Tromsø – Vålerenga 2-0

Det ble ikke noen poeng i Tromsø, men det ble en kamp som gjorde meg stolt av å være Vålerenga. Samtidig en kamp som laget stygge sår i håpene om videre resultater denne sesongen. Alfheim Stadion, 13.07.2009 19.00 Tippeligaen 18. runde, 5456 tilskuere Tromsø 2 ( 1) – Vålerenga 0 ( 0) Mål: 1-0 Tommy … Fortsett å lese «Tromsø – Vålerenga 2-0»

Det ble ikke noen poeng i Tromsø, men det ble en kamp som gjorde meg stolt av å være Vålerenga. Samtidig en kamp som laget stygge sår i håpene om videre resultater denne sesongen.

Alfheim Stadion, 13.07.2009 19.00
Tippeligaen 18. runde, 5456 tilskuere

Tromsø 2 ( 1) – Vålerenga 0 ( 0)

Mål:
1-0 Tommy Knarvik (34)
2-0 Sigurd Rushfeldt (88)

Vålerenga: Øyvind Bolthof – Amin Nouri, Erik Hagen, André Muri (Juan Fuenmayor inn 73), Jarl André Storbæk – Kristofer Hæstad (Mohammed Fellah inn 70), Martin Andresen, Harmeet Singh – Morten Berre (Mostafa Abdellaoue inn 59), Mohammed Abdellaoue, Bengt Sæternes

Tromsø: Sead Ramovic (Marcus Sahlman inn 45) – Tom Høgli, Tore Reginiussen, Douglas Sequeira, Kevin Larsen – Lars Iver Strand, Tommy Knarvik (Helge Haugen inn 82), Ruben Yttergård Jenssen, Joel Lindpere (Hans Åge Yndestad inn 72) – Morten Moldskred, Sigurd Rushfeldt

Hoveddommer: Kristoffer Helgerud, Lier
Assistentdommere: Frank Andås, Gjøvik-Lyn og Øystein Havig, Sørvikmark

——————————————————————————–

Det ble ikke noen poeng i Tromsø, men det ble en kamp som gjorde meg stolt av å være Vålerenga. Samtidig en kamp som laget stygge sår i håpene om videre resultater denne sesongen.

Et helvetes tap jeg kan tåle

Det starter med en nesten komisk kamp der man spiller fra 16-meter til 16-meter. Vålerenga presser og har gode sjanser, så kontrer Tromsø og truer oss. Og så er det oss. Vålerenga var farlige, det var jaggu Tromsø og.

Men etter hvert tar torsketemmera kontroll over omgangen. Knarvik klinker til fra distanse, og som i fjor går kula i kassa. Skuddet var høyt, men ikke så godt plassert. Bolthof var i nærheten. Keepertabbe? Nei, syns ikke det. Skuddet var hardt òg.

Derfra og ut omgangen var vi rysta og hang på reipa som en punchdrunk bokser. Klaringer på streken og panisk klarering preget oss, forsøk på kontringer resulterte bare i at Tromsø vant ballen og slo kontra igjen.Men heldigvis holder det skranglete Fort Vålerenga stand ut omgangen.
Lomberto og Martin tar en god prat i garderoben og da gutta kommer ut til andreomgang er det vi som er tilbake i førersetet. Angrepene rulles opp og Vålerenga er helt over Tromsø.

Men da jeg ser i hvert fall ett poeng nærme seg, skjer det en katastrofe og en mindre krise. Katastrofen er da Muri kommer ned fra en luftduell og lander forkjært på beinet. Han er ferdig med kampen og dessverre lenge med et leggbein som er ute av ledd (au!).

Krisen skjer da Moa blir liggende etter en duell. Den går over da han reiser seg opp igjen. Men effekten er der. Moa har tatt en smell og blir ikke det samme senere i kampen, og verre enn det: avbruddet etter de to skadene har gjort at vi mister initiativet og trykket.
Vi klarer noen flere sjanser, men Vålerenga er svekket. I det 88.minutt. Rushfeldt header et innlegg i mål. Kampen er kjørt, selv om vi prøver litt til.

Man kan egentlig velge hvordan man skal se på kamper. Akkurat som man vil. For min del er jeg temmelig lei av hvor mye folk i og rundt Vålerenga har syti de siste årene. Så jeg gidder ikke å hisse meg opp over dette tapet, jeg overlater det til andre.

Jeg er ikke happy for tapet, men jeg velger å se det slik: Noen kamper må vi tape i løpet av sesongen, vi kan ikke vinne alle. Denne var en jeg kan tåle å tape. Det er lissom dem på hjemmebane. Og Vålerengas spillere gjorde ikke en svak jobb, totalt sett. TIL var sterke i første omgang, mens vi var sterke i mesteparten av andre omgang og deler av første. Amin gjorde mye bra, Muri var solid. Og for meg var det digg å se Panzer i ganske brukbar form. Taklingene traff igjen og han var med på raid fremover og skapte ubalanse hos hjemmelaget.

Jo da, gutta hadde sine misser, men alt i alt var det mye god innsats, og til dels gode kombinasjoner. Jeg kan leve med dette, jeg kan ikke leve med spillere som ikke gjør sitt.

Det som var det kjipe i dag var nettopp skaden på vår beste defensive spiller, kaptein Muri. I følge klubbens sider ute en måned om det ikke er alvorlig. Mer om det er alvorlig. Vi ønsker deg god bedring, Andre. Utrolig synd å se dette skje nå når du viser dine beste takter noensinne.
Og med Perkins sitt fravær er Vålerengas forsvar sterkt svekket, et forsvar som i utgangspunktet har hatt sine problemer. De neste kampene blir ikke lette for oss. Jeg håper Panzer tar nye steg fremover og at Martin og co klarer å komponere en defensiv firer som funker nogenlunde, uansett om det er Storbæk som stopper eller Strandberg inn.

Takk for en anstendig innsats i dag, gutter. Nå ser vi fremover og ser hvordan Vålerenga faktisk kan løse de kommende utfordringene. Kanskje behovene utløser noen kreative og spennende løsninger?

PS, Vålerenga. Burde kanskje bytte ut banneret med Muri i forhold til Odd-kampen?

Legg igjen en kommentar