Jugend vs Proletar 1-0

Noen ganger er det skikkelig stas med en lillebror som tar etter deg i ett og alt. Andre ganger er det like gøy som vannblemmer på skamleppene. Denne gangen opplevde vi det siste fra sofaen, det får være grenser for hvor man tilbringer sommerferien. KAMPFAKTA Ålesund-Vålerenga 1-0 (0-0) Tippeligaens 18. runde – Color Line Stadion … Fortsett å lese «Jugend vs Proletar 1-0»

Noen ganger er det skikkelig stas med en lillebror som tar etter deg i ett og alt. Andre ganger er det like gøy som vannblemmer på skamleppene. Denne gangen opplevde vi det siste fra sofaen, det får være grenser for hvor man tilbringer sommerferien.

KAMPFAKTA

Ålesund-Vålerenga 1-0 (0-0)
Tippeligaens 18. runde – Color Line Stadion – 24. juli 2010

Tilskuere: 10.778 og ei tromme.

Dommertrio:
Dag Vidar Hafsås – en trønder som ikke liker høyt tempo i sommervarmen
Kjetil Fallstrøm Andersen – en hordalending med Tom Henning Øverbø som forbilde
Hans Christian Stormoen – bergenser. Fytti rakker’n

Mål:
1-0 Alexander Mathiesen – Oslokødden som ikke lenger elsker Vålerenga.

Vålerenga:
Hirschfeld – dos Santos (13 min Nouri) , Muri, Strandberg, Nordvik, Bojan, Singh, Berre (76 min Mos), Fellah, Shelton (65 min Sæternes), Moa

Klovnetrøyene:
Fisker, Fisker, Fisker, Fisker, Fisker, Vålerenga, Fisker, Vålerenga, Kødd, Fisker, Fisker

Kampen begynte forferdelig med avspark til Ålesund før Vålerenga festa grepet, styrte store deler av kampen og til slutt lot vålerengakopien vinne. Greit nok at vi synes synd på stakkarene fra havet, men vi trenger jo ikke være så jævla greie mot dem av den grunn?

Kampen
Ålesund sparker i gang kampen før Vålerenga tar over og Berre er farlig frempå allerede etter et par minutter. Med hodet litt for lavt treffer pasninga fra Bojan ryggen til Berre, og en åpenbar målsjanse ender som en lompe i klypene på den danske drengen.

Deretter forløper kampbildet som forventet, Vålerenga triller ball. Helst står tre mann og triller rundt en kar i oransje trøye som slites ut. På sin side spiller Ålesund ballen omtrent til midtbanen før de mæler til og ber en stille bønn om at de treffer skallen til Aarøy.

Å si noen av laga dominerer, vil være direkte løgn. Man er gode kompiser og lar hverandre spille ball litt annenhver gang. Noen halvhjerta avslutninger kan bevitnes, men det foruroligende er at Ålesund spiller seg til 5 cornere i første omgang.
Vålerenga får ingen.

Dermed går lagene til pause uten at noen verken overrasket eller imponerte.

2. omgang
Forventningene er skrudd opp i stua, Vålerenga skal etter utallige empiriske forsøk rævkjøre folk de siste 45 minuttene.
Igjen triller Vålerenga ball mens Ålesund mæler. Ganske så tidlig er både Moa og Shelton frempå uten å være fryktelig giftige, vi ser på dette som en forsmak på hva som skal komme.

Det som kommer er mål av Moa som blir annullert på grunn av håndballspill. Den er i grunn helt grei, verken benken, spillerne eller stua protesterer, selv om vi alle er enige i at dommeren er en idiot.
Noe må vel kunne passere?

Etter dette skjer det! Ingenting! I et forsøk på å heve presset setter Andresen innpå både Sæternes og Mos uten at noen av dem blir særlig synlig. Pasningsspillet til Vålerenga synes faktisk å bli enda dårligere utover i kampen enn det var i starten og følelsen av at Ålesund faktisk tar over styringa kommer snikende.

Når dommeren i tillegg overser en klar hands innenfor Ålesund sin 16-meter øker hatet mot ham, denne gangen oppleves det både saklig og berettiget.

Dermed så skjer det igjen ingenting. Ikke før Hirschfeld kløner litt i en duell med Aarøy og ballen havner i beina på kødden Mathisen som synes det er helt greit å putte ballen i mål, til tross for at vi er i kampens siste ordinære spillerminutt, til tross for at Mathisen dermed ydmyker tidligere lagkammerater og til tross for at sola skinner over Vålerenga denne vakre sommerdagen.

Tapet føles surt. Ikke helt bittert, men fryktelig surt.

Fristelsen om å skylde på dommeren, er det lett å falle for, tross alt er han en trønder som overså et klart straffespark til Vålerenga, allikevel kunne Vålerenga avgjort denne kampen helt på egenhånd om man var litt mer presise i pasningsspillet og enda litt hardere i jobbinga på midtbanen.

Tross alt har vi svært gode resultater den siste tiden, vi flyr høyt på tabellen og tap er på et eller annet tidspunkt nødt til å komme om man ikke er Rosenborg.

Godt tapet kom en dag man er isolert fra folk og vitner.

BØRS
Vålerenga 4-2-1-3

Hirschfeld 4

dos Santos 5
Muri 5
Strandberg 5
Nordvik 6

Zajic 6
Singh 5

Fellah 5

Berre 6 BB
Moa 6
Shelton 6

Nouri 6
Sæternes 5
Mos for liten tid.

Legg igjen en kommentar