Vålerenga – Odd  3-0

Vålerenga – Odd 3-0

Treningskamp – Vallhall 31.01.2004 – 809 tilskuere
Vålerenga fortsatte tradisjonen tro å gå fra seier til seier tidlig i treningssesongen. Denne gang var det et vinterslapt Oddlag som fikk unngjelde

KAMPFAKTA

Vålerengas lagoppstilling:

Pa Dembo Touray
David Driscoll Thomas Sæther Erik Hagen Tom Henning Hovi (Tor Henning Hamre 68)
Glen Atle Larsen (Marius Semmerud Berg 78) Jørgen Jalland (Lars Øvrebø 60) Kjetil Rekdal (Per Egil Swift 60) Runar Normann
Freddy dos Santos (Torbjørn Vik 78) Esepn Næss-Lund

Lagoppstilling Odd: Svein Roger Dahlen – Espen Ruud, Ronny Deila, Jan Frode Nornes, Brede Bomhoff – Morten Fevang, Trond Viggo Thoresen, Tarjei Dahle – Espen Hoff, Martin Wiig, Morten Knudsen

Mål/kort:

Glenn Atle Larsen 1-0 12 min.
Erik Hagen GK 14 min.
Jørgen Jalland 2-0 15 min.
Freddy dos Santos 3-0 38 min.

Vålerenga fortsatte tradisjonen tro å gå fra seier til seier tidlig i treningssesongen. Denne gang var det et vinterslapt Oddlag som fikk unngjelde. Vålerenga åpnet vaklende og med stor uvanlig usikkerhet i de bakre leddene, men det skulle ikke gå mer enn tolv minutter før et effektivt Vålerengaangrep (!) hadde tatt kommandoen i kampen. Første omgang ble en oppvisning i effektivitet i angrep og etterhvert full kontroll over hele banen. Andre omgang var, som vanlig, langt svakere uten at Odd greide å komme seg inn i kampen av den grunn. Vålerengas mål kom alle i første omgang og ble scoret av Glen Atle Larsen, Jørgen Jalland og Freddy dos Santos.

Da denne skribenten er i den heldige situasjoenen å være stallfyll for Vålerenga-oldboys var han utkommandert billettselger i denne kampen. Dessverre så deler tydeligvis ikke alle Vålerengasupportere hans «en time tidlig på kamp er litt sent» holdning – det skal med andre ord innrømmes at jeg ikke så annet enn 100-lapper de første 10 – 12 minuttene denne kampen varte. Ørene oppfattet at det foregikk noe på motsatt side av banen de første 10, og at Glen Atle Larsen satt 1-0 få minutter etterpå, alt mens hjernen var opptatt med å regne ut hvor mye 1 voksen og 3 barn skulle få igjen på 200-lappen. Forklaringen kom idet jeg kom fram til min vante plass på høyde med 16-meteren, det velkjente «Sutreberget», eller «Klagemuren» om du vil. – Touray har såpe på hanskene, og Erik Hagen har stelt istand mere tull i forsvar enn han har greid tilsammen den tiden han har spilt for Vålerenga. Håpløse tversoverpasninger fra Hagen og håpløse utspark fra Touray var visst de største syndene. -Målet var derimot en perle, Freddy og Espen Næss Lund kombinerte småpasningspill på Odds 16-meter før åpningen ble funnet i det Glen Atle Larsen kommer på løp bakfra og mottar en flott stikkpasning, han scorer sikkert og hardt fra 15-16 meter.

Mens dette blir fordøyd får Jørgen Jalland ballen på høyden med 16-meteren med to Oddspillere i ryggen. En aner at han kan vinne et innkast, men knapt mer enn det. Men Jalland har tydeligvis vokst flere alen denne vinteren. På beste Sjampo-manér finner han en liten glippe mellom de to Oddforsvarerene og har fri vei mot hjørnet av 16. Freddy står litt lenger inne på banen, godt plassert for veggspill, og veggspill skal det bli. Før vi vet ord av det er så godt som hele Oddforsvaret satt ut av spill og Jalland kan skru ballen elegant rundt keeper og inn i det lengste hjørnet. Vakkert og 2-0 før kvarteret er gått!

