Årsverste ble årsbeste og fotballfest

Tippeligaens dårligste forsvar lot Brann herje en hel omgang før Rekdal bytta ut hele laget og satte inn verdens 10 største actionhelter. En herlig opptur på tampen av en laber sesong Vålerenga – Brann 4-3 (1-3) Tippeligaen runde 23 – Ullevaal Stadion 15. sept – 10.642 betalte billetter Enkelte vil sikkert påstå at denne kampen hadde alt. … Fortsett å lese «Årsverste ble årsbeste og fotballfest»

Tippeligaens dårligste forsvar lot Brann herje en hel omgang før Rekdal bytta ut hele laget og satte inn verdens 10 største actionhelter. En herlig opptur på tampen av en laber sesong

Vålerenga – Brann 4-3 (1-3)
Tippeligaen runde 23 – Ullevaal Stadion 15. sept – 10.642 betalte billetter

Enkelte vil sikkert påstå at denne kampen hadde alt. Jeg er ikke en av dem. Skal en kamp inneholde alt innebærer det også et godt forsvarsspill, en trygg defensiv organisering uten dødpunkter. Her var det sjukehus i begge omganger. Diagnose: hjerneblødning, renneræv og happy ending. Den første omgangen med negativt fortegn og den andre omgangen med et herlig positivt fortegn.

Kampen starter jo bra. Allerede i de innledende minuttene kommer vi på en kontring langs venstrekanten. Thomassen legger et presist og hardt innlegg fra kant og Leciejewski foretar en god imitasjon av Mikko Kavén sitt forsøk på å foreta en Superman-redning mot Liverpool. I rommet ballen faller ned beiner Berre inn og han møter den perfekt med hodet og setter ballen midt i mål. 1-0 til Vålerenga over strilene og folk har ikke engang rukket å hilse på hverandre på tribunen. Dette blir grei skuring.

13 minutter senere ligger vi under 1-3. Totalt ydmyket etter at selv Erik Huseklepp hadde putta på oss var egentlig nok en kamp tapt grunnet et defensivt spill som ikke henger sammen. Midtbanen løper ikke, tar ikke rom, tar ikke mann, men gjør det ganske bra i hoftefeste.

Forsvaret rygger nesten inn i mål og Brann har til stadighet spillere stående alene på 8 meter. Spillere som står der våre forsvarsspillere skulle ha stått og som har kommet dit uten at midtbanen har tatt seg bryet verdt med å ta dem ut. Når vi da i tillegg klarerer som noen kløner, eller som dem sier i hockey: speller som om dem har kreft i ærma, og nesten ikke treffer på en eneste pasning så vet du at det blir en lang aften der du må lide deg gjennom et personlig mareritt.

Pause. Dette gylne kvarteret brukes til å forbanne NFF for å ikke tillate salg av absinth på norske arenaer. Har de ingen empati med oss vålerengasupportere som trenger å drikke for å glemme?

2. omgang starter slik den første stort sett artet seg. Store Brann.sjanser og et Vålerenga-spill som drar visse assosiasjoner til Tufte IL. Det så tidvis ut som om Moses hadde stått for den defensive terpinga siden forrige grusomme tap. Det var autobahn gjennom «forsvaret» vårt.

Men så…

Berre på landslaget og snart toppskårer i eliteserien
Berre på landslaget og snart toppskårer i eliteserien

…får vi inn Fitim Kastrati og Bojan Zajic og kampbildet snur. Bojans første spark på ballen er en corner som går gjennom alt og alle og finner Morten Berre på ca 30 cm hold. Berre tar ballen lekkert ned med høyre kne og skyter ballen resolutt inn i venstre kne som gjør at ballen nesten omfavner nøttene hans før den treffer ham i den steinharde Herculesbuken hans. Derfra bestemmer Berre at ballen bør berøre hans venstre nippel, ikke hardt, bare sånn passe, slik at det nesten gjør litt godt, før han styrer den i nettaket. 2-3 og ballartisteri av Berre!

Derfra og inn var det kun moro.

