Bærum – Vålerenga 3-2

Bærum – Vålerenga 3-2

NM Cup 3. runde – Kadettangen 9. juni 2004 – 1918 tilskuere

Vålerenga tapte 3. rundekampen mot Bærum i dag 2-3 på Kadettangen «stadion» foran 1819 måpende tilskuere. Etter å ha hatt Bærum på gaffelen det første kvarteret, glapp konsentrasjonen like etter at Vålerenga helt fortjent scoret første mål. Resten av kampen var en studie i ineffektivitet og taklingsvegring fra Vålerengas side, samtidig som Bærums seiersvilje og tro på egne ferdigheter vokste for hvert minutt som gikk. Men uansett bortebane, manglende seiervilje, og dømming på grensen til det skandaløse skal det ikke være mulig for Vålerenga å tape mot et såpass mye dårligere lag. Dette var rett og slett pinlig.

Vålerenga:

Øyvind Bolthof
David Brocken Erik Hagen (Kjetil Rekdal 73) Kjetil Wæhler Tom Henning Hovi
Ardian Gashi (Tor Henning Hamre 65) Jørgern Jalland Thomas Holm Morten Berre (David Hanssen 30)
Freddy Dos Santos Daniel Fredheim Holm

Mål/Kort:

5. min Freddy dos Santos 0-1
1-1 Bærum 16. min
2-1 Bærum 37. min
3-1 Bærum 45. min
81. min Kjetil Rekdal 3-2

Det gikk troll i ord i dag, i dagens dagbok ble det skrevet at vi regnet med at dagens 3. rundekamp ville bli en lidelse. Slik ble det også, Vålerenga gikk i alle de fellene det er mulig å gå i for et lag som i utgangspunktet er overlegen motstanderen. Og da er det ikke rart at Vålerenga gikk tapende av banen, mens Bærum fullt fortjent kunne innkassere seier over laget som ligger på 2. plass på eliteserietabellen.

Med unntak av på keeperplasssen stilte Vålerenga med en typisk tippeligaførsteellever i dag. Slik så det også ut de første 15 minuttene. Vålerenga eide ballen og rullet opp det ene angrepet etter det andre mens Bærum hadde mer enn nok med å beine ballen ut over sidelinjen.

I løpet av disse minuttene fikk vi se flotte detaljer, innlegg og avslutninger av Jørgen Jalland, Morten Berre, Daniel Fredheim Holm og ikke minst Freddy dos Santos. Vi fikk også se at dommeren i kampen ikke var oppgaven voksen der han blåste i hytt og pine, var ukjent med fordelsparagrafen finurligheter og unnlot å gi gult kort tidlig nok til å stagge Bærums tendenser til ankelsparkstaklinger. Uansett dommer, Vålerengas dominans resulterte som seg hør og bør i mål av Freddy dos Santos etter 15 minutter: Jørgen Jalland gjør en god jobb på kanten presser forsvareren som må gi ballen til Daniel Fredheim Holm. Holm avlsutter, ballen er på vei utenfor men Freddy er på pletten og skyver ballen i mål.

På høy tid! og nå kan vi vel roe oss ned og se på mens kampen vinner seg selv?

Ikke denne gangen nei. Vålerenga har hatt en bemerkelsverdig manglende evne til å avgjøre kamper en gang for alle, det være seg mot gode lag, eller som i dette tilfelle, mot dårlige. Ikke før har blekket tørket på blokka etter 0-1 før Bærum utligner etter at en kollektiv søvn rammer forsvaret. Hvordan Bærumsangriperen kom seg helt alene mot Bolthof er i alle fall en like stor gåte for denne skribenten som det tydeligvis var for forsvaret.

Slikt kan man ikke gjøre ustraffet. Den egne troen på seier blir svekket mens motstanderens tro på egne ferdigheter og sjaner vokser. Jeg våger den påstanden at dersom Vålerenga hadde vært halvveis våken etter 1-0 målet så hadde laget vunnet med minst 3 mål.

Istedet gikk alt i stå for Vålerenga. Kontrollen over spillet hadde beholdt man, men Bærum fikk lov til å kontre i ny og ne – kontringer som ble belønnet med cornere i første omgang.

Men før vi gir oss svartmalingen fullstendig i vold kan vi jo nevne at Vålerenga produserte en og annen pen sjanse: Jørgen Jalland kommer alene mot keeper, men får ikke ordentlig kontroll før han er alt for nærme keeper til å kunne skyte. Daniel Fredheim Holm går forbi to mann på venstrekanten, legger inn til Freddy som header ned til en feilvendt Jalland. Dessverre så prøver Jalland en brasse istedet for å gi ballen videre til bedre plasserte Gashi.

Av grunner uforståelig for oss blir Morten Berre tatt av etter 30 minutter. Like etter prøver Freddy dos Santos å vippe ballen over keeper, men får ikke mer enn corner. Men nå er det tydelig at noe er gærnt, Bærum får spille et langt etablert angrep som avsluttes med et høyt skudd over en utspilt Bolthof. Plutselig står det 2-1.

Vålerenga prøver å riste av seg sjokket, og lykkes nesten. David Hanssen sender et nydelig innlegg fra venstre inn til Freddy som er der han skal være. Avslutningen er dessverre ikke god, og Bærums keeper har spilt seg opp til de store høyder. Mirakuløst nok hindrer han ballens bane i målet.

Vålerengas fremgang stanser helt og man synes å være klar for pause. Det er ikke Bærum. I løpet av de siste 5 minuttene spiller de seg til 3 cornere, den siste i det 45 minutt etter utilgivelig rot i forsvaret. Den ender selvfølgelig i mål også, og nå er Vålerengas vei til seier lang…

…men ikke lenger at man skal kunne justere seg inn i løpet av pausen. Vålerenga åpner 2. omgang med et visst trykk. David Hanssen trykker på og skaffer laget corner. Brocken serverer til Daniel som skyter fantastisk, men ikke fantastisk nok til å overliste Bærums keeper som raskt nærmer seg sin livs kamp. Brocken prøver igjen, sender et presist innlegg til Daniel som igjen avslutter bra, og igjen er Bærums målvakt bedre. Det er nå gått drøye 10 minutter av omgangen. Og drøye 10 minutter er tydeligvis det Vålerenga er gode for i kveld, kvaliteten i spiller daler etterhvert tydelig, mens Bærum begynner å produsere kontringer.

Hvorfor tok vi egentlig turen til Bærum, der vi VET at en ikke kan vente annet enn skuffelser? I takt til stadig dårligere Vålerengaspill viser dommeren seg stadig dårligere: 33 minutter ut i omgangen blir Vålerenga snytt for straffe da Daniel blir holdt nede i feltet. Men det spiller vel ingen rolle, Vålerenga hadde ikke dagen og ville neppe scoret på straffe heller.

Mot slutten av kampen legger Bærum seg veldig lavt og Vålerengas trykk blir stadig hardere. Det resulterer i redusering etter et hardt Rekdal skudd skifter retning etter å ha truffet et Bærumbein.

Men når Bærums keeper, nå i verdensklasse, stanser Tor Henning Hamres lave harde skudd med fem minutter igjen av kampen vet vi alle at det hele er slutt. Det blir intet cupeventyr for Vålerenga i 2004.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...