Tromsø – Vålerenga 0-2 e.e.o

Tromsø – Vålerenga 0-2 e.e.o

I dag spretter vi to Joikabokser til middag for å feire en fortjent arbeidsseier. Blant de femti Vålerenga-tilhengerne på tribunen var det ingen som hadde noe å skrive hjem om, for våre faste referenter prioriterte Iron Maiden på Valle. Vi nøyer oss med inntrykkene fra TV-kroken.

Tromsø – Vålerenga 0-2 e.e.o
24.07.2008 – Alfheim Stadion, Tromsø
NM – Cup 4. runde
Ca 2500 tilskuere

Vålerenga: Troy Perkins, Jarl André Storbæk, André Muri, Kjetil Wæhler (Daniel Fredheim Holm fra 37.), Freddy dos Santos, Lars Iver Strand (Morten Berre fra 58.), Kristofer Hæsta, Martin Andresen, Allan Jepsen (Bojan Zajic fra 83.), Moa Abdellaoue, Bengt Sæternes

Tromsø: Ramovic (Stamatopoulos fra 39.) – Høgli, Reginiussen, Koppinen, Yndestad – Knarvik (Lindpere fra 46.), Sequeira, Haugen, Yttergård Jenssen (Risholt fra 86.) – Moldskred, Rushfeldt.

Mål:
0-1 Bojan Zajic 97
0-2 Moa Abdellaoue 118

Gule kort: Sequeira 22, Kristofer Hæstad 27, Bengt Sæternes 51, Martin Andresen 89, Bojan Zajic 120+1

Hoveddommer: Roy Helge Olsen

I dag spretter vi to Joikabokser til middag for å feire en fortjent arbeidsseier. Blant de femti Vålerenga-tilhengerne på tribunen var det ingen som hadde noe å skrive hjem om, for våre faste referenter prioriterte Iron Maiden på Valle. Vi nøyer oss med inntrykkene fra TV-kroken.

Cup engasjerer ikke folk så veldig før det er finale, og takk for det. Det betydde god plass på Alfheim, så god at våte tilskuere ble tilbudt ledig plass under tak. En liten, tørrlagt Klan fikk i overmål god TV-dekning, aldri har vi sett så mange kjente fjes så lenge om gangen på TV-ruta. Selv om det altså bare var rundt femti av dem. Bare? Egentlig imponerende til å være hverdagskamp på Nordpolen.

Hva er det som er galt med Alfheim? Jeg tenker på det stygge kunstgresset. I går så det i tillegg veldig langt ut. Skulle det vært klippet? Det er det kunstigste kunstgresset i landet. Fra sofakroken så det ut som om underlaget bremsa og lugga og ødela brorparten av forsøkene på godt og raskt spill langs bakken, noe som visstnok skal være fordelen med kunst- kontra naturlig gress.

TV2-kommentatoren fant ingen store høydepunkter i første omgang, bortsett fra Moas skudd i stolpen. Han oppsummerte omgangen slik:

– Jevnt, det virket som om de bare følte på hverandre.

Han så kanskje mere enn meg i sofaen, men om han har rett og at det var denne følinga som førte til to lyskeskader, da tror jeg at jeg vil finne meg en ny sport. Uansett: Tromsøs keeper måtte forlate banen med lyskestrekk kort etter at Wæhler ga opp på grunn av det samme. Det er vanlig å skylde på kunstgresset når skader florerer. Og i går syns jeg det virket rettferdig å anklage underlaget. Jeg burde sikkert vaske skjermen før jeg uttaler meg, eller sjekke digitalboksen, for det var absolutt ingen troverdige personer fra TIL eller VIF som antydet noe som helst galt om kunstgresset. Sånt liker jeg. Vålerenga har holdt seg langt unna hylekoret som ikke tåler kunst. Vålerenga har rett og slett lært seg å mestre begge deler. (Nei, jeg mente ikke forrige kamp Molde, der var det naturlig grunn!)

Med Kjetil Wæhler ute trakk Bengt Sæternes ned som midtstopper. Litt småklabb og babb, men det fugerte bra nok. Tankene går til Ronny Johnsen. Han starta også karrieren som hurtig spiss. Daniel kom inn, og de to neste byttene var også «offensive»: Morten Berre for Lars Iver Strand, og Bojan inn for Allan Jepsen mot slutten av andre. Bojan tok nesten en «Freddy», og var nær ved å gi Vålerengaledelse med en gang han kom innpå. Midtveis i første ekstraomgang satt’n. Berre sendte en løpeball fram i venstre bakrom, Jarl André på langt, diagonalt løp og en perfekt skrå pasning inn til Bojan som klina’n i mål. Et par minutter før slutten på siste ekstraomgang venta jeg meg at Bojan skulle skåre sitt andre for kvelden: Moa framover aleine mot keeper fra høyre, og vi veit hvor ofte sånt køddes til. Jeg så derfor pasning til dønn fri Bojan på den andre siden, men Moa klinka til med en velplassert markkryper mot lengste stolpe. Akkurat den har jeg liksom sett før, nesten blåkopi av skuddet som ga Moa-mål i Molde.

Andre ordinære omgang ble spillemessig bedre enn første, med et visst TIL-overtak i starten. Det jevna seg ut, og Vålerenga nærmest seier i sluttminuttene. I ekstraomgangene ville VIF mest, men Tromsø var farlig nær utlikning flere ganger. Men å kjøre alt opp offensivt gir som regel et digert, tomt bakrom. Moa fant veien dit, og saken var om ikke biff, så ihvertfal reinsdyrkaker. Klart for en Joik, Kvarten i boks.

En fortjent seier i en etterhvert spennende, men sjansefattig kamp. Ble Tromsø snytt for straffe? Vel hadde Hæstad venstrearmen i såkalt «unaturlig» stilling ut fra kroppen da ballen spratt fra brøstkassa hans og tøtsja overarmen, men han var i fall bakover, så armstillingen var naturlig for å holde balansen når vådeskuddet eller innlegget fra en TIL-spiller traff Hæstad.

Seieren var først og fremst resultat av god jobbing fra Vålerenga gjennom hele kampen, men vi sitter igjen med et klart inntrykk av at dette kunne gått gæernt om Morten Moldskred hadde hatt dagen. Det hadde han definitivt ikke i går. La oss håpe han heller ikke finner igjen skuddfoten sin i revansjeoppgjøret kommende mandag.

Takk for innsatsen, gutta. Dere kan når dere vil. Vi ser fram til en skikkelig Kvartfestival.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...