Per Aabel hadde rett: Enkel seier for Vålerenga på Hamar

Akkurat som under krigen så er det som kan krype og inneha halt gange på Hamar proppfulle av selvtillit og med stor tro på seier. Og akkurat som for 70 år siden så tok de feil. Som enhver god Hollywoodprodkusjon så vant også det gode over det onde i denne kampen.

Storhamar Dragons – Vålerenga

Getligaens 1.runde – Hamar OL-amfi – 11.September – 4.996 tilskuere

Perioderesultater: (0-0) (0-0) (0-2) 0-2
Skudd:
(12-8) (7-12) (8-6) 27-26
PIM: 4-8

Mål Vålerenga:
0-1 Jonas Oppøyen (Martin Laumann Ylven, Tobias Lindstrøm)
0-2 Filip Gunnarsson (Andreas Frisk, Morten Ask)

Kampen starter forrykende sett med Vålerengaøyne. Allerede etter 15 sekunder har vi putta. Det som skjer er følgende. En av backene til Dragons speller pucken rett i skøyta på dommeren og den får en retningsforandring og sklir nydelig inn i slotet der Lindstrøm står. Han rapper til og pucken sklir inn like lett som en wiener rullet i Spenol. Etter at vi har putta og spillerne har begynt å juble blåser dommer av og annullerer scoringen. Han ber om å få se videobilder og etter å ha sett de velger han å annullere enda en gang.

Det er ganske oppsiktsvekkende all den tid Regelverket i hockey fastslår følgende i regel 97 iii: «Dersom pucken treffer en dommer og deretter blir skutt i mål på lovlig måte, skal målet godkjennes.» Det morsomme er at dette får dommera betalt for! Det er som å ha en tingrettsdommer som ikke skjønner reglene om forsett. Eller en kjørelærer som har et lempelig forhold til høyreregelen. Klasse.

15 sekunder ut i sesongen må da være verdensrekord av en dommerstand i en idrett å sette seg selv i en posisjon der det ene laget kan klage og kreve omkamp. Dette er ikke en feilbedømning av situasjon, dette er å overse en regel. Og denne regelen går på en dommers involvering i spillet og jeg vil anta at dette er noe av det de har fokus på. Tor Olav Johnsen sier i etterkant av situasjonen at dette er hjerneblødning. Han tar feil. Det er sterke nok indisier til å sette diagnose hjernedød. Men det stopper ikke med at han gjør feil. Han ber om videobilder, ser videobildene og fremdeles så underkjenner han målet.

Hva skal norsk hockey med videodømming når det gang på gang fattes feilaktige og horrible avgjørelser når man benytter seg av videodømming?

Som i situasjonen mot Soilers i våres så er ikke dette noe som går på skjønn da det avslører at de ikke kan reglene. Det er nesten så man burde dratt Saddam Hansen ut av pensjonistenes rekker. Han var også dårlig, men han hadde bart så han kunne i det minste skylde på den.

Det artige oppi dette er jo at dommeren som driter seg ut er Tor Olav Johnsen. Bønder med kort fartstid på tribunen i norsk hockey ynder å kalle ham Jordal-Johnsen fordi han visstnok skal være så pro Vålerenga. Dette kommer opp når han enten 1) har gjort en tabbe, lik gårsdagens, der vår motstander blir bortdømt eller 2) de på tribunen og nettet har en enda dårligere forståelse av regelverket enn ham. Som regel så er det de på tribunen som tar feil da kulturen på i f.eks. tribunen blant supportere i Sarpsborg og fansen i Stavanger er at regler er ikke så viktig.

Det viktige er å bue når det går mot og yaye når det vi har dommeren med oss – uavhengig av hva regelverket de ikke har noen som helst forståelse for eller vag kunnskap om sier. Og når de da føler og tror at de blir bortdømt pga en eller to situasjoner så er det plutselig Jordal-Johnsen for alle penga fordi det er veldig enkel knagg å henge frustrasjonen over både situasjon og kamp på, men sikkert også frustrasjon over eget liv. «Buhu, se på meg, 38 år og fortsatt stuck i Sarpsborg. Jeg burde ha klart å flytte til en by nå. Feit har jeg også blitt selv om jeg svetter hamburgerdressing bare jeg ruller ut av den ihjælsitta sofaen jeg arvet av tante Margot da hun døde for knappe 20 år siden.» eller «Buhu. Oljekrise og alle mister jobbene sine. Nå kan jeg ikke leve på den livsløgnen lenger om at det sikkert også en dag skal bli min tur til å delta i dette oljeeventyret.» Det er så patetisk.

Problemet til Johnsen er ikke at han dømmer pro Vålerenga. Problemet hans er 1) at vi har mange kørka supportere og fans som ikke kan regelverket og 2) at han er en i beste fall ok dommer som har det med å komme opp i situasjoner der fokuset kommer på ham. Omtrent som Owe Lütchke og Svein-Erik Edvartsen med andre ord. Se situasjonen selv her:  (ekstern lenke: TV2)

Heldigvis ble ikke våre spellere frustrerte. Vi spilte tight og god hockey. Løste oppgavene enkelt i forsvar. Ikke noe dill i egen sone, bare back, back og opp. Vi var bevegelige, forechecket bra og jobbet som noen gale hjem slik at Horhamar Dragons nesten ikke kom til en eneste sjanse i hele kampen. Vi er langt flinkere til å sette opp spillere i slotet og kommer derfor også til farligere avslutninger.

Faktisk var de nærmest mål etter at Dragonsspilleren Gran stjæler spaken ut av hånden på Søberg i tredje periode, men selv ikke når de stripper keeperen vår blir det mål i mot. Mao så lønner ikke kriminalitet seg på Hamar. Akkurat som det å stå i ledtog med tyskera ikke gjorde det. Det sies at hver generasjon må gjøre sine feil, men akkurat her kunne manslingene fra Hamar ha hørt litt på bestefar. Ikke legg deg ut med de gode krefter fra Oslo.

Med 13 minutter igjen av 3. periode tramper Ylven opp langs vantet i midtsonen, runder uanfektet opp bak kassa med en stakkars liten bonde hengende i kragen og legger en puck foran kassa som Oppøyen visper inn. 0-1 og det er stille i fjøset.

Etter dette prøver Horhamar Dragons alt de kan, men de skyter bare med løskrutt. Og mens Horhamar prøver og prøver og Smirnov prøver å trekke et triks ut av den russiske brunbjørnen han har gjemt mellom rompeballene vender backa vår et angrep og speller opp langs vantet. En drage prøver å være fancy og driter seg ut og plutselig er Gunnarsson alene med eselet i Horhamars kasse. En liten venstre høyrevisp med kølla og keeperen sprer bena som om han skulle være Tanya Hansen og Gunnarsson kan kontrollert styre pucken inn i femtehølet og mål.

Med 0-2 og 2:50 igjen så er kampen avgjort og Vålerenga rir kontrollert stormen av mens Klanen synger busserullen av Hedmarkstoppen, supportergruppen til Dragons. Hamarfolket kapitulerer nok en gang og de forsvinner ut av hallen før kampen er ferdig og før de klarer å si «hjem og skjende dyra», men det er det de tenker.

Dette var i alle høyeste grad en lagseier og skal det bli noe i år så er det slik vi må fremstå. Vi må dyrke kulturen i garderoben slik at alle jobber knallhardt for hverandre, laget og klubben. Vi har mista en del luksusspellere som jobbet inn en del gåller både fremover og bakover.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...