Pris til Kjartansson og heder til mange avrunder årets fotballsesong mens man diskuterer hvordan de neste sesongene skal spilles. I går var det og premiere på Iskrigerne, en serie kynikerne mener er en kombinasjon av Tufte IL og Tangerudbakken. Med andre ord, jævlig bra.
Sjetteplassen i boks
Søndag sikra vi sjetteplassen, poenget foran Ålesund på den ubrukelige sjuendeplassen. Vi fryder oss dermed over en oppgang fra fjorårets ellevteplass og tenker vi er på vei til topps om vi bare får forsvarsspillere. En gang i tiden skreik vi på spisser. Siden det har vi hatt Moa, Nielsen og nå Kjartansson og hyler derfor etter forsvar.
Fremtida i det blå
Her i VPN liker vi jo blå framtid, men når seriesystemet er i det blå blir vi litt mindre entusiaster. Hva skal man egentlig mene om en rapport med såpass store svakheter som den NFF er forelagt fra nederlandske Hypercube? En ting er at metodikken, og presentasjonen, kan synes noe ugreit. Noe helt annet er premisset Norges fotballforbund har lagt til grunn og som Hypercube har måtte arbeide etter, at det skal spilles 30 serierunder.
Denne dagboka liker den linjere serien vi har i dag og i kombinasjon med fast kampdag de fleste kampene i runden avvikles er det uslåelig å stå på tribuna og regne tabellplassering ettersom speaker annonserer resultater fra andre kamper. Det er her moroa ligger! Men med krav om 30 serierunder og tese om at dagens oppsett suger balle låser NFF på mange måter av de gode løsningene. I stedet nærmer man seg en hockey-variant som kan være litt lite intuitivt å følge med på. 2 uker uten hockey så er det ikke så veldig lett å anta stort om tabellen før du ser den. 2 uker uten fotball derimot, så har du en viss peil. Enda verre er det at NFF vil bevege seg i retningen hockey var på 90-tallet.
Husker du de fete bonuskampene? Særlig de mot Storhamar? Det var drita gøy et par ganger, så gikk det over. For denne karens del gikk det skikkelig over. Å møte Storhamar hver 14. dag, i tillegg til ordinære kamper, blei såpass daft at Jordal var ubesøkt et drøyt tiår seinere.
Hva er det så som driver NFF sin endringsiver? Penger! Det handler åpenbart om penger kamuflert bak et ønske om en serie med flere spennende oppgjør og kamper som betyr noe. La oss først se på spennende oppgjør og kamper som betyr noe. Der skisserer vi følgende løsning:
– Tippeligaen består av 6 lag. Vålerenga, Rosenborg, Lillestrøm, Molde, Brann og Viking
– Uavgjort gir 0,5 poeng, seier 1 poeng
– Mesterlag kåres hver gang alle lag har spilt mot hverandre én gang
– Superdupermester kåres når det har vært avviklet 30 serierunder
– Alle kan rykke ned om forbundet finner det for godt
Der har du spenninga du søker. Alt teller helle tiden.
Så til penga. Da den første mediaavtalen var i boks med TV2 tilta fotball-Norge. Nå skulle alt bli bedre, ikke minst fotballen og vi skulle kvalifisere oss til alle mesterskap i hele verden. For av penger blir du god. Resultatet kjenner vi, de samme dårlige spillerne vi hadde fra før fikk høyere lønn, direktørene i klubbene fikk høyere (og alle ble direktører) og administrasjonene este ut som ballonger. Endatil kom ikke Norge til VM, EM eller Copa America.
Det finnes ingen sammenheng med økte inntekter og kvalitet i fotballen!
Sånn, da skulle det være avklart. Vi henter litt støtte for at rapporten skjærer skjevt ut fra hoppkanten hos Arve Hjelseth sitt innlegg i Dagbladet:
Rapporten er profesjonelt utført og sikkert ikke uten evne til å forføre aktører som har internalisert kriseforståelsen i norsk fotball. Men det er i bunn og grunn lite eller ingenting som tyder på at norsk fotballs seriesystem er noen viktig årsak til at vi har havnet der vi er. Som kunnskapsgrunnlag for viktige beslutninger har rapporten svært liten verdi.
Pris og heder over en lav sko
I går fikk Vidar Ørn Kjartansson pris for å være årets spiss. Den gjeve prisen ble delt ut i et dunkelt publokale mandag kveld, uten at det skader prisen nevneverdig. Nettavisen, som alltid skal være først for å få flest klikk, kåret allerede søndag Kjartansson til Årets spiller. Til Nettavisen sier Kjartansson:
– Det er en stor ære for meg at Nettavisen kårer meg til årets spiller.
Noe som tyder på at Kjartansson ikke er fast leser av Nettavisen.
Søndag var det flere som fikk blomster og priser. Fordi vi er late presenterer vi dem bare i bildeform.
Foto: www.grydis.no
Foto: www.grydis.no
Michael reiser snart
Etter det VPN kjenner til reiser Michael hjem til Danmark på fredag etter to sesonger med Vålerenga. For oss fremstod Michael og Rekdal som det ultimate trenerteamet og hvorfor samarbeidet nå avsluttes fremstår som smått uforståelig.
For oss som surrer litt rundt i Oslo på Vålerengakamper enten det er rekrutt, damer eller bredde har vi sett Michael nesten over alt. Alltid smilende og veldig opptatt av å snakke med folk med hjertet i klubben. Sånn sett står hans vesen frem som eksempel til etterfølge og Dagboka ønsker ham all mulig lykke hvorhen fotballen måtte bringe ham.
Foto: www.grydis.no
Iskrigernes premiere
I går kveld hadde Iskrigerne, TV2s store hockeysatsing på Zebra, premiere. Mandag til torsdag kan du se Vålerengas menn klokka 21:00 og skal vi dømme etter første episode, og det skal vi, blir dette skikkelige saker. Gullkorn har vi allerede notert på blokka og flere blir det garantert ettersom folk blir mer avslappa foran kamera. Noen er allerede så avslappa at vi egentlig bare har sett dem nakne, dessverre for damene har TV2 valgt å sladde guttas køller. På den annen side er TV2 så rause med sladden at iskrigernes køller neppe står i stil. Men man kan jo drømme.
Det fiffige i gårsdagens episode var da Kjær fløy rundt i garderoben for å gi fra seg en haug medaljer han fant i en skuff. Da Kjær gir medajen til Cato Cocozza legger direktøren til:
Her har du medaljen, siste sesongen din vettø
Detta kan bli interessant etter hvert.
Som noen sier, serien tegner til å bli en krysning mellom Tufte IL og Tangerudbakken: sabla god TV!