Dagboka fredag 30. juli 2021

Da er det fredag igjen! Vi har skrevet et veldig langt reisebrev fra Belgia og det er ny mann på plass på Valle.

Denne dagbokisten har nettopp krøpet ut av øvrighetas pålagte karantene etter å ha besøkt et gult land på lista; Belgia.

I flere år nå har denne representanten fra VPN sagt at han skal på første mulige bortekamp i Europa. Koste hva det koste vil. Sist Vålerenga spilte i utlandet var han nemlig en fattig student som rett og slett ikke hadde råd til å følge laget dersom det kryssa bygrensa.

Midt under ..situasjonen i fjor høst skjedde det. Vålerenga tok første medalje på ti år og var med det kvalifisert til UEFAs nyoppretta europacup; Conferance League. Da var det bare å krysse fingra for at pandemien hadde gitt seg nogen lunde fram mot sommeren og drømme om eksotiske destinasjoner der de snakka skikkelig utenlandsk og ikke en eller annen forvrengt form at det vi andre kaller norsk.

For vår del var det vel bare to steder som hadde vært skuffende: Sverige og Finland.

Ikke at det er noe galt med Sverige og Finland i seg selv. Det er greie land. Enkle å besøke. Svensk er greit å forholde seg til, og de aller, aller fleste finner snakker greit engelsk.

Men! Det er litt som å dra til Oppland. Spesielt eksotisk er det jo ikke.

Etter hvert starta lista over laga vi kunne møte vise seg. Det var muligheter for Skottland, Irland, Belgia og Azorene.

Tenk at Azorene var en mulighet! Det hadde vært magisk! En liten autonom øygruppe liggende midt ute i Atlanterhavet tilhørende Portugal.

Litt som Færøyene. Men varmere og mer vin. Og nærmere Florida enn Rogaland.

Det at det ikke ble Azorene denne runden er kanskje like greit. Det er trøblete langt å dra i denne verdenssituasjonen. Vi får bare håpe at det kommer nye muligheter.

Tanken på noen hundre glade Vålerenga-supportere på en uteservering i Ponta Delgada under friske omstendigheter gir oss en følelse av nostalgi uten å ha opplevd det før. Noen som forstår hva vi mener?

Belgia

Som alle vet trakk vi Gent fra Belgia. Og siden denne dagbokisten hadde lovet seg selv å dra uansett hvor det ble, bestilte han flybilletter med SAS.

I tillegg søkte VPN presse-akkreditering for å komme inn på kampen.

Ikke at det hadde noe å si for om representanten reiste eller ikke, men det er jo greit å vite at man kommer inn.

Med tanke på at Europa og ikke minst reiseaktørene fremdeles ligger litt etter og virker som de fremdeles jobber på halv maskin var det begrensa med muligheter og plasser for å komme seg direkte til Brussel med fly.

Heldigvis er denne dagbokisten en reisevant fyr med noen titalls land under beltet, så han visste at så lenge man kommer seg ned på kontinentet, kan det meste løses med tog.

Så tenkt, så gjort! Reiseplanen var følgende:

  • Fly fra Oslo til Frankfurt med ankomst onsdag 21. juli 11:20
  • Tog fra Frankfurt til Gent med avgang 12:43 og ankomst Gent 16:20
  • Fly hjem fra Brussel klokka 19:00 fredag 23. juli

Det skulle reises alene og planen var å møte opp med andre Vålerenga-supportere i Gent, ta noen pils, synge litt og dra på kamp. Dersom akkrediteringa ikke gikk gjennom, var det bare å skaffe billetter på normalt vis. I billettsjappa.

God plan! Dette var jo enkelt!

*platescratchelyd*

SMS fra SAS:

SMS fra SAS

Allerede før lenka ble åpna visste jeg at jeg måtte starte å planlegge på nytt. Jeg visste at SAS sto med gjørme opp etter legga på grunn av ræva intern planlegging, og jeg visste at min billett til 800 spenn nok var den første til å bli gjort om på.

Siden meldinga ikke lenger eksisterer parafraser jeg innholdet:

«Vi har endra flytiden din. Tidligere ankomst Frankfurt: 11:20 har nå blitt 19:45. Og gjett hva! Du får en bonuslanding på Kastrup der du må sitte i _fem timer_ og blomstre. Håper dette ikke fører til komplikasjoner»

Neida! Ikke noe problem. Åtte timer forsinkelse med mellomlanding i blodrød sone er ikke noe problem, SAS. Null stress!

