Første stikk på Stiklestad

Cup er cup, men ikke så køppete at Verdal slår ut regjerende cupmester Vålerenga. En cupbombe i Verdal lørdag er en større sensasjon enn om kampen settes på lottokupongen.

For en gjeng med bønder
Verdals høydare i moderne tid er en målløs kamp mot Brumunddal i 1972. Med det fikk Verdal kronet sin eneste sesong i andre divisjon (andre nivå) med ett enslig poeng. Blant de 17 heroiske tapene var også klubbens hittil to eneste møter mot Vålerenga. 0-3 hjemme og 1-3 på Bislett. Vålerenga haddde krabba opp fra det dypeste mørket i tredje divisjon, men i motsetning til Verdal krabba vi oppover, mens de krabba tilbake dit de kom fra, der de hører hjemme, til jevnere kamper mot likemenn på de nordtrønderske potetjordene.

Det har ikke alltid vært sånn. For lenge, lenge siden kunne bønda ha kapret historiens første kongepokal, men tida var ikke moden for sånt fjas. Sølvbøtte med forbundslogo var ukjent stoff, de var fornøyde med å ta skalpen på kongen, en ordning som var grei nok for begge parter, siden håret til Hellig-Olav gjorde comeback ikke så lenge etter at han ble båret ut over død-linja.

Det var enorme forventninger foran kampen som ble arrangert på Stiklestadjordet i Verdal. Bortelaget, med Olav Digre i spissen, hadde ligget i treningsleir i Sverige, men hadde langt færre støttespillere enn bønda fra Verdal som hadde leid inn kjempen Hårek fra Tjøtta i anledning finalen. Bondehæren hadde over sju tusen, Olavs menn talte under halvparten, skal vi tro datidens sportsjournalist Snorre S. Han hadde, som de fleste andre, tatt drygt for seg i mjødtønna før kampen, og har sikkert ikke sett den store forskjellen på spillere og publikum. Dessuten var reglene garantert annerledes i vikingtida, der stående og slående supportere storma jordet og sørga for død og rettferdighet. Var det kamp, så var det kamp!

Det sparsomme bildematerialet fra begivenheten viser hjelpemannskap som bærer kongshelten av banen applaudert av elleville jubelrop: la ham dø, la ham dø, la ham dø!

Et annet bilde viser hva som skjedde når det ble dømt corner. Når dommer’n pekte på hjørneflagget, var det fritt fram å tre en motstander inn på flaggstanga.

Hvem det var som fikk æren av å sette inn taklinga på kongen, vites ikke med sikkerhet. Sannsynligvis var det et lite udyr, for de feige bønda hadde tatt med seg buskapen sin. I statistikken nevnes det i hvert fall både to Kalver og en Hund angående det avgjørende nådestøtet.

Resten er historie. Kongelaget ble feid av banen, og verdalinger og resten av bondenorge feirer Olsok fordi en konge daua. De som veit bedre, feirer en fødselsdag den dagen.

Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl
Det eneste som kommer av seg selv i Verdal er penger. Der trenger man ikke lese- og skriveferdigheter for å gjøre det stort her i livet. Det holder å krote ned bumerket sitt tilstrekkelig mange ganger på en lottokupong, men selv det ser ut til å være for tøff jobb for de fleste; kun 23 verdalinger har fylt ut skjemaene riktig de siste tjue åra.

Det kommer heller ikke av seg sjøl å kommunisere meningsfylt med de innfødte. Ikke ta det som gitt at de snakker norsk i Verdal, selv om 7.500 brisker seg med bystatus, så ligger bygda fremdeles midt i Vømmøl-land. For ordens skyld: vømmøl er metervare, serveres ikke i halvliterglass.

Styr unna karsk og gammelpoteta, syng høyt og støtt ditt lag. Ingenting kommer av seg selv. Selv ikke seire i tidlige cuprunder. Glem aldri Nybergsund og Bærum. Det er en vaklende konge som ypper til strid, det er Vålerenga 2009 som er i farta. Glem ikke at bønda der oppe har banka regjerende Konge tidligere.

Verdals hverdag
Siste cupkamper:
Verdal –Vuku 5-1
Nidelv – Verdal 0- 4
(Vålerenga – Stabæk 4-1)
Siste seriekamper:
Verdal – Kattem 1- 4
(Molde – Vålerenga 0 – 3)

På vif-fotball leser vi at kampen skal spilles på Verdal Kunstgress, men vi tar en kvalifisert gjetning om at det ikke stemmer. Kampen spilles sannsynligvis på noe som i følge skaperverket skulle være gress, i følge hva vi kan utlede av dette bildet i Verdalingen.no Om vi tar feil, og det blir cupspill på kunstig underlag, har snekkerne begått en kunstfeil av klasse når de lar leskur og innbytterbenker vende ryggen til kunstgressbanen. Gressbanen ser vi ikke så mye til, men gressflekken vi ser i forgrunnen, likner veldig på Ullevålmatta der Vålerenga spilte sin siste cupkamp. Og det gikk jo bra!

Vi unner Verdal all mulig lykke og hell, men denne kampen vinner vi. Verdalingene får nøye seg med å vinne i Lotto.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...