Stabæk – Vålerenga  2-0

Stabæk – Vålerenga 2-0

Tippeligaen 13. runde – Nadderud 27.06.2004 – 5.736 tilskuere

Det er som regel ikke noe godt varsel at Vålerenga skal møte et lag som har slitt på hjemmebane. Ei heller at Vålerenga skal møte et lag de «burde» slå. Slik ble det også denne søndagen på Nadderud, Vålerenga viste sin impotens for all verden, mens Stabæk kunne innkassere tre poeng med minimal innsats fremover på banen og samtidig legge to mål i plusskolonnen.

Vålerenga:

Pa Dembo Touray
David Brocken Erik Hagen Kjetil Rekdal Tom Henning Hovi
Jørgen Jalland (Lars Øvrebø 83) Thomas Holm Runar Normann (David Hanssen 64)
Ardian Gashi Daniel Fredheim Holm Freddy dos Santos

Stabæk:

4-4-2: Knudsen – Skjønsberg, Kjølø, Muri, Olsen – Jørgensen (Ohr 78), Stenvoll (Gunnarsson 69), Stenersen, Wowoah – Sand, Finstad.

Mål/Kort:

1-0 Andre Muri 34. min
GK Tom Stenvoll 57. min
2-0 Tommy Stenersen 90. min

Hoveddommer: Kjell Alseth

Man burde lære etterhvert, Nadderud er en bane man skal holde seg unna: Kun en T-banetur fra Oslo, javel, men speaker med munndiare, høyttalere stilt på 140 dB, utrolig dårlig utsikt over banen, dårlig dømming og dårlig Vålerengaspill eller tragisk tap hvert jævla år sier sitt. Aldri mer Nadderud….

Nuvel, så kloke er vi ikke, og så kloke kommer vi vel heller aldri til å bli. Etter å ha fått øret blåst ut av en speaker som holdt kjeften kontinuerlig gående i minst 15 minutter før kampstart var kampen i gang. Vålerenga starter i en 4-3-3 formasjon som til tider ligner mer på 3-5-2 og vitner om offensive ønsker. Men Stabæk er forberedt, presser halvhøyt mot Vålerengas kanter midt på banen og lykkes med det. De første ti minuttene er jevne med et lite overtak til Stabæk, som heldigvis viser seg å være like tafatte som Vålerenga når ballen skal spilles.

Først etter 10-minutter skjer det annet enn feilpasninger og for lange dribleserier. Vålerenga får til en fin overgang, Freddy er på plass og når det viser seg umulig å skyte tvinger han fram en corner. David Brocken slår corneren fram i akkurat riktig avstand til mål, og det står minst tre Vålerengaspillere parate, en av dem header ballen i mål…. Nei, Stabæk redder på strek. Humøret stiger litt på tribunen.

Humøret fortsetter å stige på tribunen da David Brocken setter et frispark i stolpen drøye tre minutter senere. Samtidig melder uroen seg: Vålerenga har ikke greid å score på to store sjanser, det er aldri noe godt tegn.

Heller ikke denne gangen. Vålerenga holder presset en stund til, og så melder feilene seg. De samme feilene vi har sett gang på gang på bortebane i år. Gashi skal på død og liv holde på ballen inntil han mister den. Jalland finner ikke Brocken med pasningene. Runar Normann vil gjerne vende hjem mot eget mål før han husker at det er andre veien han skal. Spissene blir stillestående, er ikke venn med ballen, blir borte, eller helt aleine. Midtbanen blir kjempet ut av kampen og viser ikke muskler når dommer Alseth viser seg ute av stand stil å beskytte mannen med ballen. Selv Kjetil Rekdal blander inn mer enn den vanlige prosenten feilpasninger.

De eneste to spillerene som får godkjent er David Brocken og Tom Henning Hovi. Eller for å sitere egen notatblokk fra i går: Brocken skjønner alt, ingen skjønner Brocken», skrevet etter at nok en overgang var ødelagt av stillestående spisser og dårlig bevegelse midt på banen.

Stabæk blir invitert inn i kampen og får corner etter 33 minutter. Corneren er ikke spesielt bra slått, men det rotes i forsvarsarbeidet og plutselig kan Andre Muri sette ballen forbi en forfjamset og ikke spesielt godt koordinert Pa Dembo Touray.

Sukk. Stønn. Faen. Det var det vi var redd for. Stabæk har vist at tabellposisjonen neppe er en tilfeldighet og sliter sikkert med selvtillitten. Dersom Vålerenga hadde scoret på en av sine to tidlige sjanser er det overveiende sannsynlig at laget hadde reist fra Nadderud med poeng. Men nå får Stabæk lov til å spille seg til mot, mot et lag som er kjent for å stange mot etablert forsvar.

41 minutter og Vålerenga holder på å forære Stabæk et mål til etter at Erik Hagen blir lurt på kanten, heldigvis redder Touray fra en umulig posisisjon.

Fart, presisjon, muskler. Det er det vi forventer av Vålerenga etter pause. Dessverre. Vålerenga fortsetter i sammen tralten i 2. omgang.

Rent bortsett fra at alt blir verre. David Brocken får uendelig store rom på høyresiden. Backrekka og midtbanen ser at han er ledig. Pasninger avleveres. Alle som en over hodet på belgieren. Er det mulig? En gang kan vi tilgi, men 10 ganger på rad? Brocken må ha fått kink i nakken av denne kampen.

Det sier sitt at de rundt oss på tribunene var godt inn i galgenhumøret allerede etter 15 minutters spill i 2. omgang. Her scorer vi aldri. Eller? Plutselig finner Runar Normann hodet til Fredheim Holm inne i feltet. Daniel forlenger ballbanen til Freddy som lobber over keeper. I tverrligger selvsagt. Den ene gangen man overgår det middelmådige og viser innsats, blir det en farlig sjanse, men heller ikke mer.

Vålerenga synker raskt tilbake til status quo. For de som ikke har skjønt det betyr det feilpasning, feilpasning, overilt dribling, manglende løp, manglende entusiasme og manglende fantasi.

David Hanssen forsøker å blåse entusiasme inn i kampen da han kommer inn og lyktes nesten, det spørs om ikke Lars Øvrebø burde fått sjansen noe tidligere han også: Jørgen Jalland var ikke på hugget i dag og hadde sikkert ikke hatt noe i mot å se den siste halvtimen av kampen fra benken.

Siste sjanse kommer da Kjetil Rekdal får ta et frispark fra ca 30 meter. Det er vidunderlig godt slått, men Herr Knudsen i Stabækmålet har dagen og får fistet til corner.

At Stabæk scorer på straffe etter en overgang på overtid er det ingen grunn til å klage på. Derimot så synes vi vi har lov til å klage på den manglende offensive entusiasmen laget viser på bortebane i år. Er det ikke noe moro å spille fotball gutter? Kom igjen da, vi ligger høyt på tabellen – det kan ikke være noen grunn til å knyte seg totalt.

PS En ting til. Dommeren og linjemannen på hovedtribunesiden er noe av det svakeste jeg har sett. For eksempel: Går det virkelig an å la en ball som går en hel meter ut over dødlinja forbli i spill??

Spillerbørs serierunde 13
Tourray 3
Hovi 4
Hagen 3
Rekdal 3
Brocken 3
Normann 2
Jalland 1
Holm 3
Gashi 2
Dos Santos 2
Fredheim Holm 2
Innbytter:
Hanssen 4
Øvrebø For kort tid på banen

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...