Første steg var selvsagt å forsøke å få tak i kundeservice hos SAS og spørre om de i kunne fly til et annet sted. For eksempel Paris eller Düsseldorf. Samma hvor.

Som tidligere nevnt er går det stort sett tog i Vest-Europa, så det er ikke kjempeviktig hvor man lander så lenge det er innafor en radius på rundt 50 mil, og man har litt slingring på tida.

Det viste seg håpløst. Det var andre som hadde ting å ta opp med dem og kundeservice var ikke bemanna skikkelig. To timer kø på chat, der man måtte sitte og følge med for å verifisere at man fremdeles satt i køen hvert kvarter.

Så hva gjør man da?

Andre steg ble å avbestille alt sammen. Både flybilletter og togbilletter. Det var heldigvis ikke noe problem. SAS hadde i all elendigheta i det minste gjort slik at folk enkelt kunne avbestille og få tilbake penga uansett hvilken billett de satt på og litt forutseende var man jo da man bestillte Gutschein von der Deutche Bahn.

Tredje steg ble å ringe samboer og fortelle at det blir bilferie i år. Og destinasjonen? Gent i Belgia!

«Vi drar førstkommende fredag og blir i ti dager. Pakk shorts.»

Ny reiseplan:

Dag 1:

  • Kjøre fra Oslo til Larvik fredag ettermiddag
  • Båt fra Larvik til Hirtshals med ankomst 21:15
  • Kjøre til Aarhus og overnatte på et hotell med enkel ankomst med bil

Dag 2:

  • Kjøre fra Aarhus til Bremen
  • Overnatte på et hotell med enkel ankomst for bil og gratis parkering

Dag 3:

  • Kjøre fra Bremen til Gent over Aachen i Tyskland for å ikke kjøre gjennom Nederland fordi det er rødt.
  • Unngå de verste flomområdene
  • Bo på et hotell i Gent med gratis parkering og kort avstand til togstasjonen

Dag 4:

  • Reise med tog og se Brugge

Dag 5:

  • Reise med tog og se Antwerpen
  • Spise middag med Belgiere man møtte i studietiden

Dag 6:

  • Flytte inn på et hotell i Gent sentrum med svindyr parkering
  • Drikke øl med andre Vålerenga-supportere

Dag 7:

  • Se kampen
  • Drikke øl

Dag 8:

  • Reise med tog og se Brussel

Dag 9:

  • Kjøre til Hamburg. Denne gangen gjennom Nederland uten å stoppe.
  • Overnatte på et hotell med enkel ankomst for bil og gratis parkering

Dag 10:

  • Kjøre fra Hamburg til Hirtshals
  • Stikke innom Billund og kjøpe noe voksen-lego
  • Ta ferga til Larvik
  • Kjøre hjem

 

Normalt skrives VPN i vi-form da vi selvsagt har dype, lange redaksjonsmøter foran hver dagbok. Også denne gangen kommer vi til å bruke det. Men! Når vi sier «vi» i dette reisebrevet snakker vi om VPNs utskremte og hans samboer. Ikke nødvendigvis resten av redaksjonen som ikke likte tanken på å komme seg ut i den store verden.

Bilferie

Selv om denne dagbokisten var på bilferie og så mer eller mindre hele landet i fjor, er det alltid noen bekymringer som melder seg.

Det første er ladestasjoner. I Norge er dette null problem i det hele tatt. Stort sett hele landet sør for Alta (og etter det vi forstår nå også videre utover vidda og mot russergrensa) er pepra med ladestasjoner. Ladeangst dersom man har en moderne elektrisk bil er noe som hører fortiden til.

Det samme skulle vise seg å være på kontinentet. Selv om andelen elektriske biler der nede er langt under hva Norge stiller med per capita (som med god margin er det høyeste i verden), har også innbyggertall noe å si. Hvis Tyskland med sine 80 millioner innbyggere bare har et par prosent elbiler, er det likevel dobbelt så mange elbiler der som her.

Med andre ord helt uproblematisk.

Det andre er at man husker tilbake på tidligere bilferier i Europa der Tyskland med Autobahn uten fartgrenser har vært dritstressende med en gammel diesel-Ford fordi det går veldig fort og stopper minst like fort.