Vålerenga fester tidvis et dødelig grep på Brann og maler dem i stykker. De aner ikke hva som traff dem, og for å være ærlig: det vet ikke jeg heller. Det var som å slå på en bryter og det Vålerenga vi er vant til å se i år var mystisk byttet ut med verdens 10 største actionhelter. Nærmest som en forbedret versjon av The Expendables rullet de frem som stridsvogner og de tok ingen fanger. Her var de alle sammen: Arnold Schwarzenegger, Sylvester Stallone, John Wayne, Clint Eastwood, Morten Berre, Bruce Willis, Bruce Lee, Steve McQueen, Jason Statham og Chuck Norris. Og målene rant inn. Børven stusser et innlegg fra Boj….Beklager. Charles Bronson stusset et innlegg fra Jason Statham i mål og mens hele Ullevaal og spillerne går bananas for 3-3 så løper Dwayne Johnson og kjører Boston Crab på alle bergensere som er i nærheten. Charles Bronson putter også et mål til, men det er etter et så inn i hælvete bra forarbeid av Kastrati (kan’ke bruke actionheronavn på det forarbeidet. Fitim fortjener all ros han kan få). Kroppsfinta han tar for å komme seg fri til å slå legget er så frekt. Rein nytelse. Som den første pilsen man tar på en uteservering på en skyfri dag. Kan’ke bli bedre. Det er et glass og ramme øyeblikk.

Skal vi danse ?
Skal vi danse ?

Utover det så produserer vi masse. Det er halvsjanser og større sjanser og de kommer tett. Brann-benken prøver alt. De kaster innpå El Fakiri for å få rutine og ro. De endrer formasjon og kaster innpå Bård Finne for å få ungdommelig entusiasme. Intet funker og skurkene blir ofret på heltenes alter.

Jeg har en euforisk stemning i kroppen når dommeren blåser i fløyta og det hele er over. Snuoperasjonen er et faktum og vi kan ta med oss tre viktige poeng som gjør at vi holder hele det nedrykksspøkelset litt på avstand. Vanvittig deilig. Dette er en kamp jeg kommer til å huske til jeg dauer eller får alzheimer. Den er på samme hylle som da vi slo Godset 7-1 på Bislett i ’93, da vi slo Brann 0-4 i Bergen, da vi vant 1-4 i Stavanger i første semi i cupen i 97 osv.

Det er dessverre ikke så mange kamper der, men jeg er dypt takknemlig over at jeg fikk denne oppturen. Jeg trengte den etter en god del miserable Vålerengauker.

Men i all gledesrusen kan vi ikke glemme at det er mye som må forbedres. Slipper man inn 3 mål i hver kamp så blir det fort stygt. Det må jobbes med det defensive og det virker som om man må starte helt fra scratch. Nesten helt ned på nivået «dette er en ball…». Vi slipper inn så ufattelig mange mål på dødball fordi spillere som har en markeringsjobb ikke markerer, men heller står og ser på ballen. Forsvarsfireren er dynge og de får lite hjelp. De rygger inn i mål og løp fra midtbanen blir ikke plukket opp og vi gjør så altfor mange dårlige prestasjoner mann for mann. Dårlige klareringer, dårlige taktiske valg, dårlige pasninger, legger seg på feil side av motspiller o.l.

Takk skal dere ha for en lykkelig aften og lykke til videre med å gjøre slike prestasjoner som kampens siste 35 minutter til noe som nærmest kan fortone seg som dagligdags.

Spillerbørs Vålerenga

Vålerenga og Grindheim er tilbake
Vålerenga og Grindheim er tilbake

Gudmund Kongshavn – 5
Joseph Baffo – 3
André Muri – 5
Nicolai Høgh – for kort tid, heldigvis
Jan Lecjaks – 5
Diego Calvo – 5
Jan Gunnar Solli – 4
Christian Grindheim – 7 BB
Joachim Thomassen – 5
Torgeir Børven – 5
Morten Berre – 6
Innbyttere:
19’ Giancarlo González – 5
50’ Fitim Kastrati – 6
61’ Bojan Zajic – 6

 

Kampfakta

Mål:
1-0 Morten Berre 4′
1-1 Martin Pusic 9′ – assist: Jesus
1-2 Erik Huseklepp 10′
1-3 Kristoffer Barmen 17′
2-3 Morten Berre 61′
3-3 Torgeir Børven 74′
4-3 Torgeir Børven 84′

Gult kort til Berntsen for ikke å gi kort til Brann-keeper for uthaling av tida
Dommertrio: Espen Berntsen assistert av Kim André Johnsen og Harald Strand

Vålerenga 4-4-2: Gudmund Taksdal Kongshavn – Joseph Baffo, André Muri, Nicolai Høgh (Giancarlo González fra 19′), Jan Lecjaks – Diego Calvo (Fitim Kastrati fra 50′), Christian Grindheim, Jan Gunnar Solli ( Bojan Zajic fra 61′), Joachim Thomassen – Morten Berre, Torgeir Børven

Brann 4-2-3-1: Leciejewski – Sævarsson, Jonsson (Gjesdal fra 60′), Mojsov, Demir (El Fakiri fra 74′) – Sokolowski, Badji – Skaanes (Finne fra 86′), Barmen, Huseklepp – Pusic

En kommentar til «Årsverste ble årsbeste og fotballfest»

Legg igjen en kommentar