Brann – Vålerenga  3-1  (1-0)

Brann – Vålerenga 3-1 (1-0)

Tippeligaen 4.runde – Brann Stadion 30.04.2006 – 16.170 tilskuere

Kan vi kalle det en krise nå? Vålerenga står med to poeng på fire kamper. Vålerenga står med to mål på fire kamper. Vålerenga virker udugelige i hele det offensive spillet. Men hva gjør vi? Ikke en dritt naturligvis!

Vålerenga har vært gode til én eneste forpult ting siden vi slo Fredrikstad 4-0 på bortebane i september i fjor, og det er bortforklaringer. Vi er vel snart verdensmestere i bortforklaringer. Vi forsøker å overbevise verden om at vi faktisk er et godt lag. Vi biter tennene sammen og sier til kollegaen at vi har hatt stang ut. Og at det er derfor vi sier vi er et topplag som er inne i en litt trøblete periode.

La meg være den første til å annonsere at Vålerenga 2006 er et bunnlag.

Vålerenga 2006 får meg til å tro at sesongene 2004 og 2005 var unntakene som bekrefter regelen: Vålerenga ER er virkelig et bunnlag. I kampen mot Brann i Bergen dagen før arbeidernes dag viste Vålerenga seg så langt unna arbeidere som det overhodet er mulig å komme. Stikkordene for kampen kan oppsummeres slik:

* Blir stressa uten at vi engang er pressa
* For liten fart fremover
* For liten fart hjemover
* For upresise pasninger
* For feige!

Med disse fem punktene sier det seg selv at Vålerenga ikke kan være et topplag. Vi får ballen på egen halvdel, men klarer ikke levere den fra oss til en mann med samme drakt som oss. Hvis man ikke tenker på han som står på tribunen bak mål vel og merke…

Etter å ha sett den overdrevne graden av feilpasninger i første omgang begynte jeg å telle antall trekk vi klarte fra dommeren blåste i gang andre omgang. To ganger på de første ti minuttene klarte vi to trekk eller mer. To ganger! Er det rart vi ikke klarer å komme oss framover på banen når vi ikke klarer å holde ballen i laget i mer enn to ganger i strekk? Etter disse ti minuttene droppet jeg å telle mer. For hvert minutt som gikk fikk jeg bare mer og mer lyst til å hoppe ut av vinduet. Problemet med det er at jeg bare bor i andre etasje og vil i verste fall bare brekke et par bein.

Alt var ikke galt med kampen. Allan Jepsen viste at sleivspark faktisk kan finne veien i mål. Bare så synd det kom på stillingen 0-2 åtte minutter før slutt.

– Vi gjør en bra kamp, sa Rekdal etter kampen.
– Vi gjør ingen dårlig kamp, gjentar han.

Bare for å understreke det dette referatet starter med. For jo oftere man sier en ting, jo mer sant tror vi det blir. Rekdal får oss til å tro at vi faktisk er et godt lag. Vi velger å ignorere dem som kaller det offensive spillet vårt for fraværende. For vi hører på Rekdal og han sier at vi egentlig er ganske gode. At det stadig vekk er fremgang i spillet.

Sorry tabloidjournalister, men jeg har ikke tenkt å kreve Rekdals hode på et fat. Ikke ennå.

Men noe må skje, og det må skje nå. Vi har en ny kamp på onsdag mot et annet bunnlag: Viking. Jeg tør ikke tenke på hva som skjer om vi går på nok et (poeng)tap der…

Her er kampen mot Brann i korte trekk:

16 min: 1-0
Ronny Johnsen er skadet og er ikke med i spillet. Thomas Holm er også skadet, og velger å løpe bort til benken for å fortelle dem det. Dermed er vi i ubalanse når Brann angriper. Etter hvert får en Brann-spiller lagt inn, Kjetil Wæhler synes det var en god idé å breiside avklaringen rett i beina på Helge Haugen. Holm forsøker å blokkere skuddet på godt hockeyvis, men skuddet går via han og i mål bak en sjanseløs Arason. Johnsen blir bytta ut med Muri umiddelbart, mens Holm går ut et par minutter senere. De blir erstattet av Muri og Sørensen.

45 minutter
Like før slutt får Vålerenga sin største sjanse. Et innlegg blir slått inn foran Branns mål, Muri stusser ballen bakover, men blir sparket vekk av en Brann-spiller på «streken». Ballen hadde neppe gått i mål, men vi synes redning på streken høres så spennende ut av vi, som TV 2, velger å bruke det uttrykket. Det sto 1-0 ved pause.

49 minutter
Brann burde leda 2-0, men Arason leker verdens beste keeper og avverger.

62 minutter
Brann burde i hvert fall leda 2-0. Winters bommer på åpent mål. Vaagan Moen skyter på åpent mål, men denne gangen blir faktisk ballen reddet på streken av en VIF-spiller.

76 minutter: 2-0
Denne gangen blir det 2-0. Bengt Sæternes, som ikke har scoret siden han scoret på samme bane mot samme elendige forsvar i fjor sommer, legger på til 2-0 for bergenserne. Han går pararelt med 16-meterstreken og skyter ballen enkelt i mål. Vi hadde bare fire mann rundt Sæternes så det var ikke rart vi ikke klarte å hindre dette målet.

80 minutter
Nå følte Rekdal at det var smart å gjøre et offensivt bytte. Ut Berre. Inn Roberts.

82 minutter: 2-1
Jepsen forsøker å legge inn, bommer på ballen som går i bue over Håkon Opdal og i mål.

84 minutter: 3-1
Winters scora. Husker ikke åssen.

84-90 minutter
Burde blitt mange flere Brann-mål.

Slutt. The End.

Spillerbørs
Arason 4
Jepsen 4
Wæhler 3
Johnsen for kort tid
Storbæk 4
Fredheim Holm 2
Gashi 4
Grindheim 3
Holm for kort tid
Berre 3
Dos Santos 3

Innbyttere
Muri 4
Sørensen 3
Roberts for kort tid
Banens beste: Ingen

Vålerenga:

Arason
Storbæk Johnsen (Muri fra 17.) Wæhler Jepsen
Berre (Roberts fra 80.) Holm (Sørensen fra 20.) Gashi Fredheim Holm
Grindheim
Dos Santos

Brann:
Håkon Opdal – Bjørn Dahl, Kristjan Ørn Sigurdsson, Janez Zavrl, Erlend Hanstveit – Charlie Miller (Martin Knudsen fra 85.), Martin Andresen, Helge Haugen, Petter Vaagan Moen (Christian Kalvenes fra 89.) – Bengt Sæternes (Migen Memelli fra 89.), Robbie Winters.

Mål:
1-0 Haugen 16 min.
2-0 Sæternes 76 min.
2-1 Jepsen 82 min.
3-1 Winters 84 min.

Gule kort: Miller 27. min , Gashi 90. min.

Hoveddommer: Roy Helge Olsen

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...