Til det er det bare å si: Adaptiv cruise-control. Holy shit så mye enklere det er å kjøre fort og rett frem når man har en sånn.

Der Autobahn tidligere framsto som stressende, bikka det nå over til å være moro.

Det tredje var den pågående verdenssituasjonen.

Vi i VPN er oppegående voksne folk som leser en del og har forståelse for det meste. Mener vi hvertfall selv.

Men! Når det kommer til internasjonale reiseregler i 2021 har det vært mildt sagt komplisert fordi må forholde seg til Norske myndigheters drakoniske regler.

Reiseregler

Da denne reisen ble gjennomført måtte følgende tiltak gjøres tur:

Norge/Danmark

Ta en reisetest i Oslo før avreise. Grunnen til dette er at danske myndigheter krever en godkjent test for å gå på båten i Larvik

Dette er en test som tas hos private aktører, men som sponses av myndighetene. Testen vi tok var hos Volvat på Majorstua noen timer før avreise til Danmark. Hurtigtest der svaret kom etter en halvtime.

Tyskland:

Overraskende enkelt. Tyskerne er selve midtpunktet i Europa og forstår vel at de må gjøre det noe enklere enn andre land. De hadde et skjema på nett der man fylte inn hvor man hadde vært og hvor man skulle.

Da vi valgte «Norge» som land vi hadde vært i, var det eneste spørsmålet «Har du vært i Rogaland?» som på den tiden var rødt.

Der var svaret selvsagt «Nei». Fordi hva faen skal vi der?

Svaret i skjemaet var da: «Welcome to Germany».

Belgia

Belgia er viden kjent for sitt til tider kompliserte byråkrati. Men det var egentlig ikke noe stress. Vi fylte inn et skjema som sa noe om hvilke land vi hadde vært i (Norge, Danmark, Tyskland) 48 timer før vi kom inn i landet og fikk vite at siden alle de på den tiden var grønne var det bare å komme på besøk.

Her måtte vi også fylle inn registreringsnummeret på bilen, så vi kunne automatisk registreres ved ankomst.

I ettertid kan vi si at mye av dette i Tyskland, Belgia og Danmark virka litt overflødig. Det var ingen sjekker ut og inn av noen av disse landene.

Retur:

På tilbakeveien kjørte vi til og med gjennom blodrøde Nederland for å spare noen timer. Selvsagt uten å stoppe og gå ut av bilen (Nederland ble forsert på rundt en time, så det var uproblematisk).

Igjen: Ingen sjekk i Tyskland.

Danmark skrev på sine sider at de krevde en test for alle som skal inn i landet også fra Tyskland og Belgia og her leverte Tyske myndigheter til gull!

Når man er ute og reiser i disse tider er det greit å være litt frempå. Derfor bestemte vi oss for å ta en test i Belgia før vi reiste tilbake gjennom Europa.

Det viste seg å være umulig. Belgia så for oss ut som et land som ikke testa utlendinger. Man måtte være belgisk statsborger og man hadde rett på TO gratis tester på en måned.

For oss som kommer fra et (på tross av sinnsyke regler) møblert land der tester kastes etter folk stort sett hele døgnet, var det merkelig å komme til et land der man ikke engang kunne betale seg til en privat test.

Ikke at det hadde noe å si for reisen, men det var et ekstra stressmoment fordi vi ikke visste hvordan reglene i resten av landene var på vei tilbake.

Heldigvis var det motsatt i Tyskland. Der var det som hjemme, men enda enklere.

Rett før grensa til Danmark hadde de satt opp et telt med «Kostenloser Schnelltest».

Koronatesting – Tyskland

Der var det bare å vise førerkortet og ta en test. Helt gratis, betalt av tyske myndigheter.

Dette var viktig for oss fordi Color Line og norske (og danske) myndigheter krevde at man måtte ha en test for å komme inn i Danmark, på båten og inn i Norge igjen.

Det var dog ingen sjekk av alle inn i Danmark. Men de plukka, etter det vi forstår, ut tilfeldige biler.

Infrastrukturen var der. Alle måtte sluses forbi en gjeng med gule vester.

Norge

For det første krever Norge en hurtigtest før man går på båten i Hirtshals. Denne tok vi som sagt på grensa i Tyskland.

