Vålerenga – Brann 1-0

Som i forrige runde mot Viking ble også denne kampen altfor spennende etterhvert. Vålerenga eide alt i lange perioder og skulle drept kampen da. I stedet ble vi sittende å bite negler. KAMPFAKTA Vålerenga – Brann 1-0 Tippeligaens 25.runde – Ullevaal Stadion 26.09.10 – 15.004 tilskuere. Mål: 1-0 33.min Shelton Vålerengas lagoppstilling: L. Hirschfeld. F. … Fortsett å lese «Vålerenga – Brann 1-0»

Som i forrige runde mot Viking ble også denne kampen altfor spennende etterhvert. Vålerenga eide alt i lange perioder og skulle drept kampen da. I stedet ble vi sittende å bite negler.

KAMPFAKTA

Vålerenga – Brann 1-0
Tippeligaens 25.runde – Ullevaal Stadion 26.09.10 – 15.004 tilskuere.

Mål: 1-0 33.min Shelton

Vålerengas lagoppstilling: L. Hirschfeld. F. Dos santos, A. Muri, S. Strandberg,A. Nordvik. K. Hæstad(kpt), H. Singh. M. Fellah, B.Zajic. (F. Ogude, 89.min) M. Berre, L. Shelton (B. Sæternes, 81.min).

Innbytterbenken: F. Larsen, F. Ogude, B. Sæternes, Mos, A. Heidar, K. Brix, A. Nouri.

Branns lagoppstilling: H. Opdal(kpt). F. Gump, C. Kalvenes, R. Austin(D. Nielsen, 90.min), H. El Fakiri, B. Holmvik, Keith Richards( Juninho, 84.min), C. Hansen(Diego, 79.min), J. Gunnar Solli, E. Huseklepp, E. Mjelde
Innbytterbenken: K. Udjus, G. Einarsson, D. Nilsen, Diego, Juninho

Gule kort:
Vålerenga: Bare snille gutter hos hjemmelaget.
Brann: H. El Fakiri 68.min, Juninho 90.min

Dommertrio:Roy Helge Olsen (Hoveddommer), Erik Ræstad, Odd A. Vangen,

KAMPINNTRYKK
Ny hjemmekamp, vi kan ta vår 7. strake hjemme og vår 5. strake seier. Brann kommer til Oslo etter å ha tapt mot Rosenborg i forrige runde (takk skal dere faen meg ha for hjelpen) og om bartene tar full pott så kan vel ikke vi være noe dårligere. Rosenborg spilte uavgjort 1-1 mot Godset rett før vår kamp skulle sparkes i gang så nå var det muligheter for korte innpå forspranget enda litt til.

1. omgang

Vålerenga åpner friskt med mye ballbesittelse, et par skudd og et par småsjanser her og der. Av det mest spennende kan det nevnes at Vålerenga fikk 3 cornere på rad fra rundt 6.min spilt hvorav 2 ender med gode sjanser – men altså ingen mål, kanskje sikkert likeså greit siden vi også slipper inn et tidlig mål om vi scorer et.

Etter rundt 10.minutter så dabber kampen litt av, det tidlige presset til Vålerenga forsvinner og Brann kommer med i kampen. Begge lag har ballen en god del og Brann holder seg til formelen som ga dem en 0-3 seier mot Tromsø for to uker siden – kontringer og flaks.

Men etter 25 minutter så var det dyktighet som ga Brann en gedigen sjanse. Kalvenes sentrer til Fakiri på midten som bare vender opp og sentret til Huseklepp som er på vei gjennom – bare Strandberg igjen nå, en tunnel senere er Huseklepp alene mot Hirschfeld men der hvor dyktigheten åpnet opp for en enorm sjanse var det udyktighet i avslutningsøyeblikket som gjorde at det fortsatt var 0-0. Bare for å gni det litt ekstra inn så blåste altså Huseklepp den ballen flere meter utenfor.

Nå er det Brann som skaper små og halvstore sjanser, Vålerenga spiller akkurat slik Brann vil og det fører til at Brann får mange muligheter til å kontre – men det er vel en grunn til at Brann ligger på 12.plass (En god ting kan aldri sies for ofte), de har ikke akkurat verdens beste presisjon.

