Denne uka spiller Vålerenga kvalifisering til Mesterligaen, så da passer det bra med et tilbakeblikk på dagen vi vant serien og klaustrofobiske Kjetil Rekdal satt fast i heisen.
Som de fleste har fått med seg ble Kjetil Rekdal og åtte andre fra Vålerenga Fotball sittende fast i rådhusheisen i 30-40 minutter etter at seriegullet ble innkassert 29. oktober 2005. Utenfor, i borggården, ventet flere tusen vålerengapatrioter på at I skulle dukke opp, men det de ikke visste var hvilket drama som foregikk i heisen med tre personer som hadde sterk klaustrofobi.
En av heisdeltagerne, adm. sjef Elin Horn, forteller til Vålerenggutten at heisen, som tok maks 10 personer, ble stående fast ca. klokka 23.30 i tredje etasje. Reka, som raskt fikk panikk, trykket på alarmknappen og fikk kontakt med sentralen. Det gikk ca fem minutter før ny calling og Reka som sto nærmest heisdøra begynte å bli aggressiv. Da uttalte Reka at han måtte ha luft rundt sin egen person slik at ingen måtte komme nær han. Reka prøvde flere ganger å dra opp døra uten å lykkes. En god nummer to var Bernt Hulsker som stod tett inntil veggen og bare forsikret seg om at han klarte å puste.
Dos Santos hadde litt småfeber og prøvde å sette seg ned, men det er jo å overdrive å si det var god plass. Så begynte keepertrener Gjermund Østby, som var en god nummer tre, å kle av seg på overkroppen. Der og da minnet han litt om Julio Iglesias. Men da han kom nær Reka med brystvortene fikk homofobiske Reka helt klaus og Gjermund fikk klar melding om å holde seg vekk.
– Jeg prøvde hele tiden å holde humøret oppe, forteller Elin, men det skulle jeg ikke ha gjort. Jeg fikk klar melding om å holde kjeft. Det hadde begynt å dogge fælt på døra og heisspeilet og Wæhler begynte å svette rimelig heftig. Adrenalinet til I begynte nå å stige skikkelig. Da kom kongeuttalelsen fra Reka: – Nå holder alle kjeft for å spare på oksygenet!
– Reka begynte å bli helt ”nærvo” og kom med klare meldinger til mannen på alarmstasjonen. Han fortalte at det var blitt forsinkelse, men at brannvesenet nå var på vei. Det var vel syvende gangen han rapporterte om at Brannvesenet var på vei. Jeg prøvde å berolige Reka med at vi ikke befant oss i indre Mongolia, men faktisk i Rådhuset, i Oslo by, en by full av heismontører og brannfolk.
I bystyresalen hadde samtidig bystyrets nestleder Svein Kristiansen avsluttet sin tale og det ble endelig oppdaga at Reka var borte og sto fast i heisen. Nå hadde TV 2 kommet og fikk intervjua Reka gjennom heisdøra og fikk følgende uttalelser:
– Få opp den helvetes døra. Jeg svetter, det er jævla varmt her inne.
Samtidig sto Ordfører Ditlev Simonsen og Rune Gerhardsen ved heisen å prøvde å hjelpe til.
Andre verbale utrykk fra Reka i heisen:
– Alle her inne ligg jævlig dårlig an til å få spille neste år!
– Endelig vunne gull. Så skal vi dø i heisen..
– Helvete, vi må bli her til mandag!
Lene Carr i markedsavdelingen fikk helt panikk, for hun var fullt klar over Rekas kjempeklaustrofobi. Da brannvesenet kom på plass ga hun klar melding: – Inni heisen står Rekdal. Han har veldig klaustrofobi, så han kan finne på å slå dere ned, så dere må stå litt på siden når dere åpner døra.
Da så brannvesenet situasjonen så alvorlig at pressen ble jaget vekk. Da endelig heisdøra gikk opp er det vel ingen tvil om hvem som løp først ut av heisen.
Dos Santos kunne så konkludere: – Dette kommer jeg til å huske bedre enn seriegullet. Og til slutt ble Reka intervjuet og bekreftet ovenfor TV 2: – Jeg var glad for at vi var litt beruset alle sammen.
Så bar det ut for å bli hyllet av Klanen, en drøy halv time forsinket.
I denne spalten har Jarle Teigøy bearbeidet småhistorier/stoff som er fra medlemsbladet Vålerenggutten i perioden 1922-1990, gamle styreprotokoller eller fra VIF-boka «Fra Sotahjørnet til bohemen».