Dette ble sånn passe dårlig sjekka av damen i skranken på fergekaia, og vi kunne nok sneket oss inn ved å bare juge og si at vi var testa.

Da vi ankom Norge var det helt andre boller enn de andre landene.

Hver enkelt person som ikke var dobbeltvaksinert måtte ta en covid-test. Samma hvem du var. Trailersjåfører, tyskere, dansker, nordmenn.

Dette tok selvsagt en haug med tid og krevde enorme ressurser fra myndighetene.

Først var det en dame fra politiet som sjekket at vi hadde gyldig test fra før vi gikk på båten.

Deretter fikk vi beskjed om å stille oss i en ny kø hos Larvik kommune der vi måtte ta en test og vente til testen var godkjent.

Hele greia tok nesten to timer.

Båten ankom Larvik klokka 02:00, men vi kunne ikke kjøre ut før 04:00.

Altså. Det er kjempebra at norske myndigheter gjør jobben sin og sikrer grensene. Norge har et av verdens laveste forekomster av svineriet.

Men, når klokka er fire om natta og man har vært våken i 21 timer, kan det bli litt mye.

To hurtigtester på en dag og beskjed om tre dagers karantene og ny test var resultatet.

Nok om sjukdom, byråkrati og bilkjøring. Hvordan var turen?

Hvis man skal kjøre til Belgia, kan det i teorien gjøres på en dag. Man kan ta den tidlige båten fra Larvik og kjøre de rundt 12 timene det tar til Gent og ankomme sent om kvelden dritsliten og lei.

Elv i Bremen

Eller man kan gjøre som oss og stoppe i Bremen.

Bremen er Tysklands minste delstat og består av Freie Hansestadt Bremen som er to byer som hver og en er enklaver i Niedersachsen.

Vi har aldri vært i Bremenhaven, men det ser kjipt ut på bilder, så vi anbefaler å dra til Bremen.

Bremen er en fin by med en overraskende god gamleby på tross av at den, som mange andre tyske byer, ble fullstendig bomba under andre verdenskrig.

Den har noen fine klokketårn, fine plasser og trange smug og gater.

Ingen by vi anbefaler å ta flere dager i, men som er verdt å ta en tur innom dersom man er på vei nedover i Europa.

Særlig nabolagene Ostertor/Steintor rett øst for Altstad var interessant. Mange gode restauranter, kafeer og kulturinstitusjoner. Litt som Oslo indre øst, men ikke kommet like langt i gentrifiseringa.

En del punkere og slagord på veggene, folk som satt og hørte på foredrag i bakgårder om «sosialismus» etc mens de drakk bokseøl fra en provisorisk bar.

Vi overnatta på Atlantic Hotel Galoppenbahn litt utenfor selve sentrum da vi var avhengige av grei parkering. Der tok vi buss/trikk frem og tilbake.

Tilleggsinfo dersom du tar kollektivt i Bremen en dag: Bussbillett kjøpes fra sjåfør. Trikkebillett kjøpes på billettautomat på trikken (standard tysk).

Vi kan også kort nevne Aarhus. Helt vanlig dansk by. Styr unna Zleep Hotel Aarhus. Ja, det er nytt og rent og har gratis parkering. Men ikke air condition. Det er også barnesikring på vinduene. Det er helt grusomt i sommervarmen.

Ankomst Gent

Vi ankom Gent søndag ettermiddag etter en god dag i bilen. Hotellet vi overnattet på de første tre nettene var enkelt å finne og det å kjøre bil i Gent var faktisk veldig greit.

Det har kanskje noe mer at de aller fleste bruker sykkel til å komme seg rundt i byen.

Hotellet vi bodde på var et gammelt herskapshus fra 1930-tallet som var oppført av en eller annen superrik fyr, men nå fungerte som hotell.

Vi hadde et stort komfortabelt rom på sikkert 30 kvm med et tilhørende stort bad. Ikke noen skryterier her, men det kosta ikke noe særlig mer for deluxe, så vi valgte det.

På tross av at det heller ikke her var aircondition, var det ikke noe problem. Gent var kjølig og fint om natta og vi hadde store vinduer på hver sin side av rommet for god gjennomlufting.

Det var heller ikke spesielt ille med trafikkstøy. Var dog en del mygg. Men vi overlevde.

Reisen til Brugge

Første dagene vi var der venta vi på resten av vålerenga-folka og at kampen skulle starte. Hva var vel bedre enn å dra til stedet der Vålerenga gikk på smellen i 2005; Brugge.

Kanal i Brugge

Her er det sikkert flere av de som holder med laget som har vært. Det er en nydelig by på den famøse UNESCO-lista med verdenskjente kanaler og landets historisk beste fotballag.

Dette er også byen som onde tunger skal ha til at starta bruken av Seven Nation Army som verdens mest irriterende fotballsang.

Dette spredte seg vissnok til resten av Europa gjennom deres deltakelse i Champions League..

Noen mener at dette gjør at Vålerenga er indirekte skyldige i jævelskapen.

Tur til Antwerpen

Dag fire bruke vi i Antwerpen. Byen som er mest kjent for diamanter og åpningsscenen i Snatch.

Mens Brugge er en veldig fin by, må vi si at Antwerpen fremstår som en del mer spennende og kosmopolitisk.

Det er rett og slett en storby.

Gågate – Antwerpen

Og hva er vel bedre å gjøre i en storby enn å gå på amerikansk restaurant.

Det har seg nemlig sånn at amerikanske hurtigmatlkeder dreier seg om mer enn de to vi har her på berget; McDonald’s og Burger King.

I tillegg har vi selvsagt KFC, Taco Bell, Wendy’s osv. de fleste kjenner til fra europaturer og fjernsynet.

Men, at den litt mindre kjeden «Five Guys» også har inntatt kontinentet, ble vi først klar over da vi kom til Antwerpen.

Og dette måtte selvsagt prøves.

Om du lurer er det etter det vi forstår en liten «krangel» mellom hurtigmatconnoisseurer i USA om hvilken som er best av In ‘n’ Out Burger og Five Guys. Førstnevnte på vestkysten og sistnevnte på østkysten (røft regna).

Tenker vi sier de er like ålreite. Uansett verdt å teste om man befinner seg på kontinentet.

Øl i Gent

Dag fem ble brukt på å flytte oss fra utkanten av Gent inn til sentrum av Gent. Med dette kom ikke uventa papirarbeid.

Gent sentrum er nemlig en lavutslippssone. Noe som betyr at man må verifisere at bilen man kjører er av typen Euro 6 eller noe i den duren.

Siden vi kjørte elektrisk bil skulle det selvsagt ikke være noe problem. Men! Det er sånn at det ikke finnes et fellesregister for kjøretøy i EU/EØS.

Dermed måtte vi fylle inn et «her kommer jeg»-skjema med vognkort og det hele som beviste at bilen vi kjører fyller kravene til lavutslipp.

Dette slipper man om bilen er registrert i Belgia eller Nederland.

Dette skjemaet har en godkjenning på opp til to uker, men man kan altså registrere bilen, kjøre inn til sentrum og krysse fingra for at man blir godkjent.

Hvis godkjenninga feiler, vanker € 150 i bot.

Litt nervøs, men også ganske sikker på at det gikk bra fylte vi inn og kjørte.

Godkjenninga kom et par dager seinere og alt var selvsagt på stell. Men dette er noe vi ramla litt tilfeldig over og viser at det er greit å google litt før man kjører i nye land og byer.

Kanal i Gent

I Gent tusla vi rundt  og titta i noen timer. For øvrig den fineste byen på turen, selv om Brugge er mer kjent for å være fint. Før vi spiste Belgias nasjonalrett Moules-frites. Blåskjell og frites.

Senere på dagen møtte dagbokisten opp med flere Vålerenga-supportere og inntok det man ofte kommer til Belgia for å innta: Øl.

Store mengder øl.

Vi rakk å stikke innom et øl-sted med den største øl-menyen jeg har sett. Type 150 sider, Belgias minste pub ‘t Galgenhuis før vi landa på en irsk pub hvor vi etter hvert som promillen økte kjørte på mer og mer Vålerenga og sang.

Kampdag

Dagen etter ble stort sett brukt på å pleie fyllesjuke før det bar på fotballkamp.

Selv om Ghelamco Arena bare tar rundt 2500 flere tilskuere enn det Valle opprinnelig ble bygget for, virket den langt større og bredere.

Valle fremstår som en hockeyhall i forhold. Noe som er utelukkende positivt. Den intime stemninga som er på vår hjemmebane er uslåelig.

