FC Midtjylland – Vålerenga 4-0

SAS Arena Midtjylland, 24.11.2005 – Royal League, 1. gruppespillkamp – 2500 tilskuere Ydmykelsen i Danmark. Før du leser videre vil vi minne deg på at Vålerenga er regjerende seriemestere i 2005. FC Midtjylland 4 ( 1)        –         Vålerenga 0 ( 0) 17 min. Mikkel Thygesen 1-0 59 min. Kristian Bak Nielsen 2-0 65 min. Mikkel Thygesen … Fortsett å lese «FC Midtjylland – Vålerenga 4-0»

SAS Arena Midtjylland, 24.11.2005 – Royal League, 1. gruppespillkamp – 2500 tilskuere
Ydmykelsen i Danmark. Før du leser videre vil vi minne deg på at Vålerenga er regjerende seriemestere i 2005.

FC Midtjylland 4 ( 1)        –         Vålerenga 0 ( 0)

17 min. Mikkel Thygesen 1-0
59 min. Kristian Bak Nielsen 2-0
65 min. Mikkel Thygesen 3-0
68 min. Nicolai Jørgensen 4-0
Freddy dos Santos 16 min.
Mbulelo Mabizela 32 min.
40 min Kristian Bak Nielsen
Magne Hoseth 50 min.
Morten Berre 72 min.

Arni G. Arason
Jarl André Storbæk André Muri Ronny Johnsen Freddy dos Santos
Ardian Gashi Christian Grindheim (Jan Derek Sørensen fra 44.) Mbulelo Mabizela Magne Hoseth (Bernt Hulsker fra 61.)
Morten Berre (Stefan Ishizaki fra 82.) Daniel Fredheim Holm

Hoveddommer: Frederik Nilsson, Sverige

Ydmykelsen i Danmark. Før du leser videre vil vi minne deg på at Vålerenga er regjerende seriemestere i 2005.

Første omgang viste hvor dum den danske livsløgnen om norske lags primitive fotball er. Vålerenga spilte kontinental-fotball og hadde ballen mest, mens FC Midtjylland slo Flo-pasninger uten stuss, altså rett i bakrom og kjørte overganger på Vålerenga. Selv om danskene skåra etter 17 minutter, og vi lå under til pause, var jeg optimistisk. Dette var som en typisk kamp i serien har vært i hele år, vi imponerte ikke, men man sitter med en følelse av at det snur. Det løsner snart det er bare et spørsmål om tid.

Klokka tikker av gårde og etter rundt ti minutter av andre omgang setter live-bookien min opp oddsen på borteseier til 7.5. Hva kan vel dem om fotball? Jeg tømmer kontoen mens jeg gliser og tenker at dette er nesten som å trykke penger sjøl. Hva kan vel jeg om fotball? Gliset blir brutalt tørka av trynet mitt etter to minutter. I andre omgang fortsatte nemlig Vålerenga med sin egen variant av kontinental-fotball, bare mye slappere, mer upresist og uten sting, men bortsett fra det så spiller vi gjennomført kontinentalt. Vi har mange berøringer liten fremdrift og er arrogant slappe. Vi gir danskene tid og rom og etter å ha brukt den første timen av kampen til å bygge om danskenes selvtillit, kommer det som måtte skje. Danskene putter tre kjappe mål på ti minutter. Vi ligger under 4-0 uten at det ser ut til å bekymre oss nevneverdig. Vi har nemlig blitt seriemestere og da kan man ha en slett innstilling til jobben vår så lenge man vil. Da kan man stille seg på sidelinja å pisse på alle dem som har tatt fri fra sin jobb og brukt tusenvis av kroner for å følge noe av det viktigste dem har i livet sitt.

Rekdal og Siem har i hele høst fortalt pressen at Steffen Iversen skulle reise etter siste seriekamp. De burde også ha tatt seg tid til å nevne dette for spillerne. Mens desperate klareringer fra eget forsvar tidligere blei stussa og dempa til gode angrepsigangsettinger, er de samme ballene nå bare desperate klareringer. Steike som jeg savna Steffen, steike som jeg savna Erik Hagen, steike som jeg savna en som kunne gå foran for å vise at Vålerenga er viktig og at fotball er mer enn en jobb.

Håper at klubben gir beskjed når fotball blir viktig igjen, så folk i mellomtiden heller kan kaste bort en dag på unger og familie, enn å bruke både tid og penger på å bli pissa på av sine egne på Ullevaal på søndag. Fotball er nemlig alt for viktig til at jeg vil la 11 narrer i blått få ødelegge helga mi med å gi faen. Jeg aksepterer at folk har en dårlig dag, jeg aksepterer at man ikke får til, men jeg forlanger at man prøver.

PS. Vi er fortsatt regjerende seriemestere. Det er for oss å huske og for spillerne å glemme

Legg igjen en kommentar