Det er dårlig stil å mobbe folk som er mangefullt utrustet. De som ikke ble utstyrt med full verktøykasse da de kom til verden og er fratatt muligheten til å skaffe de nødvendige verktøyene senere i livet. På den annen side, er du fra Bergen får du takke deg sjøl. I hvertfall når du atpåtil er stolt av det.
I løpet av livet er den en rekke ting man må gjøre som man helst vil slippe. Det kan være tannlegebesøk, en prostataundersøkelse, ta med deg den stygge dama hjem fra byen fordi ingen andre ville være med deg, eller gi kompisen din en avsugning. For vår del har tiden kommet for å reise til Bergen. Å delta i innspillingen av «Bestemødre med kateter #49 » virker forlokkende i forhold, men må man så må man. Og vi må, for er det noe Vålerengas lag virkelig trenger nå, er det en varm klem og en kopp te. Med honning. Selv gjemt bak syv fjell har desverre verden funnet byen som en gang var kjent for handel med Tyskland, eim av råtten fisk i lufta og en generell stank fra menneskelig avføring. Nå er de mest kjent for skreddere som ikke syr fór i bukselommer, eim av råtten fisk i lufta og generell stank fra mennskelig avføring.
Spillerne
I utgangspunktet fremstår Lars Grorud som Branns mest sympatiske spiller og Bergens triveligste kar. Når du er oppkalt etter en av Oslos bydeler må det bo noe godt i deg selv om det ikke er mye godt i bygda du bor i. Riktignok er han fra Tønsberg og har tre sesonger bak seg fra Sogndal, så navnet forleder nok de fleste. Da er det nok bedre å rette blikket mot Amin Askar. Han skyter som en luftverkanon og bryr seg ingenting om det er fra 16 eller 30 meter. Det passer ikke særlig godt for Vålerengas forsvar som stort sett synes det er helt greit å rygge helt ned til dødlinja i duell mot en angrepsspiller. Jo før den karen settes ut av spill, jo bedre er det. Det skal gjøre vondt å møte Vålerenga!
Trenerne
Rune Skarsfjord er Branns trener. Han har stort sett holdt seg med yngre gutter før han fikk ansvar for seniorene i Bergen. For resten av Norge er det storartet! Nå om dagen ligger Brann på dirkete nedrykk og det er ingenting som tyder på at det skal endre seg på de neste to ukene. For Vålerenga sin del har vi Martin Andresen, sist sett komfortabel under et pledd på Ullevål mens han hørte på hval-lyder og drakk urtete i dyp samtale med egne eggstokker. Det er ikke den Martin vi kjenner og vi trenger i Bergen. Da må hærføreren Martin sette seg i salen og ri gutta sine til seier. På nytt må aggresjonene fram, mannen som satt og bokset seg selv i handa da en Vålerengaspiller taklet motstanderen ut av galaksen, mannen som ler av motstanderenes sinne, mannen som har så mye hår på balla at pungen må barberes tre ganger daglig for å holde den glatt.
Supporterne
Hva i all verden kan skrives om disse folka som ikke allerede er skrevet før? At de er sympatiske, lojale, stemningsskapende og vittige? Det kan jo også skrives, men det vil være å fare med løgn. En ting er å dra ei skrøne, en annen ting er å juge så det renner. Siden VPN holder seg for gode til det siste lar vi supporteromtalen ligge i denne omgang.
Kampen
Vi forventer et Vålerenga som reiser til Bergen for å trille ball, spille lekende lett pasningsfotball og terrorisere Piotr med skuddsalve på skuddsalve. På motsatt banehalvdel vil vi få en Ojo som alene drar av samtlige forsvarsspillere Vålerenga stiller med, kommer alene med Lars og legger seg ned mens han hyler etter straffe. Antagelig kommer flere andre av Ojos lagkamerater til å ligge rundt på banen og sippe. Vi får bare håpe de har forstand nok til ikke å be om straffe utenfor Vålerengas 16-meter, men man kan aldri vite. Er ikke bare tarmbakterier i Bergens drikkevann. I fjor endte oppgjøret mellom disse to lagene 1-4 i Bergen og det er ingen grunn til at det skal bli noe anderledes i år.
Brann ligger og bader i gjørma. Nå gjelder det bare å hoppe på dem så de sitter enda hardere fast!
Deilig!!