– Koser seg når det pipes

Per Egil Swift legger ikke skjul på at han koser seg når publikum piper. I alle fall gjorde han det da det ble forsøkt å pipe mot han i vinterens Lyn-kamp. VPN har tatt en prat med Per Egil Swift.

– Kung Fu-sparket mot Onstad var absolutt ikke et resultat av overtenning; jeg kom for sent inn i duellen. Jeg følte meg imidlertid rimelig flau da jeg måtte gå av banen med rødt kort. Det irriterte meg veldig at jeg var så urutinert at jeg fikk mitt første røde kort etter å ha fylt 30 år, et rødt kort som også gjorde at jeg måtte stå over seriestarten. Men jeg kosa meg når det ble pipi mot meg under kampen, sier 32-åringen til VPN.

Lyn-supporternes oppførsel i vinterens treningskamp fikk midtstopper Steven Lüstu til å reagere. På Lyns hjemmeside skrev han:

«Jeg hørte tilropene fra Bastionen og Lyn-supporterne, både da spillernes navn ble ropt opp og etter utvisningen. Det kan jeg bare ikke forstå. Har man glemt hvem «Pella» er? Han har tross alt vært med på å spille Lyn opp i Tippeligaen, og vært tro i tjenesten. Jeg mener han burde fått applaus.»

– Det var hyggelig av Steven å gjøre det han gjorde. Steven og jeg bor begge i Asker og har kjørt sammen til mange treninger, han er en av de jeg hadde mest kontakt med i Lyn. De andre var Tommy Berntsen og Johnny Hanssen.

– Du hadde mest kontakt med sjefene, altså?

– He he. Det er vel ikke sånn lenger i Lyn. Det var naturlig at vi som var relativt jevngamle hang en del sammen.

– Har du mye kontakt med Lyn-spillere nå?

– Jeg har ikke så mye kontakt som jeg kanskje hadde trodd. Jeg snakket med Tommy i forrige uke, han fikk noen billetter av meg til Vålerengas serieåpning. Vi fleiper og har det gøy når vi møtes, men vi snakket faktisk ikke om mandagens kamp.

– Hva gleder du deg mest til ved dette lokaloppgjøret?

– Å forhåpentligvis få spille fotball igjen, jeg måtte jo stå over seriestarten og kampene mot Newcastle. Selv om Ullevaal ikke blir fullsatt, regner jeg med at det kan komme 12.-15.000 tilskuere. Det blir moro å få oppleve litt trøkk på tribunene igjen etter en lang og mørk vinter. Og det blir spesielt å møte Lyn.

– Hva er forskjellene på treningene i Vålerenga og i Lyn?

– Øvelsesutvalget er ganske likt, men jeg må nok si at intensiteten i Vålerenga i januar og februar har vært høyere enn den har vært i Lyn på samme årstid tidligere. Det kan nok ha sammenheng med måten man vil spille fotball på. I Lyn var det mange som ville trille ball, og selv om det er en del av dem i Vålerenga og, satser de på høyere intensitet som igjen kan gå utover kvaliteten på spillet. Men intensiteten kombinert med høyt press kan føre til at man vinner ballen i gunstige posisjoner, og man blir veldig vanskelig å spille mot. I Lyn i fjor la vi oss nok mer bakpå for å la motstanderen styre i begynnelsen av kampen, i Vålerenga er man mer aggressive fra start av.

– Hvordan er spillestilen forskjellig?

– Både Vålerenga og Lyn spiller en del 4-4-2, men løser oppgavene forskjellig. I Vålerenga er nok flankene mer stasjonære, mens de i Lyn oftere kommer inn i banen. Det er vel plusser og minuser uansett hvordan man ønsker å spille.

– Ditt inntrykk av seriestarten?

– Seriestarten handler egentlig bare om å få tre poeng. Spillemessig var det vel sånn midt på treet for oss. At Tromsø vinner 4-0 og har flyt mot Viking, er mer unntaket. Jeg vet ikke en gang om jeg har vært med på skikkelig flyt i en seriestart. Tre poeng mot Bodø/Glimt var greit – og fortjent nok. Samtidig er det ikke noe å hvile sine laurbær på, det blir nok enda hardere og tøffere å vinne mot Lyn.

