Stille i reiret !

Stedet vi skal fram til har fostret Rolv Wesenlund og Grethe Kausland. Borger det for en festlig tur på landet? Niks. Demp forventningene. Kristin Halvorsen og Vidar Lønn Arnesen er også født der.

Horten
Marinebase og Sjøkrigsskole er forlengst borte. Regionen har slått seg på elektronikk. Landets Silikon Valley. Maybe Their Boobs Are Okey? Midt i tettstedet ligger Lystlunden, en liten sak uten plass til alle, mens alle langt fra ville være nok til å fylle vårt etterlengtede stadion på Valle. I gamle dager hadde danskebåten stopp midtfjords. En liten båt putra ut fra kystbyen med passasjerer. Folk fra Oslo kunne sikkert velge en sånn dødfødt reiserute til stedet, hoppe på jolla som returnerte til land. Men da hadde de gått glipp av tax-fritt som ikke var i salg før 12-milsgrensa var passert. Og når det heller ikke nå har blitt tollfritt på ferga fra Moss, er nok ikke sjøveien rette adkomstmåten. Det enkleste er det beste. Landeveien med buss. Vålerengabuss.

Det er sikkert noen som har venner i Horten. Jeg kjenner ingen, men vet at Horten ihvertfall har et par vennskapsbyer. Oslo står ikke på lista. Så der har den lokale fotballstorheten Ørn vært nødt til å trø til: Samarbeidsklubb med Vålerenga. Samarbeid er gi og ta. Vi har tatt Jalland, Førsund og Gashi. Det vi måtte gi var fargesansen vår. Prisen var å overgi seg i klessjappa. Der ble det blanda ganske mye brunt inn i fritidsklærne til Vålerengatoppene. A Whiter Shade Of brunt. Beige. Eller åpner nye skriveregler for besj ?

Horten har bare to fortrinn i forhold til den like kjedelige naboen over fjorden i øst: Horten mangler både mosselukt og Ari Behn. To ting har stedene felles, anonymitet og Bastø-ferga. Et legendarisk fergesamband mellom to landsbyer i trygg avstand fra den beryktede Djeveløya. Bastøy. Bastø-ferga klapper selvsagt aldri til kai der. Problemer med navnsetting har de alltid hatt i vestfoldbygda. Enfold.

En gang for hundreogfire år siden fant noen på at ladestedet måtte ha et fotballag. Det fiksa de. Men så var det navnet, da. Fire, fem mannfolk tenkte så det knakte. Til slutt ble de så trøtte av tenkinga at de la seg ned i vårgresset for å hvile. Etterhvert våkna en av dem. Og i det han våkna svevde en kongeørn over dem. Stor, majestetisk, og med himmelsk brunfarge. Oppgaven var løst. Et tegn fra himmelen: Byens nyfødte fotballag var døpt og draktfargen i boks. Et nydelig samspill mellom dovne menn og årvåkne fugler.

Ornitologi
Stedet vokste og ble til kjøpstad, og klarte seg ikke lenger bare med ett lag. Dessuten var det greit å ha noen å spille mot for at det skulle bli noe gøy. Ikke mange årene etter at Ørnen var født dukket en ny rovfugl, Falk, opp på løkkene i Horten. Fantasi har de alltid hatt. Lenge måtte klubben spille i gatekryss og på jorder, Lystlunden tilhørte Ørnane. Fugleliv skal ikke være lett. Men nå deler de reir, og begge spiller i tredje divisjon. Unnskyld, Konica Minolta ligaen. Ørnane svever høyt, Falkane ser ikke flygedyktige ut i år.

Falk var slett ikke siste fugl som svevde inn på Hortens fotballbaner.

Gjøk og sisik, trost og stær. Hekkinga er årviss. Men hvor ofte kryper et nytt fotballag ut av egget? Noen glupinger klekka ut fotballaget Gribb. Spillende trener og kasserer heter sikkert Knut. Wikipedia mener de spiller i sjette. Hm? Gi oss en melding om du veit hvor åtselfuglen har gjemt seg. Vi har tråla seriesystemet. Det nærmeste vi kom var Hauk i åttende, men ikke Gribb – dette mystiske tilskuddet til Vestfolds mangfoldige fotballfauna.

Denne korte leksjonen i fotballens ornitologi avsluttes med Vålerengas evige cuphelt Bjørn Arild Levernes. Han var med på å tape for Ørn i Horten. Klengenavn: Ørni. Hvorfor? Har det noe med Bj ørn og gjøre? Niks. Han digga en tegneserie. Ernie.

Statistikk gjør vi som vi vil med
I år har Vålerenga kverka kanarifugler, og flydd høyt og stolt som kondorer etter vikingtoktet. Så kludra vi det til. Elleve blåmeiser rota seg fast i rosehekken. TV2 oppdaga en gjøk som sa kuku. Det er en vingestekka spurveflokk som flyr til Horten. Gutta håpte vel i det lengste at de skulle til Trondheim. At toppserielaget Trondheims-Ørn var den utvalgte første etappen til Ullevål. Men, akk! Nå er det fare for at vi blir ørnemat. Ørnane venter. De har banka oss før. Men det var bare flaks. For oss. Om Ørn vant i serien, vant vi førstedivisjon. Vant Ørn i cupen derimot, ble vi seriemestre. Og ikke nok med det: Slo vi Ørn i cupen, ja da blei vi seriemestre da òg. Storlaget vårt på åttitallet ble slått ut av Ørn i tredje runde i 84, men vant serien. Bohemene fra 65 er de eneste hittil som har feid Ørn ut av cupen. Den historiske analysen av statistikken fra vi tok vårt første seriemesterskap gir kun én slutning: Enten vi taper eller vinner mot Ørn, så vinner vi ett mesterskap. Synd. I år skulle vi jo ta alt.

Ørn er en sjelden fugl, freda og saker. Derfor har vi nesten ikke spilt mot dem. Sist vi gjorde det var i vår absolutt for alltid i all evighet siste Adecco-kamp for sju år siden. Ørn måtte vinne for å unngå nedrykk, og ha gudehjelp fra andre kamper. Guden hjalp til, men vi leda 2-1 etter 90 minutter. Pang! Ørn skåra to ganger på overtid og vant 3-2. Det siste målet av kampens suverene keeper Helge Fjeld. Han ble utnevnt til æresborger av Horten for den bragden.

Æres den som æres bør
Wikipedia blekker opp en lang liste med kjente hortensere. Noen ble nevnt i innledningen, andre er Per Bredesen, Finn Schøll og Olav Tufte. Men hvor har det blitt av den største av dem alle? Mister Vålerenga. Makker’n.

Han var med i en guttegjeng som herja litt i Horten i mellomkrigstida. Rappa og knabba litt, mest for å få penger til å gå på fotballkamp. Åtte år gammel kom han til Bastø, og opplevde sju års hardt tvangsarbeid og overgrep på Bastøy skolehjem. Men han klarte seg. Historien hans endte bedre enn for de fleste han ble kjent med i straffekolonien på øya som i våre dager kalles Oslofjordens Perle.

Leif Ingar Antonsen ble kjent som en stor del av Vålerenga på slutten av 60-talllet og fram til starten av 80-årene. Han hadde starta sitt eget firma, Kvikk Ryddekompani. Firmaet lå på Rodeløkka og ga arbeid til mange VIF-spillere: Trond Hoftvedt, Odd Iversen, Geir Karlsen, Terje Hellerud, Bruno, bare for å nevne noen. Bohemene. I de tunge Vålerengaårene 1969-1972 var det ene og alene Makker’n som redda livet til klubben. Han døde i 2001, 75 år gammel.

Fugledansen
Det eneste vi tåler lørdag er et lystent Vålerenga i Lystlunden, et Vålerenga som flyr lett og elegant videre til neste runde. Til et nytt fuglebur? I tilfelle må Moss ha rydda unna Kvik, og Kråker er ikke det som passer oss best. Fins det noen mindre kramsfugl igjen over helga, sier vi ja takk. Men det første først: Sørg for at det blir stille i reiret.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...