Vålerenga – Sandefjord 4-1 (3-1)

Tippeligaen 12. runde – Ullevaal Stadion 2.07.2006 – 8457 tilskuere Enga er tilbake, Enga er tilbake… Hvem skulle trodd at i en periode hvor VM-fotballen står sentralt så ble den beste kampen så langt i sommer spilt på Ullevaal Stadion. Ikke bare det, men det var faktisk Vålerenga som sto for festfotballen. For i kampen … Fortsett å lese «Vålerenga – Sandefjord 4-1 (3-1)»

Tippeligaen 12. runde – Ullevaal Stadion 2.07.2006 – 8457 tilskuere

Enga er tilbake, Enga er tilbake…

Hvem skulle trodd at i en periode hvor VM-fotballen står sentralt så ble den beste kampen så langt i sommer spilt på Ullevaal Stadion. Ikke bare det, men det var faktisk Vålerenga som sto for festfotballen. For i kampen mot Sandefjord levnet laget ingen tvil om hvem som var sjefer i by’n, konger på haugen, fus i alt. Vi herja, vi flikka, vi løp, vi svetta og til tider briljerte vi faktisk. Og ja, jeg snakker fortsatt om Vålerenga.

Dårlig start = Bra start
Vålerenga kunne ikke starta kampen verre da Kjetil Wæhler klarte å skade seg under oppvarminga til kampen. Men ulykke ble snudd til lykke da erstatter Ronny Johnsen var den første som klarte å sette ballen i mål. Arnar Førsund, som er utleid til Sandefjord fra Vålerenga, lagde et frispark noen meter skrått ut fra hjørnet på 16-meteren. Alle Jepsen skrur ballen nydelig inn foran mål der Johnsen kaster seg fram og tupper ballen i mål. 1-0, og
det var bare spilt seks minutter.

Nevnte Førsund burde strengt tatt blitt utvist etter kvarteret. Flo kom seg forbi, og med bare Sandefjords keeper foran seg ble han lagt ned i bakken av Førsund. Dommer Ditlefsen ga Vålerenga frispark, men utrolig nok beholdt han kortene i lomma.

Men Vålerenga gir seg ikke på 1-0. Spillerne kjemper om hver eneste ball. De går i dueller, de utfordrer en mot en (og lykkes), og ikke minst var de særdeles ivrige i å komme i angrep. Sandefjords forsvar, ledet av Fredrik Kjølner, så mer og mer svimle ut der de til stadighet ble fraløpt.

Magisk
Det var også iveren i å komme seg fort i angrep som førte til Vålerengas neste mål. Vi vant ballen på 25 meter foran eget mål, sendte den raskt oppover. Freddy dos Santos fant etter hvert Daniel Fredheim Holm som gikk på løp bak Sandefjord-forsvaret. Lillebror skjøt i steget fra noe skrå vinkel, men ballen gikk knallhardt på innsiden av nærmeste stolpe og i nettmaskene. Nydelig scoring. Nydelig angrep. Nydelig!

Da var 25 minutter spilt av kampen. Tre minutter senere kom mål nummer tre. Thomas Holm grisetakler en Sandefjord-spiller, Ditlefsen lar ballen gå og Christian Grindheim finner Toré Andre Flo med en nydelig stikkball. Kjølner er mer opptatt med å vinke på linjemannen, Espen Bugge Pettersen i Sandefjords mål forsøkte å vinke på offside selv, men Flo lot seg ikke lure og satte ballen kontrollert i mål. 3-0.

Vålerenga fortsatte presset uten å skape de største målsjansene, og omgangen ebbet etter hvert ut med en komfortabel 3-0-ledelse.

Gjesp!

Vålerenga var så suverene i første omgang at de ikke orket like mye i andre omgang. Og det var det strengt tatt ingen grunn til heller. Sandefjord klarte absolutt ingenting, og ble eid av Vålerenga. Vi gikk stadig vekk på løp, vi ville spille offensivt, men enkelte spillere ble merkbart mer slitne.

Vi må faktisk spole fram til det 75. minutt før vi får en skikkelig Vålerenga-sjanse, men den gikk da også i mål. Jarl André Storbæk klinte til fra 20 meter, Bygge Pettersen må gi retur og den setter Morten Berre enkelt inn. Samme mann burde økt ledelsen to minutter senere da han ble spilt fri helt alene med keeper. Men han fikk nesten for god tid og sendte skuddet himmelhøyt over. Fire minutter før slutt kombinerte Gashi og dos Santos nydelig sammen, men sistnevnte traff utsida på stanga med sitt skuddforsøk. Minuttet senere reduserte Samuel Isaksen til 1-4 uten at det betydde noe som helst. Kampen endte med en 4-1-seier til Vålerenga – den største hjemmeseieren siden Molde ble slått med samme sifre i september 2004. Kan vi håpe på en ny høstsesong som den vi hadde den gang?

Meget bra
Selv om andreomgangen til tider var veldig rolig og avslappende (så avslappende at man til og med ble frista til å teste ut setet man har stått foran i noen år nå), var det særdeles motiverende å se forvandlingen til Vålerenga-spillerne. De virkelig VILLE vinne denne kampen, og klarte det også – med stil! Den offensive delen som vi har etterlyst lenge var på plass. Innsatsviljen og taklingsstyrken var det ingenting å si på. Løpene gikk dit de skulle og ballen fulgte etter. Sandefjord ble gjort om til statister i en kamp som forhåpentligvis markerte
vendepunktet for årets sesong.

For med tre poeng i denne kampen avanserte Vålerenga til 5. plass på tabellen, og selv om det fortsatt er ni poeng opp til serieleder Brann, viste vi at vi kan når vi vil. En ting er i alle fall sikkert: Spiller vi sånn som vi gjorde i førsteomgangen i resten av sesongen blir det både seriegull og mesterliga på oss. Så er spørsmålet om spillerne vil dette…

Spillerbørs:
Arason 6
Jepsen 7
Johnsen 7
Hovi 6
Storbæk 6
Berre 6
Holm 7
Grindheim 7
Dos Santos 6
Fredheim Holm 8 BB
Flo 7

Innbyttere:
Muri 5
Gashi

Legg igjen en kommentar