Vålerenga – Kristiansund 1-2

Vålerenga har hatt en godkjent start på sesongen med uavgjort mot RBK og seier borte mot Brann. Dagens motstander, Kristiansund, har ikke hatt en like stødig start. De står med 0 mål og 0 poeng i år, men har tidligere vist seg å være en lei nøtt for Vålerenga med sin stramme defensive organisering og knokkelball.

Eliteseriens 3. runde – Vålerenga Stadion 16. mai 2020, Kl. 15:00

Solgte billetter: I tråd med Folkehelseinstituttets rådende anbefalinger – dvs 0.

Mål:
0-1 Strand Nilsen
0-2 Ulvestad
1-2 Kjartansson (Layouni)

Lagoppstillinger:
VIF: Kristoffer Klaesson – Christian Dahle Borchgrevink, Jonatan Tollås Nation, Ivan Näsberg, Sam Adekugbe – Tobias Christensen, Henrik Bjørdal (Opsahl 78. min), Fredrik Oldrup Jensen – Osame Sahraoui (Layouni 63. min), Aron Dønnum – Vidar Örn Kjartansson.

Benk: Haug, Skaret, Horn Myhre, Opsahl (78. min), Sahraoui, Jatta, Udahl, Layouni (63. min)

KBK: McDermott – Strand nilsen, Ulvestad, Coly, Sørmo – Ulvestad, Hopmark – Bye, Diop, Gjertsen

Kampen:

Det tar ikke lang tid før man ser hva Michelsens slagplan er i møtet mot Vålerenga. Det er tøft duellspill og høyt og aggresivt press som er resepten hans. Ved flere anledninger ligger Vålerengaspillerne i kunstgresset og spytter granulater. KBK gjorde det innimellom utrivelig for oss og forsvaret ble satt virkelig under press i starten da de skulle spille opp bakfra.

Fremover på banen så blir det en litt annen rytme og tempo i spillet når Fagermo kjører med Sahraoui i stedet for Layouni som venstrekant. Eksplosiviteten og råskapen til Layouni ble erstattet med Sahrouis mer tålmodige spillestil der han gjerne vender innover drar på seg menn og prøver å spille noen fri.

Det siste lyktes han med etter ca 11 minutter da han chipet ballen over blokka til KBK og Kjartansson prøvde å vippe ballen over en utrusende McDermott. McDermott fikk en hånd på ballen og avverget forsøket.

Kjartansson ble godt pakket inn i 1. omgang. KBK lå kompakt, men kort avstand mellom leddene og hadde relativt god kontroll. Dønnum prøvde mye, men KBK hadde god kontroll på ham da han gikk innover og klarte å presse ham inn i små rom langsmed dødlinja om han prøvde å gå rundt.

Sånn sett var det som forventet at KBK scorer på sin ene skikkelige mulighet i 1. omgang. Gjertsen kom til dødlinja og spilte 45 inn i feltet. Der hadde Strand Nilsen rykket fra Adegugbe og scoret sikkert bak Klaesson.

2. omgang starter med at Vålerenga samler på cornere. Cornere de de ikke får noenting ut av. Deretter får KBK en corner. Den scorer de på. KBK har et element i sin dødball som totalt mangler i Vålerengas; bevegelse. Ulvestad scorer fordi han rykket fra og kom seg fri fra Näsberg. Vålerengas cornere var ufarlige fordi alle poles inn foran McDermott der KBK har mer hodestyrke enn oss.

Like etter kapper en bonde beina av Borchgrevink og vi får straffe. En viktig straffe. Mål vil gi laget tro på at de kan snu det. Bom vil gjøre veien betydelig lenger.

Denne referenten er klar over at det er vanskelig å ha noen rasjonell forklaring på hvorfor McDermot fikk lov av linjedommeren til å rykke ut fra strek og stå omtrent på straffemerke da skuddet fra Dønnum gikk. Men straffe er en så stor sjanse at den bør man sette uansett. Eller, sa jeg skudd? Det var upresist. Det totalt unyttige puffet Dønnum valgte å bruke da han skulle sette den viktige redusreringen. Fy faen. Det skal ikke være mulig. I en kamp Vålerenga selv er i ferd med å drepe med lavt balltempo, mange berøringer og lite bevegelse uten ball så velger Dønnum å prøve seg på en curlingstraffe. Da er det helt greit at han ikke får prøve på igjen – verken ved at straffen ble tatt på nytt eller fremtidige straffer i år. Hadde han fått ta den om igjen hadde han vel prøvd seg på saltostraffe og skutt ballen over tribunetaket eller noe.

Etter dette parkerer KBK naturlig nok bussen og det blir mer eller mindre spill mot et mål resten av kampen. Vi fortsetter å samle på cornere vi velger å ikke gjøre noe ut av. Vi fortsetter også å dikke mye med ballen, ha lite bevegelse rundt ball og være upresise i bortimot alt. KBK takker og bukker og synes det er riktig så trivelig å være på storbyferie.

Helt på slutten får selvsagt Vålerenge en utligning, Selvsagt fordi det var altfor lite tid til å gjøre noe etter målet. Verdt å merke seg er at målet ble til fordi Layouni valgte å satse på fart, en-touch, presisjon og kraft da han spilte Kjartansson igjennom. Hvem skulle trodd at det var mer effektivt enn det vi hadde drevet med i 92. min.

Denne kampen vant ikke KBK. Denne kampen tapte Vålerenga. Det er kamper som denne som viser at man ikke er stand til å endre et kampbilde som gjør en tvilende til om Vålerenga har utviklet seg noe som helst fra 2020.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...