Denne kampen inneholdt det aller meste en fotballkamp skal. Og når Vålerenga går av banen som seierherre med 4-3 etter et Tromsø selvmål i det 96. minuttet kan kvelden faktisk ikke bli bedre.
Ullevaal Stadion, 9.08.2009 16.00
Kvartfinale NM i fotball, 4873 tilskuere
Vålerenga 4 ( 1) – Tromsø IL 3 ( 3)
Mål:
0-1 Sigurd Rushfeldt 8
1-1 Bengt Sæternes 21
1-2 Morten Moldskred 24
1-3 Morten Moldskred 38
2-3 Kristoffer Hæstad 74
3-3 Bengt Sæternes 85
4-3 Miika Koppinen 90 (selvmål)
2 gule kort = rødt , Tromsø:
Hans Åge Yndestad 35
Hans Åge Yndestad 45
Vålerenga: Troy Perkins – Amin Nouri,Andreas Nordvik,Jarl André Storbæk, Kristian Brix – Harmeet Singh (Mohammed Fellah 57),Kristoffer Hæstad, Martin Andresen (Bojan Zajic 42) – Morten Berre, Bengt Sætenes,Mohammed Abdellaoue
Tromsø IL: S. Romovic – T. Høgli, T. Reginiussen, M. Koppinen, K. Larsen – Lars Ivar Strand (Helge Haugen 69), T. Knarvik, R. Jenssen, J. Lindepere (Hans Åge Yndestad 33) – M. Moldskred, Sigurd Rushfeldt (Martin Knudsen 46)
Hoveddommer: Kjetil Sælen, Arna-Bjørnar
Tross uventet seier og godt spill borte mot PAOK på torsdag, var det ikke mange som fant veien til kvartfinalen mot Tromsø på Ullevaal. Det var en stor feilvurdering, for denne kampen inneholdt det aller meste en fotballkamp skal. Og når Vålerenga går av banen som seierherre med 4-3 etter et Tromsø selvmål i det 96. minuttet kan kvelden faktisk ikke bli bedre.
Vi var mange kynikere på Øvre Bendit søndag ettermiddag. Javel, vi har slått grekerene i løvens hule, men Tromsø har greid det tilsvarende i Kroatia, til og med gått videre, og det med nydelig kontringsfoball. Med tanke på nok en nykomponert forsvarsfirer hos Vålerenga, hvor snittalderen knapt er 20 år, så det med andre ord stygt ut uansett hvor bra vi eventuelt kom til å spille på topp.
Og vi kynikere kunne nikke oppgitt, med megetsigende blikk, til hverandre etter både 0-1 og 1-2: var det ikke det vi sa til hverandre før kampen?
0-1 kommer etter at Tromsøbacken Tom Høgli passerer både Kristian Brix og deretter Andreas Nordvik som om de var saltstøtter og finner seg i perfekt posisjon nede ved dødlinja med lite press og med god utsikt på feltet. Da er det liksom lite resten av forsvaret kan gjøre for å hindre en god og bevegelig Sigurd Rushfeldt i å finne det rommet han trenger for å motta ballen og sette den i må.
Men det var også tydelig at Vålerenga hadde noe på gang, for det var Vålerenga som styrte spillet og hadde skapt alle farlighetene fram til Tromsøs ledermål. Det fortsatte Vålerenga med etter kalddusjen også, og fikk fortjent utligning når en av dagen store menn, Bengt Sæternes, er våken og styrer Moas skuddforsøk i mål.
Knapt har vi senket armene før katastrofen er over oss igjen. Amin Nouri klarerer et ufarlig innlegg rett i Morten Moldkskred og ballen spretter selvsagt i mål.
Etter dette fortsetter Vålerenga presset, med enkelte gode sjanser, men Moa har ikke dagen og vi lurer på om det kommer til å være en av de dagene. Ser slik ut, for etter en Vålerengacorner – forøvrig slått høyt og idiotisk slik at den bruker ca. en halvtime på å nå hodet til Sæternes – klarerer Tromsø til dagens peneste kontringsangrep, der Morten Moldskred får æren av å sette tredje Tromsømålet bak en sjanseløs Perkins. Fy f%&n.
Like etter går Martin Andresen av banen med strekk. Og noen minutter etter, like før pause, får Hans Åge Yndestad sitt andre gule for dagen – 10 minutter bruke han alstå på å bli utvist.
Per Høgmo tok tydeligvis denne utvisningen svært hardt, og mistet nok hodet, for han valgte å ta Sigurd Rushfeldt av banen for å sikre med en ny defensiv spiller. Mao så blir Tromsøs kontringsevne svekket, samtidig som laget bruker muligheten til å bytte, men greier de å låse av og drepe kampen?
Nei. Det gjør de ikke. Det er helt tydelig at Vålerenga er i støtet, anført av en meget tent Bojan Zajic og etterhvert av Kristoffer Hæstad, Bengt Sæternes og Morten Berre. Tromsø blir presset langt ned på egen banehalvdel og har store problemer med å avverge de mange gode Vålerengainnleggene.
At Tromsø ikke lenger er interessert i å spille fotball blir ekstra tydelig når Ramovic med ballen i fast grep hopper inn i Bojan Zajic for deretter å legge seg ned og spille skadet. Jeg hadde ikke trodd det om jeg ikke hadde sett det, eller for å si det med en eldre herre overhørt på vei ut av stadion – At voksne menn kan oppføre seg på den måten! Dette blir fulgt opp av at Lars Iver Strand bruker 12-13 minutter for å gå av banen ved bytte.
Slik oppførsel bør og skal straffe seg. Og det gjør det her: Endelig slår Vålerenga en god corner og Kristoffer Hæstad er på lengste stolpe med hodet og setter inn 2-3. Nå er det kamp!
Seks minutter og flere gode Vålerengasjanser senere skaller Kristian Brix og Martin Knudsen. Knudsen bæres etterhvert av banen mens Brix kommer seg. Det veldig få har fått med seg er at dommeren tydeligvis har blåst frispark til Tromsø i forbindelse med situasjonen. Vi på tribunen trodde det var dropp, det samme gjorde Vålerengaspillerene, ikke minst på grunn av måten dommer Sælen gir ballen til Moldskred. Jeg var sikker på at han ville sparke den til Perkins… nei, Moldskred stormer mot mål og er alene med Perkins som han runder, skuddet er på mål, men i mål står Kristoffer Hæstad som såvidt får avverget. Returen blåses utenfor. Til pass!
Herfra og ut er det kun Vålerenga (dvs nesten). Først så utligner Bengt Sæternes etter innlegg fra Storbæk, så stadige sjanser fra kant der Morten Berre etterhvert får såpass selvtillit at han passerer både to og tre i slengen. Vålerenga får en fortjent straffe i det 90. som Moa brenner. Så kommer en utrolig Tromsøsjanse med skudd fra 25 meter som Troy såvidt får dyttet i tverrliggeren og ut – matchvinnede redning det der – før Vålerengapresset er tilbake for fullt. Og Morten Berres mange raid på høyresiden gir endelig uttelling: han passerer to mann og på tross av at det ikke finnes all verdens Vålerengaspisser i boksen legger han hardt inn. Det er alltid lurt, for eksempel i denne kampen, der Mika Koppinen ender med å styre innlegget i eget mål.
Så utrolig deilig!