Dagboka mandag 24. april 2017

Det er mandag, det er vått og det er grått. Men fortvil ikke, du er ikke værfast i Bergen. Det er bare Gud som gråter en skvett fordi damelaget tapte mot Røa. Og siden det ikke er verdens beste vær og det ikke er spesielt ønskverdig å skippe jobben for å labbe ned på det … Fortsett å lese «Dagboka mandag 24. april 2017»

Det er mandag, det er vått og det er grått. Men fortvil ikke, du er ikke værfast i Bergen. Det er bare Gud som gråter en skvett fordi damelaget tapte mot Røa. Og siden det ikke er verdens beste vær og det ikke er spesielt ønskverdig å skippe jobben for å labbe ned på det lokale aerbicsstudioet for å jobbe med de høye splitsa så kan du heller sette deg godt til rette i godstolen og la kammrat VPN lose deg gjennom dagens artikler fra Akersgata.

Seier mot Sogndal
Det skrives mye om gårsdagens kamp og som vanlig så er treffer Reidar Sollie og Dagsavisen godt. I det gode gamle kampreferatet så skriver han endel om Lekven og Grine-Pelle. De to spilte på de litt mer tilbaketrukne sentrale midtbaneplassene som skal gir det offensive arsenalet vårt mulighet til å være offensive og forsvaret mulighet til å stå høyt. Begge var gode i vinter og begge har slitt med skader i oppkjøringen. Det er derfor Abdi ble kastet inn i den rollen 2 dager etter at han kom til klubben. Nå er begge tilbake og Det ser med en gang litt bedre ut.

Keita tar ordet
I et intervju i samme avis med sjefen over alle sjefer i Keita-gjengen så snakkes det også om et annet sentralt aspekt ved spillestilen Deila ønsker å innføre i Vålerenga og som han hadde i Godset; energi og duellkraft. Dette er spesielt viktig etter balltap. Skal vi hindre motstanderen til å prikke ledige folk i mellomrommet på midtbanen eller i bakrommet når vi står høyt så må vi jobbe steinhardt i gjennvinningsfasen. Lissepasninger til rettvendte spillere i mellomrom og bakrom er dødsfarlig. Det samme er det å ikke ta mann blant de spillerne som kommer i 2. bølge dersom man spiller langt på spisser eller kant. Dette slet vi med spesielt mot Molde. Keita nevner også at spillerne, på tross av en litt suboptimal start, har troa på egne ferdigheter og vet de kan bedre. Ingen som står krumbøyd i hjørnet innerst i dusjen og gruer seg til resten av sesongen mao. Dette tyder på at de kan bli en ganske fin sommer og høst.

Deila nødt til å gjenta seg selv
Deila
har også sagt sitt om kampen og veien videre. Igjen så er det snakk om ny midtstopper og Deila må igjen påpeke at det ikke bare er å gå ut og hente en midtstopper som er vesentlig bedre enn de vi har. Det handler litt om timing og økonomi. Det kan være lett å glemme nå som vi har fått de siste årenes økonomiske strupetak litt på avstand, men klubben har ikke masse penger de kan ødsle utpå spillere. Vi har brent opp oss på det før og vi bør snart ha lært: sportslig suksess er vel og bra, men ikke på bekostning av klubbens fremtidige eksistens. Eller hva Lyn? Det blir den litt kjedelige Mål-Monsstrategien; laget skal bygges stein for stein. Utover det så ble det sagt at seier mot Sogndal var schpa og at den energien de kan ta med seg fra kampen inn mot Oddkampen neste mandag er schmø.

Skandalekamp!
VG har også dekket kampen, men bare slik bøffelen Stokstad klarer. Her var det fokus på at slemme Klanen hadde sunget sanger om fyllekjøring til den dømte fyllekjøreren Eirik Bakke. Dette er visstnok det verste som har skjedd i hele verden. En enorm skandale. Sad! lissom. Også på en fotballkamp. Verden står ikke til påske, eller nå hva den neste høytiden heter.

Deila uttaler seg i artikkelen om at supporterne god kan fokusere på eget lag. Merkelig. Jeg kan ikke finne lignende uttalelser fra ham etter Celtickamper.

Bøffeltråkk i dagboka
Noen er bedre i jobben sin enn andre. Sånn er det bare. Dog må det være ekstra kjedelig å være Morten Stokstad. Tenk å måtte sitte på et lite kontor innerst i sportsavdelingen til VG mens man konstruerer negativt oppgulp om norsk fotball generelt og Vålerenga spesielt. Kanskje en drømmejobb for en bøffel, men det må være litt bittert at alle kollegaene man møter i pressesonen er der for å dekke kampen mens man selv sitter der utelukkende for å finne en «alternativ vinkling». En vinkling som kan gi noen flere klikk. Og tenk det frykten da…frykten for at vinklinga man bestemmer seg for ikke er klikkbar nok! Det må være krise! Det må være kjedelig å dingle rundt i pressesonen på den måten der uten å få aksept og cred av resten av miljøet man verker etter å være en del av. Vi kan skjønne at det kan føles litt ensomt og at man innerst inne higer etter annerkjennelse og følelsen av å bli sett.  

