Vålerenga – Stabæk 3-0

Vålerenga – Stabæk 3-0

Tippeligaen 26. runde – Ullevaal 30.10.2004 – 23.591 tilskuere

Sesongavslutningen 2004 er ikke som alle andre: Knapt en ubetydelig kamp på programmet, flere lag som sloss om fortsatt tipplagekontrakt, om royal league, og to lag om gull. Det ene av disse Vålerenga, 20 år etter det forrige gullet. Og Vålerenga gjorde jobben, med en overbevisende 3-0 seier ble Stabæk sendt til sin fortjente skjebne, men ved kampslutt var ikke dette nok og Vålerenga må ta til takke med sølv. VPN sier allikevel takk for en utrolig fin sesong! Neste år er det vårt år.

Vålerenga:

Arni Gautur Arason
David Brocken (Daniel Fredheim Holm 61) Erik Hagen Kjetil Wæhler Tom Henning Hovi
Morten Berre Jørgen Jalland Thomas Holm Freddy dos Santos
Ardian Gashi (Per Egil Swift 74)
Steffen Iversen

Stabæk:

Jon Knudsen – Morten Skjønsberg, Mike Kjølø, Andé Muri, Inge André Olsen (Samuel Wowoah 46) – Stian Ohr, Mads Clausen (Tom Stenvoll 80), Christian Holter, Mads Jørgensen – Martin Andresen, Thomas Finstad (Menning Hauger 64)

Mål/Kort:

1-0 Kjetil Wæher 29
2-0 Erik Hagen 81
3-0 Daniel Fredheim Holm 83
GK Ardian Gashi
GK Tom Henning Hovi
Andé Muri GK
Inge André Olsen GK
Mads Jørgensen GK

Hoveddommer: Tom Henning Øvrebø, Nordstrand

Som sagt, denne sesongavslutningen var ikke som alle andre: en belgisk kollega og Brügge-supporter fortalte at David Brocken og Vålerenga fikk en stor artikkel i belgisk presse i forrige uke. Når skjedde det sist? Også rammen om kampen og selve kamputviklingen var som snytt ut av en manusskribents nese (dessverre uten den lykkelige slutten denne gang).

Kampen starter og vi forventer at Vålerenga skal gå rett i strupen på Stabæk, og vice versa forsåvidt, ingen av lagene har noe å tape. Det første som skjer derimot er at Kjetil Wæhler viser alle og enhver at nerver er det flere enn vi på tribunen som har: en feilslått tversoverpasning dypt i eget forsvar holder på å gå rett i beina Thomas Finstad med fri vei mot mål. Heldigvis er Arni Gautur Arason rask i oppfattelsen og får avverget, pulsen går ned i 210 eller så igjen.

Vålerenga rister av seg skrekken og går i angrep, og Stabæk viser at de også er tent, Iversen blir lagt ned i kontringen av Martin Andresen som burde fått gult kort.

I løpet de neste ti minuttene har jeg notert 3 middelstore Vålerengaangrep, ett Stabækangrep, at begge lag presser høyt og at begge lag er svært nervøse. Lite overtak til Vålerenga. Perioden avsluttes med en pen Brocken – Iversen kombinasjon på høyre siden. Freddy header innlegget høyt over fra god posisjon.

Både nervene og det høye tenningsnivået holder seg men kampen roer seg litt samtidig som det hele jevner seg ut spillemessing. Det vil si Ardian Gashi roer seg ikke, han flyr rundt som en strikkball, både på godt og vondt: han drar opp mange angrep men får også mange frispark og offside avblåsninger mot seg. I det 22. minuttet får vi se det gode siden, Gashi og Iversen spiller vegg, Gashi er helt igjennom men vipper ballen over. Kampens største sjanse til nå.

Og Vålerenga fester grepet. I det 24. minuttet kommer Tom Henning Hovi seg forbi og helt ned på venstresiden. Han legger tilbake inn i feltet der etter en del klabb og babb scorer Steffen Iversen. Dessverre fra offsideposisjon, en riktig annullering så vidt vi kan se. Vålerenga fortsetter å angripe og å gå i offside. Til slutt lykkes det: Vålerenga får frispark høyt oppe på banen, igjen går ballen i flipperspillstil i nærheten av Stabæks 16-meter før Tom Henning Hovi får sendt en meget våken og offsidebevisst Kjetil Wæhler frem mot mål. Wæhler ligner en spiss mer enn en midtstopper der han setter ballen kaldt og hardt forbi Jon Knudsen og i mål. Gullet er i Oslo – en stakket stund.

Stabæk har ikke gitt seg ennå og får, som vanlig er, til en overgang like etter målet. Men skuddet går utenfor.

