Hovi – Århundrets Nordmann?

VPN følger i dag opp saken hvor Tom Henning Hovi skandaløst ble vraket fra NRKs kåring av «Århundrets Nordmann», og ble stemplet som et «uønsket element». Vi har grillet en av norges ledende intellektuelle, historiker, «fagjury»-medlem og Brann-supporter Erling Sandmo om skandalen.

VPN må innrømme at det var med en viss porsjon humor vi før jul lanserte Tom Henning Hovi som kandidat i NRKs kåring av «Århundrets Nordmann”. Dette er altså en konkurranse som I regi av NRK vil gå gjennom nesten hele året, i forbindelse med 100-års jubileet for unionsoppløsningen. I første omgang kunne folk lansere sine kandidater via NRKs nettsider. På bakgrunn av disse har nå en såkalt «fagjury» kommet opp med 50 kandidater. Disse vil bli behørig presentert i radio- og TV-programmer utover i 2005, og til slutt skal man stå igjen med en vinner – Århundrets Nordmann.

Som sagt, det var med en viss humor VPN gikk ut med Hovi som vår kandidat. Men man kan jo spørre seg, hva er viktigst for folk? Fotballspillere eller einstøinger som kan gå langt på ski i ekstrem kulde? Og Tom Henning Hovi er ikke en hvilken som helst spiller. Kaptein på Norges desidert mest populære lag gjennom en årrekke. En sliter, en tvers igjennom lojal fyr som støtter laget sitt i tykt og tynt.

Det kom derfor ikke som noe sjokk når det viste seg at Kong Henning, nær sagt selvfølgelig, ledet konkurransen med STOR margin når fristen for å nominere kandidater gikk ut.

Sjokket kom først senere, når to av juryens medlemmer deltok i NRK2-programmet «Brød og Sirkus», og erklærte at «visse uønskede elementer» hadde blitt fjernet fra konkurransen.

Joda, det kan nok argumenteres med aat Hovi representerer en særinteresse-gruppe. Men hva så? Det gjør da vitterlig også f. eks. Senterpartiet, men allikvevel søker de regjeringsmakt. Er det ikke mer i tråd med demokratiske spillergler å la den personen med flest stemmer i alle fall få delta i den videre avstemningen?

Som de etterrettlige personer vi i VPN er, har vi fulgt opp denne saken og stilt historiker Erling Sandmo (en av juryens medlemmer) til veggs med noen infantile spørsmål.

VPN: I NRK programmet «Brød og Sirkus» var fagjuryen, representert med Fru Nøklebye Heiberg og deg selv, opptatt av at nominasjonsprosessen var ”folkets sjanse til å si hva de synes, hvem folket synes har vært viktig for oss» osv. Den som fikk flest stemmer var, nær sagt selvfølgelig, Kong Hennig Hovi eller Mjøsas hvite perle. Juryens begrunnelse for fjerning av dette åpenbare kandidatur er høyst pussig: «Vi har fjernet visse uønskede elementer». Hvilke historiske kriterier ligger til grunn for at Tom Hennig Hovi er satt på listen over «uønskede elementer» i kongeriket Norge?

Sandmo: Dette er vel antakelig kåringens sentrale spørsmål: Hvem er folket?

Det er kanskje å trekke det litt langt å si at juryens begrunnelse er at man har fjernet visse uønskede elementer, men OK. Hovi er i selskap med Aril Edvardsen og Roald Amundsen – blant mange andre. Edvardsen og Hovi var nok alle kommet inn på listen etter mer eller mindre organiserte aksjoner. Jeg tror ikke det tilfelle i samme grad for Amundsen, men det er ren gjetting fra min side. Uønskede elementer ble de alle sammen. I en viss forstand.

Men altså: Hvem er folket? Her kunne man selvsagt brukt tradisjonelle statistiske kriterier og konkludert med at supportere for et lag som har forhåndssolgt 3000 sesongkort, ikke er «folket» like mye som supporterne til et annet tilfeldig valgt lag (jfr. nedenfor) som på samme tidspunkt hadde solgt 7000, til og med i en by med 1/3 av befolkningsgrunnlaget. Men juryen orienterte seg rent kvalitativt.

Men kan man velge å være folket? Mitt eget resonnement vil være noe sånt som at en gruppe som bestreber seg på å nå opp i kampen om å representere nasjonen, ikke kan regnes som nasjonal. Den som sier «Jeg er nordmannen», kan ha rett, men uttrykker ikke noen sunn nasjonal tankegang. Det er med andre ord ikke Hovi som er det uønskede element her.

Det som er blitt avvist, er fraksjonen bak ham. Den ville ha fått full uttelling i en demokratisk avstemning, men ender i stedet opp med rødt kort. Sammen med pinsevennene. Jeg innrømmer gjerne at det er et paradoks. En felles klage fra klanen og pinsevennene ville nok gjøre inntrykk på juryen, men det spørs om ikke løpet er kjørt uansett.

VPN: I ditt historiske hovedverk «Det pussige er jo at Arne Scheie er Norges ledende historiker» (Publisert i tidsskriftet Arr 3/4 1994) hevder du at Arne Scheie er i første linje i den historiske diskursen og at Scheie er vår første åpne historiske postmodernist. Hvordan vil du i et slikt lys forklare vrakingen av den eneste store personligheten blant folkets nominerte som ligger innenfor din faglige mentor Scheies historiske kjernestudier?

Sandmo: Dette er et kinkig spørsmål. Det feige svaret her er at Scheies historiefilosofi åpner for enhver fotballspiller. Dermed vil kvaliteten på spilleren være avgjørende, og dermed faller Hovi ut på grunn av offensive svakheter.

Men kanskje kan man snarere si at en Hovi ville vært kvalifisert innenfor en annen historieteoretisk horisont, nemlig sosialhistorien. En historieskriving som dyrker den ærlige sliter vil nok trekkes mot Hovi. Imidlertid har juryens arbeid bare i liten grad vært preget av sosialhistoriske hensyn, og de ærlige sliterne er representert på kandidatlisten av Olav V. En får være nok.

VPN: Er den egentlige årsaken til vrakingen av Hovi at du som erklært og svoren Brann-supporter ikke kunne leve med at Rangvald Soma ikke var i nærheten av å true Tom Hennig Hovis posisjon som det norske folks største nålevende historiske personlighet?

Sandmo: Soma ville nok ikke vært min mann. Av aktive Brann-spillere nå er Helge Haugen den opplagte kandidaten. Men vi endte opp med Solskjær som eneste fotballspiller. Det kjennes selvsagt ikke godt. På den annen side er det et slags nøytralt valg. Alle barn vet hvem han er, men han har ingen tilknytning til noen norsk eliteserieklubb som skikkelige folk husker navnet på.

En annen grunn til at jeg kan leve med at ingen Brann-spiller vil bli kåret til århundrets nordmann, er at det ville svekket våre sjanser til å vinne om hundre år. Og det skal vi. Fremtiden tilhører nemlig oss.

VPN er fortsatt forvirret etter Sandmoes historiefaglige utredninger, og vi smiler kun skjevt av troen på Brann som fremtidens lag i Norge.

Kampen er nok desverre tapt. At homofolket mobiliserte og fikk fram Friele, eller at samenes mobilisering av Mari Boine kom med får så være, men at Ole Gunnar Solskjær kom med og ikke Hovi, til tross for at Hovi altså fikk flest stemmer av ALLE (ja han slo Nansen, Erik Bye, Brundtland osv!), det er intet mindre enn en skandale!

Vi registrere bare avslutningsvis at folket altså ikke blir i «fokets kåring. At det hele antagelig er et skalkeskjul for å ende opp med Nansen til slutt. Men vi kan ikke fri oss fra å trekke på smilebåndet over tanken på reaksjonene hos den såkalte «kultureliten, om Hovi hadde stukket av med seieren. For et herlig spark det hadde vært!

Det hadde selvsagt vært fryktelig komisk om Tom Henning Hovi hadde blitt århundrets nordmann (England valgte Churchill i tilsvarende kåring), men hva så? Skal folket bestemme, så skal folket bestemme. Og dersom en aktiv fotballspiller er viktigere enn en foreldet polfarer, forfatter eller politiker, ja så forteller vel det oss noe om at vi alle er forgjengelige og at fotball er viktig.

En tanke til slutt: Kanskje Tom Henning Hovi i stedet burde inn på Dagbladets liste over Norges viktigste intellektuelle?

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...