32.minutter er spilt da Fellah spiller fri Shelton på Høyresiden og Brann er helt ute av balanse, noe som gir Shelton en kvart fotballbane å løpe på. Shelton skjærer inn ved hjørnet av 16-meteren før han drar av en spiller og skyter rett på Opdal. Vålerenga vinner ballen igjen og får etter hvert en corner.

Corneren blir slått mot første, Kalvenes klarerer ut i returrommet og der står Fellah og venter, han tar ned ballen og fyrer løs, ballen treffer Shelton og får styring rett i mål. 1-0 til Vålerenga litt mot spillets gang.

Resten av omgangen skjer det ganske lite, ligner litt på de første 10 hvor VIF har mye ball men klarer ikke skape de store tingene – mange bra tanker og ideer, men det er det å få det til også.

Jevnspilt førsteomgang der Brann stod for mange av “sjansene”, men det hjelper lite når man enten er i offside, ikke rekker fram til ballen eller rett og slett bommer med flere meter fra noen få meter – 1-0 til pause

2. omgang

Vålerenga starter friskt og vinner en corner med en gang, uten at det ble noen drastiske endringer i resultat av den grunn.
Vålerenga har mye ball i starten av omgangen og kommer til flere gode sjanser, de to beste hadde Berre som ved to anledninger kom igjennom mot Opdal fra litt skrå vinkel – en avslutning over og en i nettveggen

Det blir litt fram og tilbake nå, Vålerenga fortsetter å ha mye ball og Brann fortsetter med kontringene sine. Vålenga foretar et par bytter det siste kvarteret og med 10 min igjen kommer Bengt Sætrenes inn. Og det er var tydelig at han var spillesugen. Han gjorde seg spillbar og løp i rom, og jaktet ball. På et av disse løpene så ga han bånn gass og presset først midtstopperen til å spille tilbake til keeper og deretter keeper til å ta en Senterpartiet. Opdal fikk jo fnatt, ble stresset, fant ut at det ikke var så kult likevel å fake skade og klarerte rett i Sæternes. Mål ble det ikke, men den gamle mannen med fysikken Zevs misunner, og alle damer i Bergen savne, fikk trampeklapp for innsatsen. Deretter skjedde det ganske lite helt frem til det 88.minutt når Diego får ballen på 16-metersstreken og fyrer til via gresset og mot høyre hjørnet – Hirschfeld kaster seg etter den og gjør seg fortjent til alle de riksdalene han får utbetalt.

Dette er andre kampen vi prøver å ro i land en ettmålsseier. Vi lyktes mot Viking og vi lykkes mot Brann. Om det kan vi jo bare konkludere med at det er digg når dommer blåser av, men et sant lite helvete de siste minuttene.

Seks minutter senere blåser dommeren av og Vålerenga har tatt sin 7. strake hjemmeseier og tangerer med det klubbrekorden fra 1983.

Skjedde ikke så altfor mye i andre omgang, var noen sjanser begge veier men alt i alt så var det en 2.omgang jeg kommer til å huske mest for den bedritende kulden samt ekstreme nerver (som alltid når Vif kun leder med et mål)

Etter kampen

Ja, nok en tre-poenger, nok et møkkalag sendt hjem med “null poeng i bagasjen” og best av alt – Martin har skjønt at nå er det gullkamp. Neste uke møter vi RBK i bartebyen til det som kalles “seriefinalen” av alle de flinke menneskene på TV. Kanskje litt ivrig å kalle det “finale” når gullet fortsatt er et lite stykket unna selv med seier, men fy faen så mye nærmere det er også om vi skulle finne på å vinne.

Ellers så er det bare å ønske taperne fra Republikken Bergen god tur hjem.

Spillerbørs:

Vålerenga 4-2-1-3

Hirschfeld 6

dos Santos 6
Muri 5
Strandberg 6
Nordvik 6

Hæstad 6
Singh 6

Fellah 5

Zajic 5
Berre 6
Shelton 7 bb

Bengt 81 min. for kort tid.
Ogude 89 min: for kort tid

Legg igjen en kommentar