– Hva tenker du om journalister som mener at Vålerenga bør skifte stil etter en seriekamp?

– Journalister har jo sine meninger. Dagbladet har forsåvidt i hele vinter ment at Rekdal må spille i midten bak, uansett er det alt for tidlig å uttale seg om tendenser etter bare en kamp. Vi fikk tre poeng, feinschmecker-fotball er ikke spesielt utbredt i første serierunde, sier Per Egil Swift.

32-åringen har en lang karriere bak seg. For moro skyld har vi bladd i arkivet, ikke vårt, men NTBs. Første gang navnet hans nevnes i Norsk Telegrambyrå var 4. august 1991:

«Nesten 3.000 tilskuere fikk oppleve et sjanserikt og spennende lokaloppgjør mellom Sandefjord og Eik søndag. Eik stakk til slutt av med alle poengene i en kamp hvor ballen smalt i treverket fem ganger. Avgjørelsen falt 12 minutter før full tid. Innbytteren Atle Markussen la inn, junioren Per Egil Swift fikk stå helt alene og scoret sikkert».

Samme sesong ble for øvrig Swift tatt ut på U21-landslaget sammen med spillere som Egil Østenstad, Petter Rudi, Frode Olsen, Alf Inge Håland, Tommy Svindal Larsen og selveste Bjørn Arild Levernes, som da representerte Strømmen.

Høsten 1992 gikk Swift til Start – hvor han ble i en sesong. Deretter spilte han for Tromsø i fire år – til og med 1997-sesongen. Han var i Lyn i seks sesonger.

– Jeg begynte å legge om dialekten og sånn, og måtte bare flytte til Østlandet igjen, sier Swift om hvorfor han reiste fra Tromsø. Sannheten er imidlertid at dama kom inn på studier og han kom inn på Politihøyskolen.

– Men jeg sluttet på Politihøyskolen – det var umulig å kombinere med fotball. En tre-årig utdanning innen markedsføring har jeg imidlertid, sier han.

Swift reiste til Tromsø på grunn av Harald Aabrekk, som da trente U21-landslaget og hadde ansvaret for Tromsø. I følge en artikkel i Nordlys i november 1993, var Swifts markedsverdi følgende på tidlig -90-tall:

«Start betalte 180.000 for han fra Eik, Tromsø 150.000 kroner fra Start».

Dagbladet intervjuet Swift i juli i 2002, i en artikkel hvor han blir omtalt som «en stjerne i norsk toppfotball etter å ha brukt 12 sesonger på å slå igjennom som fotballspiller». Hva er disse journalistene lagd av? Uansett sa Swift:

– Nå tjener jeg bra. Men inntil for to år siden var jeg definitivt i lønn også i den grå massen. Jeg har knapt vært over 300 000 i årslønn tidligere, og først de siste fire åra har jeg klart meg uten en bijobb ved siden av, sier Per Egil Swift.

Hva han tjener i Vålerenga, aner vi ikke. Selv er han uansett ikke avvisende til å fortsette når tre års kontrakten går ut. Swift ga seg blant annet i Lyn på grunn av et kraftig kutt i lønna og fordi han ikke fikk lov til å snakke med andre klubber.

– Jeg spiller fotball så lenge det er moro. Hva jeg gjør når jeg ikke lenger skal spille, vet jeg ikke. Jeg har uansett tatt C-kurset som trener. Men jeg aner ikke om jeg kommer til å satse på treneryrket.

– Fortell om din første Vålerenga-trening, jeg leste noe om den i Aftenposten…

– Gashi og Hagen kommer vanligvis før meg, altså. Men det stemmer at jeg var tidlig ute på første trening – tre kvarter for tidlig. Men jeg har også kommet en halv time for sent, da tok det en time og tre kvarter å kjøre fra Asker til Vallhall, en strekning som vanligvis kjøres på 23 minutter.

– Men du fikk vel tyn av gutta da du var 45 minutter for tidlig?

– Nei, men de jublet da jeg kom en halv time for sent, for da blir det bot. Det hjelper ikke at køen står pal på grunn av ulykker og at jeg har ringt og gitt beskjed underveis. Det er ingen nåde, da sier de: Du burde startet tidligere!

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...