Så er det Vålerenga igjen. Iversen skyter like over. Berre blir felt og faller som en melsekk. Frisparket fører til fullt kaos i Stabækforsvaret, men ballen går ikke i mål. Så er Gashi nesten alene, men Knudsen er såvidt rask nok og greier å avverge. Vålerenga er bra, men det står bare 1-0 og vi er overbevist om at dette ikke er nok, selv om rapportene sier at Rosenborg sliter på Lerkendal.

Omgangen avsluttes med at Ardian Gashi går i offside i kjempesposisjon og samtidig prater på seg et gult kort.

Om Vålerenga etterhvert fikk kontroll over nervene i 1. omgang var tydeligvis vissheten om serieledelse og mulig gull tung å bære. Vålerenga kom på banen med nervene utenpå drakta, og spilte deretter. Stabæk, som har byttet inn en spiss for en stopper, får holde på ballen på Vålerengas halvdel i store deler av de første minuttene og selv om store sjanser ikke ble produsert av bærumslaget var det ikke det vi ville se.

Vålerenga nedkjemper nervene og spiller seg inn i kampen igjen drøye ti minutter ut i omgangen, men blir møtt med at Rosenborg går opp i 1-0. Nå må det scores!

Nyhetene fra Lerkendal blir ikke noe hyggeligere med tiden: Først 2-0, før vi rekker å blir skuffet har Lyn redusert. Vålernga trenger fortsatt et mål men det er Rosenborg som scorer. Er det Lyn vi må stole på? Neppe. TV-bildene vi får se senere på kvelden viser at Lynforsvaret spiller som saltstøtter, også når Rosenborg går opp i 3-1.

Daniel Fredheim Holm kommer inn og får til noen driblinger på venstresiden, men innlegget holder ikke samme klasse. Berre blir felt og Steffen Iversen header frisparket over. Gashi får ikke til annet enn å påkalle dommerens fløyte og blir byttet ut med Per Egil Swift.

Fløyten fortsetter å blåse, Steffen Iversen greier kunststykke å bli avblåst for offside med en mann i ryggen og Tom Henning Hovi får gult kort for å kveste Stian Ohr.

Stabæk presser høyt og Per Egil Swift får god plass på venstresiden. Det første innlegget hans er dårlig, til høylytt misnøye for et gryende utålmodig publikum, men Per Egil lar seg ikke skremme. Selv ikke etter at han skyter svakt utenfor fra svært god posisjon til venstre for mål.

Men før Swift får gjort sitt får vi se hva Steffen Iversen kan. Et langt Freddy innkast tas ned av Iversen med ryggen mot mål på hjørnet av 5-meteren. Iversen finter venstre, finter høyre, finter venstre og… vender venstre, pasningen på tvers av feltet finner en umarkert Erik Hagen som bare har å dytte ballen i mål. Skal dette gå allikevel?

Kanskje. Stabæk er så godt som nedrukket og tydelig i oppløsning. Minuttet etter scoringen er Per Egil Swift igjen alene på venstresiden, han tar i mot pasningen og ser opptil flere i boksen. Det er Tom Henning Hovi som tar i mot ballen med brystkassen, flikker genialt bakover på volley med hælen der Daniel Fredheim Holm befinner seg. Han nøler ikke med å dundre ballen i mål. Gullet er tilbake i Oslo, og nå er det bare minutter igjen.

Vi har på følelsen at vi trenger flere mål og det viser seg å være riktig: Rosenborg scorer sitt 4. mot saltstøttene mens vi lider med Morten Berre og Tom Henning Hovi som hver for seg misser i kjempeposisjon. Og hvorfor stopper alle opp når ballen ligger fri innenfor Stabæks 16-meter? Vålerenga spiller seg til supersjanser og cornere, men ikke mer.

Skuffelsen ved dommerens siste fløytestøt er stor, både på tribunen og blant spillerene. Det er sjelden man ser alle 22 på banen falle sammen i skuffelse etter en kamp.

Men skuffelsen burde ikke være langvarig. Dette er den beste Vålerengasesongen på 20 år. Festen senere på kvelden tyder også på at skuffelsen (som er høyst reell, don’t get me wrong) er av bærbar art og at Vålerenga kommer enda sterkere tilbake til neste år.

For det er vel ingen tvil i fotballnorge om hvilket lag som for tiden er norges beste.

Spillerbørs:

Arason 6
Hovi 6
Hagen 8 BB
Wæhler 6
Brocken 6
Dos Santos 6
Holm 6
Jalland 7
Berre 6
Gashi 6
Iversen 7
Innbyttere:
Swift 6
Fredheim Holm 6

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...