dagboka

Dagboka tirsdag 4. april 2017

Ut av vinterdvalen kommer Vålerenga som en illsint og sulten ulveflokk. Seier mot Viking i går og  kamp allerede torsdag. Dagboka kjenner det kommer litt brått og voldsomt, men nå er vi der. Vi er klare! 

Finne med hjertet i Oslo

Vi slo Viking i går og lugga til oss sesongens første poeng. Kampforløpet har vi dokumentert grundig her og jubelscene til laget har Vålerenga dokumentert her. Så vi hopper rett over til Finne.

Gutten med skarring skulle vise seg å være enda mer på enn denne dagboka drømte om, stort sett gjorde han som han ville med granittblokkene fra Stavanger. Dog tok det litt tid før skåringa kom, men da den kom var det jaggu på en heading. Finne er jo ikke av de høyste, knapt så luggen danser over toppen av gresstråene, så da er det noe ekstra magisk når han knuser hele Viking i lufta.

Til klubbens sider forteller Finne at han trives veldig godt i laget og at han hadde en nær perfekt kveld. Dagboka tolker dette som at Finne elsker Oslo og Vålerenga, elsker å banke vestlendinger fra Stavanger i sør til Kristiansund i nord og hater Brann. Sånn sett er han allerede verdt hver eneste krone i denne bokas…eh, bok.

Supporterlivet

Første kampdag for sesongen medfører alltid litt rusk i maskineriet. En del var misfornøyde med tiden det tok å komme seg gjennom telleapparatene, noen opplevde visiteringen som i overkant rigid og mange lurte på hvor Kjerka blei av.

Vi har trua på at dette går godt i år og, som alle tidligere år. Kanskje åpner klubben ei dør eller to til så folk kommer seg raskere inn porten og folk vil etter hvert rusle fra ølkrana litt tidligere enn ti minutter før kampstart. Dermed blir ventetida i køen kortere. Om en kombinerer dette med vektere som raskt får litt mer erfaring på visiteringa og folk har mindre klær på kroppen med økte utendørstemperaturer blir dette akkurat slik som vi husker det fra tidligere år.

Dagboka applauderer klubbens forsøk med å spille Kjerka med spillerne på banen og synes det fungerte gulle godt, utfordringa ligger i å holde sangen i gang når den slutter å strømme ut av høyttalerne. Men det fikser vi, det er jo sånn vi kan.

Ellers applauderer vi Vikings supportere for spede forsøk på «Me kan kjøba heila Åslå åm me vil». Deilig ironi fra folk som kommer fra en by som er økonomisk kaputt og støtter et lag med så dårlig råd at de gir bort spillere. Gratis.

Håkki

Vi var ikke ferdig med ishockey allikevel. Vålerengas trofaste matrialforvalter, Ellen Korstad, er kåret til ildsjel. Alle veit jo at matrisen med de lyse lokkene er en ildsjel, men nå er hun belønnet for gratisarbeidet med tur til VM i ishockey. Dagboka blir rett og slett glade langt inni brystet når velfortjent hyldest går til folk som til de grader fortjener det. Har vi et hjerte allikevel?

Ellers har Morten Ask signert ny kontrakt med Vålerenga, noe som skal være rekordtidlig. At Ask har en arbeidsgiver gjennom sommeren betyr vel at han må jobbe fremfor å dvaske rundt, var dette egentlig gjennomtenkt? Vi er uansett happy, det er viktig at folk veit hva de skal, både de det gjelder og de som er rundt. Og nå veit vi hva Ask skal, han skal slå puck for Vålerenga.

Vås

Vi tar oss tid til litt vås i dag og. Origi feira Lillestrøms bursdag med å sitte i garderoben og furte. Det er viktig å komme i gang med sutringa allerede fra første serierunde slik at man finner flyten som skal bære deg gjennom en lang sesong. Dagboka gratulerer.

Ellers vil John Arne Riise, spilleren med flest comeback på fotballbanen, bli landslagstrener i Norge. NFF applauderer, men hva annet kan de gjøre enn å jatte med? Dagboka er skeptisk til om en som lever av andre folks spillegalskap blir landslagstrener her i landet.

Vålerenga i dag

Mens vi bestemmer oss for om vi skal møte opp på Vertshuset eller Bohemen etter arbeid for å juge om gårsdagens opplevelse ser vi gjennom bildene VPNs staselige fotografer tok i går.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger