Ålesund – Vålerenga 3-2

Vålerenga rejects ødela kvelden, men verst av alt var at Vålerenga ikke tok bedre tak etter pause. Vi trodde ærlig talt at dette skulle gå glatt selv på stillingen 1-3 Color Line Stadion, 5.07.2009 20.00 Tippeligaen 17. runde, 10630 tilskuere Ålesund 3 ( 3) – Vålerenga 2 ( 1) Mål: 1-0 Mathisen (4) 2-0 Arneng … Fortsett å lese «Ålesund – Vålerenga 3-2»

Vålerenga rejects ødela kvelden, men verst av alt var at Vålerenga ikke tok bedre tak etter pause. Vi trodde ærlig talt at dette skulle gå glatt selv på stillingen 1-3

Color Line Stadion, 5.07.2009 20.00
Tippeligaen 17. runde, 10630 tilskuere

Ålesund 3 ( 3) – Vålerenga 2 ( 1)

Mål:
1-0 Mathisen (4)
2-0 Arneng (23)
2-1 Muri (32)
3-1 Mathisen (40)
3-2 Fellah (90)

Gult kort AaFK: Arnefjord (49)
Gult kort VIF: Hagen (62)

Vålerenga: Øyvind Bolthof – Jarl André Storbæk, André Muri, Erik Hagen (Fuenmayor 81), Amin Nouri – Harmeet Singh (Fella 60), Martin Andresen, Kristofer Hæstad – Bengt Sæternes, Moa (Bojan 58), Morten Berre

Ålesund: Anders Lindegaard ,Ville Jalasto, Amund Skiri, Daniel Arnefjord, Jonathan Parr, Petter Orry Larsen, Johan Arneng, Khari Stephenson, Alexander Mathisen, Fredrik Carlsen, Tor Hogne Aarøy

Hoveddommer: Dag Vidar Hafsås

——————————————————————————–

Vålerenga rejects ødela kvelden, men verst av alt var at Vålerenga ikke tok bedre tak etter pause. Vi trodde ærlig talt at dette skulle gå glatt selv på stillingen 1-3

Sånn kan det gå – og sånn gikk det

Ålesund er en flott by. Veiene dit er ikke så mange som til Rom, men de er finere. På tampen av tropeuka valgte jeg derfor å prikke inn noen turistblinker før reisens slutt i Jugendbyen der trepoenger’n var udiskutabel: Tindevegen, Sognefjell, Geiranger og Trollstigen var aperitiffen, alt sausa inn med sol og varme og skyhøye forventninger, men så kom dessverre hovedretten.

Vi hadde knapt fått reist oss før det gikk på raua. Vålerenga åpna med å eie kampen, og fortsatte med det selv etter kalddusjen. Klikk-klakk. Leikent og greit, og plutselig var det to i sekken. Liksom ikke til å tru, så hele forestillinga begynte å likne på noe troverdig da Muri stanga inn reduseringa.
Dette går vegen!

Pang!

Og det sto 3-1. Alex to og Johan én. Dem viste hva dem var lagd av. Nettopp: Vålerenga.

Mye surmuling i Vålerengasvingen i pausen. Mest for at det var slutt på grillpølsene og for at vi måtte ta til takke med oppsnitta kjøttpølser som trilla ut av pølsebrøda som var designa for wiener, men også fordi det var så jævla enkelt å få baklengs. Javel, vi hadde venta oss det verste og håpa på det beste fra Bolten, og stort sett dreide praten ved pissoaret seg om katastrofekeeper og faen i hælvete. Verken jeg eller Rekdal er dønn enige. Det eneste jeg er enig i er at dassen skal brukes til å tømme seg.

Ålreit. Bolthof på liten bærtur på den første, men ikke så mye at vi kunne ane at vi skulle fylle bøtter og spann i løpet av omgangen. Johan Arnengs blink kunne vel en heldigere back ha forhindra, og den andre til Alex var et passe flaksete skudd etter noe uforskyldt flipperspill. Hagen kunne ha redda på streken, men gjorde det ikke. Det han derimot gjorde en omgang seinere var å prate på seg gult. Panzer ble takla med strake bein og knotta først, men i stedet for frispark til Vålerenga og gult til Aafk, fikk Aafk fortsette med ballen. Panzer sa i fra litt i overkant voldsomt etter å ha løpt opp i trynet på dommeren. Det er nærmest å bestille gult kort fra kampens noe uryddige og svake dommer.

Litt seinere dømmer dommeren straffe mot Panzer, trolig for holding. Av reprisen fremgår det at Årøy legger seg mot kroppen til Panzer og deretter detter i bakken, en straffe av det oppkonsturerte og virkelig billige slaget. Med gult kort allerede holder Panzer klokelig kjeft og slipper reprise på det røde kortet fra kampen mot Odd. Bolten redda straffen, om noen skulle ha glemt det.

Selv glemte jeg at Fellah klinka inn et supermål via venstrestanga på overtid, og ringte slukøret hjem om at vi hadde tapt 3-1.

Alt i alt: En kamp hvor det meste går i mot oss i en kamp vi fører stort sett hele tida. Vi slapp inn måla i første, men tapte kampen i andre omgang. Borte var oppfinnsomheten fra første omgang, bortsett fra de siste fem minuttene av kampen, men da var det for seint. Ålesund, derimot, viste guts ved ikke å legge seg i forsvar etter pause, de hadde faktisk flere kvalifiserte sjanser enn oss, bortsett fra de nevnte siste fem.

Jeg klarer ikke å finne syndebukker. Det eneste jeg klarer er å si at dette var synd. Kampen om gullet var slutt forrige runde. Nå røyk sølvet. Eller gjorde det det?

BØRS:

Bolthof: 2
Storbæk: 2
Hagen: 2
Muri: 3
Nouri: 2
Singh: 3
Andresen: 4 BB
Hæstad: 3
Berre: 4
Sæternes: 3
Moa: 3

Innbyttere:

Bojan: 3
Fellah: 4
Fuenmayor: For kort tid

Legg igjen en kommentar