åtte bak Rosenborg med sju kamper igjen å spille.
Vi hadde Steffen Iversen, sola skinte, vi var flere hundre som hadde tatt veien nordover. Ville dette være dagen vi endelig skulle slå Rosenborg og kanskje sikre oss en medalje i serien?
En pølse med lompe, takk!
Rosenborg presser oss bakpå de første minuttene, men vi trår til i taklingene, presser trønderne tilbake og får lønn for strevet allerede etter 20 minutter. Freddy dos Santos jobbet heroisk og holdt så vidt en ball inne på venstrekanten. Han fikk etter hvert ristet av en mann og fant Per Egil Swift lengre framme og inne på banen. Swift snudde, avanserte et par skritt og sendte ballen videre til Ardian Gashi som befant seg 20 meter fra mål. I ren Newcastle-stil dro Gashi av halve Rosenborg, inkludert Erik Hoftun, og satt ballen kontrollert forbi Espen Johnsen!
Men vi har tatt ledelsen mot RBK før uten at det har hjulpet oss spesielt mye, og da Frode Johnsen stanget inn utligningen åtte minutter seinere begynte vi å lure på om dette var en «typisk Vål’enga»-dag.
1-1 og eventyret over? Nei, Daniel Fredheim Holm har våknet. Minuttet etter RBKs mål hadde han ballen på venstresiden, Rosenborg-forsvarerne henger ikke med i svingene og Fredheim Holm kunne avansere langt mot mål før han sendte ballen – nærmest gjennom en forsvarer – til Morten Berre. Berre kjempet tappert, vant duellen og fikk en fot på ballen som gjorde en utrolig vakker bane over Espen Johnsens hode. 2-1!
Kjærlighet
Johnsen får headet mot mål igjen etter 37 minutter, men der sto Thomas Holm og redda på streken. Aldri før har jeg elsket en mann så høyt…
Ikke før etter rundt 57 minutter av kampen. Ardian Gashi stormet gjennom RBK-forsvaret, og ble dratt ned rundt 30 meter fra mål. Dommer Terje Hauge blåste korrekt frispark. Og vi har alle sett hva som skjedde så om igjen og om igjen. Mens TV 2 var mest interessert i å vise hvordan Gashi fikk frispark, ladet David Brocken kanonen. Skuddet gikk rett i krysset!
Når Erik Hoftuns skudd går i stolpen og ikke i mål, begynner det å bli klart for oss at dette kommer til å bli en historisk kveld. Og bare for å gjøre ydmykelsen total: med ett minutt igjen finner Jørgen Jalland Steffen Iversen på vei i full fart mot mål. Pasningen er presis og Iversen løfter ballen til først til låret, så til foten som følsomt løfter den over keeper og i mål.
Kamp man aldri glemmer
Det kan være både dyrt og slitsomt å følge Vålerenga, spesielt på bortebane. Kampen mot Rosenborg i 2004 var en av de dagene som gjør utleggene og slitet verdt det. Vi kan ikke huske å ha hatt det morsommere siden vi kjørte hjem fra Bergen sent en natt i mai 2002, eller ble holdt igjen på Inönü tre timer etter kampen i 1998, eller ventet på laget på Krakow International i fjor, eller for dens saks skyld vant cupfinalen i 1997. I det hele tatt, dette var en av de fire-fem store Vålerenga-bragdene det siste 10-året.
Ikke glem den dagen når våre 11 utvalgte løper ut på Lerkendal-gresset på lørdag..