Odd prøver å riste sjokket av seg og spiller seg fram til en corner, men det er fortsatt Vålerenga som står for lekkerbiskene. Tom Henning Hovi ser Freddy langs venstrelinjen, Freddy bryster videre mot venstre der Runar Normann kommer løpende. Han fører ballen helt ned til dødlinja før han legger inn midten, dessverre litt for langt for spissene, man David Driscoll plukker opp ballen på høyre hjørne av 16-meteren og synes å ha god plass da han blir meid ned. Frisparket blir det ingenting ut av.

De neste ti minuttene, fra 20 til 30 minutter i kampen, får Odd låne ballen. Pa Dembo Touray roter igjen mens han prøver å avklare en situasjon like utenfor 16-meteren – en situasjon som fører til et farlig frispark. Like etter får Odd til et bra angrep opp høyresiden som følges av et farlig overlegg klarert til corner.

Men Vålerengas spillere vil mest i denne kampen. Jørgen Jalland viser hvorfor man alltid skal jage selv «håpløse» pasninger da han nesten rekker fram og får gitt til Espen Næss-Lund i god posisjon etter halvtimen. Like etter bryter Freddy og Jalland høyt på banen. De har en to mot en situasjon på gang, men Freddys pasning er for dårlig.

Freddy henger ikke med hodet for det, i det 38 minutt glipper Odd i markeringen og Glen Atle Larsen finner dos Santos 25 meter foran mål med 10 meter til nærmeste forsvarer. Freddy gjør som spisser skal – han setter fart rett mot mål og skyter nådeløst forbi keeper fra 12 – 13 meter. 3-0!

Det blir nesten 4-0 etter at Jalland blir felt 17 meter fra mål minuttet før pause. Kjetil Rekdal forlanger frisparket og finner nesten glippen ved lengste stolpe. Keeper får avverget til corner som det ikke blir noe av.

En kan vel neppe si at første omgang var velspilt, men den hadde atskillig mer å by på enn andre omgang hvor praten rundt meg etterhvert gikk i retning av «om Detroit er en ordentlig hockeyby» om Arsenals spillerhandel før overgangsvinduets stengning og om vi faktisk ville se Pa Dembo Touray kaste ballen 50-60-70 meter.

Nevnte Touray kom med en flott redning etter 49 minutter og Odd som plutselig ante Vålerengablod skrudde opp tempoet. Minuttet etter skapes det kaos i Vålerengas forsvar – Odd treffer tverrligggeren istedet for det åpne målet, og på returen er Tom Henning Hovi presset da han skal heade tilbake til keeper. Headingen blir lovlig høy og selv Toray med sine nesten 2 meter må strekke seg for å plukke ned ballen.

Hadde rettferdighetsguddinnen vært på plass hadde det stått 3-1 ved dette punktet i kampen. Men hun var på ferie og Vålerenga tok tak i kampen igjen. Vi lar oss imponere av en stadig mer selvsikker David Driscoll som lurer av ti år eldre spillere som om han aldri har gjort annet. I det 65 minuttet tar han tak i ballen og avanserer 30 – 40 meter opp høyresiden. Det er kun en liten mistforståelse fra Freddy dos Santos side som hindrer raidet i å bli en stor målsjanse.

Vi får endelig se et langt Touray kast, vi får se at Espen Næass-Lund også har brukt vinteren godt – mot slutten av kampen viser han glimt av den spilleren vi håper han skal bli med gode bevelgelser, følsomme driblinger og god posisjonering. Bare han blir litt mere vant med sin egen lange kropp og lærer noe bedre avslutninger.

I alle fall, kampen ender 3-0 og vi kan nok en gang tusle ned til Bohemen i godt humør etter å ha sett Vålerenga seire i Vallhall. Hva med å gjøre slikt til en vane når serien begynner også? Forøvrig så syntes vi årets stall tegner å bli bra: Runar Normann virker bunnsolid med et godt offensivt blikk, Jørgen Jalland vil tydeligvis rette opp fjorårsinntrykket, Per Egil Swift er en klar forsterking, mens Glen Atle Larsen, David Driscoll og Espen Næss-Lund er spennende unggutter – og sannelig gjør ikke Thomas Sæther etterhvert sakene sine bra på den krevende midtstopperplassen også.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...