Det hele minner litt som Bent Leikvoll i Nissene på låven.  Da han uttalte seg om dynamikk og kultur som etablerer seg i reality-tv etter å ha sett alt av reality-tv fra 5 kontinenter under presentasjonen av seg selv i episode 1. På slutten av presentasjonen sier han at det ikke er noe positivt å bli presentert i episode 1 for da er du på hue og ræva ut. Og sånn er det for Morten Stokstad også. Skrenten han har falt ned de siste årene har vært hard og brutal. Den har bydd på flere utstemminger enn det Bent Leikvoll klarte under sine mange opphold i realityserien. Fra der Stokstad nå sitter i sitt lille avlukke og prøver å finne dritt kan han tenke tilbake på den gangen han var kakse og nøt det i lange åndedrag fremfor å skjøte jobben sin på en profesjonell måte. Hvem har vel ikke prøvd å glemme da Stokstad entret scenen på LSK sin cupfinalefest, etter at det hadde tatt av med Ole Ivars på scenen, i barings mens han var forsanger bare timer før han som journalist i NRK skulle dekke cupfinalen på landsdekkende TV? Hvem husker ikke den massive kritikk han fikk av Presseforbundets Per Edgar Kokkvold for akkurat den rolleblandingen? Eller hvem kan glemme den totale mangelen på selvinnsikt og distanse til de man skal dekke da han som journalist som dekket landslaget inviterte landslagsspillere på nachspiel etter landskamp bare for å ikke etterkomme naboenes bønn om husfred om natten. Heldigvis for naboene satte politiet en stopper for det hele slik at småbarnsfamiliene fikk fred kl 0330 natt til onsdag. Så kan man spørre seg: Hvilken injurerende kraft har så denne mannen? Svaret er et rungende INGEN. Det er ingen grunn til å føle seg krenka. Det er derimot grunn til å kjenne medynk.

Det som sikkert smerter mest og som kanskje er årsaken til Stokstads konstante markeringsbehov er vel kanskje det faktum at han selv «valgte» å si opp jobben sin i TV2, der han var sentral i dekkingen av fotballen. Hvorfor sa han opp…vel «det har ingen parter lyst til å si noe som helst om». Merkelig hvordan man timer en slik oppsigelse,  midt i julebordsesongen og greier. Uansett..vi skal ikke drive å spekulere i motiver her men vi er litt i stuss over at en person som er så glad i å eksponere seg selv og foredle fotballen på en tabloid måte sier opp jobben sin i TV2 når han ikke har noe annet å gå til. At man ender opp med å skrive noen artikler i VG hvor alle artiklene har det til felles at ingen av dem omhandler kampene han var på må kjennes tungt. Spesielt når han kommer over noe som minner ham på det. Slik som denne dagboka. Det må svi bittelittegrann. Spesielt når man tenker på at det er ikke bare han som leser det. Spillere og supportere på ulike eliteserielag, dommere, journalister…ja hans kollegaer leser det også. Og da kan man stille seg de retoriske spørsmåla: Hva tenker de egentlig? Har de reflektert over hvor det egentlig gikk galt? Sitter de å fniser bak ryggen hans når han gang på gang tar på seg rollen som ufrivillig klovn og gjør seg selv til latter overfor ikke bare et samla pressekorps, men også hele fotballmiljøet i Norge? Eller kjenner de rødmen stige i kinnene og blir de pinlig berørte på hans vegne? Det er fader meg ikke godt å si. Men en ting er sikkert. Dette er trist. Trist som faen. Noen burde gjøre den mannen en tjeneste å ta fra han det som er av penner, blyanter og laptopper. Gi mannen en refleksjonspause. Det har både Stokstad og vi andre godt av.

Drømmestart for Bøfla
Når vi først er inne på ting som er LSK-relatert; Det ble et nytt tap for LSK denne helgen. Ikke uvant det. Etter 1. serierunde har de klart å sanke med seg hele 0 poeng. De har dermed overtatt den finfine 13. plassen vi hadde før helgens runde. De bør være ganske stressa nå, for nå har de noen kamper med overkommelig motstand, for bedre lag enn LSK før topplagene kommer på rekke og rad. Kan fort bli stygt dette her.

Det er lenge siden LSK har hatt en så, sett med våre øyne, oppløftende sesongstart. Man må faktisk tilbake til 2011-sesongen for å finne en rekke på 4 tap. Det finnes bare en ting som er like bra som å spille jubileumssesongen i Obosligaen dem og det er å rykke ned i den i løpet av den.

Tap mot Røa
Damelaget spilte hjemme mot Røa på lørdag og gikk på et 0-2 tap etter mål av Holter og Utland. Kampen forløp uten de store skandaler. Dette har sikkert sammenheng med at tidligere nevnte Stokstad ikke overvar den. Neste kamp for damene er mot strilene i Arna Bjørnar. Arna Bjørnar har 2 poeng etter å ha spilt uavgjort mot både Grand Bodø og LSK.

Vålerenga idag
I dag er det kamp igjen. Vålerenga 2 møter Skeid. Kampstart er 18:30 og kampsted er Nordre Åsen i Kjelsåsveien. Dagsavisen fokuserer i en artikkel på Mats Andersen, Henning Tønsberg Andresen og David Hickson som tok turen fra Vålerenga og til Skeid før sesongstart. I tillegg er det greit å minne på at laget også har en spillende assistenttrener som i tillegg til å ha vært kicker for Morrison Mustangs også rakk å bli et vaskekte medlem av Weltpokalsieger Besieger i FC St. Pauli og en legende i Vålerenga. Hvis du tror du vet hvem det er kan du poste det på forumet. Husk å merke svaret ditt med «Morten Berre».

Legg igjen en kommentar