VPNs representant ble plassert bak en stor tjukk betongsøyle der skjermen som skulle sittet på hadde blitt fjerna.

Terningkast 2 for pressetribune. Det eneste som trekker opp er tilgangen på gratis Coca-Cola.

Mer om kampen kan leses her.

Etter matchen møttes vi igjen, alle representantene fra Vålerenga, og tok en nattpils.

Stemninga var ikke helt på topp etter nederlaget.

Brussel

Dagen etter kampen stakk vi en tur til Brussel.  Det er ikke så mye å si om den byen om man ikke skal noe spesielt. Den har kanskje europas vakreste torg i Grand Place. Stedet Lillebjørn Nilsen synger om og sammenligner med Kiellands plass. Men ellers er det ikke så mye.

Grand Place – Brussel

Det er en storby som krever litt arbeid og gidd for å virke skikkelig, men som garantert har mye å by på dersom man ønsker å være noen dager.

Vi dro mest for å krysse av på lista.

Reisen gjennom Tyskland

Lørdagsmorgen sto vi tidlig opp for å sette snuta hjemover. Vi brukte stort sett hele dagen på å komme oss til Hamburg. Trafikken rundt den byen er helt vanvittig og man har som kjent ikke vært på bilferie i Europa uten å stå to timer i kø rundt den byen.

Dagen ble avslutta med en seekh kebab take away på hotellrommet.

Hamburg, Danmark og hjem

Søndagen sto vi like tidlig opp for å komme oss ut av Hamburg før alle andre sto opp. Det funka fint. På grunn av plasseringa på hurtigladinga måtte vi kjøre litt rundt i de indre forstedene til byen, noe som var interessant og fint å se.

Ofte når man er på byferie får man se sentrum av byer, men ikke hvordan «folk bor». Det ga oss et fint inntrykk av den veldig grønne og koselige ringen rundt.

Ekstra behagelig er det selvsagt å kjøre nye steder når trafikken er lav.

Etter å ha lada bilen og spist frokost på bakerikjeden Bäckerei Braaker Mühle. Et sted som solgte merch og virka superpopulært, gikk turen mot Danmark.

På veien dit måtte vi innom Scandinavian Park. Eller det vi tror er Tyskernes svar på Nordbysenteret for å fikse en koronatest og sjekke ut hvordan danskene handla i Tyskland.

Ut i fra utvalget så det ut til at øl og brus er billigere i Tyskland.

Deretter bar det en tur innom Lego-butikken i Billund for å plukke opp og utvide samlinga med voksen-lego.

Om du som leser dette ikke har bygget Lego på noen år anbefales dette sterkt. Kjøp et stort kit med lego for voksne og start i dag.

Lego Creator – Bygårder

Det er så zen du får det.

Mot slutten av dagen kjørte vi videre til Hirtshals der vi rakk å ta en titt på fyrtårnet før vi stelte oss i fergekø.

Etter fire timer på ferga, to timer i test-kø og ytterligere halvannen time på E18, var vi endelig hjemme.

Og alle var enige om at det hadde vært en god tur.

Fyrtårn – Hirtshals

Exit Europa

Vi spillte en jævlig god kamp i går, men det gikk dessverre ikke. Det er over og ut med europa for denne gangen. Men, vi kan ta med oss to ting.

  • Europa har høyt nivå. Det nivået må vi også ligge på.
  • I går spilte vi en jævlig god fotballkamp. Det må vi ta med oss inn i serien.

Ny mann bakerst!

I dag ble det klart at Vålerenga har signert svensken Leonard Zuta fra italienske Lecce. Han har spilt kamper for Nord-Makedonia, 70 matcher i Allsvenskan og over 100 for Rijeka fra Kroatia. Har også vært innom Tyrkiske Konyaspor.

Han skal ta over der Sam slapp.

Farvel Sam

Sam spilte sin siste kamp for Enga i går. Kanskje den beste noensinne. Vi fikk se rompe og ønsker han lykke til videre!

Cup

Ny cupkamp mot Ullern på søndag klokka 16:00. Der regner vi med seier. Så enkelt er det.

Vålerenga i dag

Tør vi å sjanse på en utepils? Været ser bra ut, men det kan starte å styrtregne.. Ja sier vi!

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger