Det er en god del reaksjoner på Vålerengas forsøk på å trekke folk til Stabæk-kampen. Storm i et vannglass sier VPN, men alle er ikke enige i det.
Vi skal overhodet ikke gjøre det til noen vane, men vi trykker et innlegg fra en engasjert leser i dag. Bare for å vise at i denne saken er det delte, og sterke, meninger.
Klubben skal, for all del, fortsatt forsøke å markedsføre kampene sine. Men, her er det en realitetsbrist. Man kan virkelig ikke undergrave sitt eget kjerneprodukt noe særlig mer, enn hva som har skjedd her. Prinsipielt, så er det slik at Vålerenga må bli Vålerenga igjen for å få folk til å komme å se på Vålerenga. Man kan ikke late som at man er noe annet, for det er det jo helt tydelig at folk ikke vil ha.
Folk som går på fotballkamp går dit for å gjøre akkurat det. Hver eneste gang pauseunderholdning blir brukt for å skape entusiasme om fotballkamper, så kommer rekylen.
La oss ta en liten reise i hvorfor det er så lite folk på Vålerengakamper.
De sportslige prestasjonene står overhodet ikke til de forventinger som ble skapt, når Martin Andresen høsten 2007 ble hentet inn som trener. Målsetningene om å være best i Norden og unike i Europa henger enda over klubben som et jævla spøkelse, selv om dette var noe man frafalt ganske raskt. Bordet fanger, ihvertfall for fotballsupportere som blir lovet. Vålerengas sportslige prestasjoner er helt enkelt totalt fraværende, i forhold til de forventingene som blir satt.
I 1991 eller deromkring var VIF-fansen i lykkerus for å ikke rykke ned fra førstedivisjon. I 2012 har vi blitt mata med at vi har det beste laget noensinne, og at vi skal cruise inn til medalje. Så langt har vi fått et par heldige seire, og forøvrig blitt avslørt som et fotballag med lavere ferdighetsnivå enn G17-landslaget til Zimbabwe.
Vålerenga bygget seg opp som en «storklubb» gjennom effektiv og god merkevarebygging på nittitallet. Selv som middelhavsfarer og heislag var man en av de mest populære lagene i Norge. Klubben hadde profiler som fansen knytta seg til, og man la forventningene så lavt at man nær sagt uansett ble fornøyd.
Så kom Kjetil og Kjetil. Rekdal på sin side fikk plutselig middelmådige spillere opp to hakk, og samtidig leverte klubben på bakrommet. De kommersielle delene av VIF fikk inn nok penger til at man plutselig var i toppen. Merkelig sammentreff…
Så begynte man med litt forskjellige former for dans mellom trenere, og mens det sportslige nivået gradvis forfalt i 2006 og 2007, så ramlet jammen gi meg det kommersielle apparatet også. Når man da skulle kompensere for dette med en overdådig trenerlansering og tidenes sportslige løft i Norge, så man fort at man hadde blitt overivrige og skyldte på finanskrisen. Siden da har man halta seg videre og mer eller mindre holdt seg flytende på at man har en trener med ekstremt gode retoriske egenskaper, og en kontrakt som gjør han umulig å sparke. Dernest så har han satt igang et utviklingsprosjekt i klubben som, forhåpentligvis, vil bidra til å produsere spillere i fremtiden. Det er flott, og det er fint med kontinuitet, og plutselig en dag så blir vi nok gode igjen.
Hva skjer nå?
Jo, VPN går ut og forsvarer at Vålerenga nå har degradert seg selv fra å være en fotballklubb, til å være en reinspikka pengemaskin. Med syltynne argumenter skal man forsvare en jippo uten rot i virkeligheten, og spille på folks samvittighet for å få det et klubben har solgt en hjemmekamp! Det går faen ikke an. I mine øyne er dette en total kollaps i forståelsen av hva som skaper Vålerenga.
Dette er på ingen måte et angrep mot at klubben forsøker å skaffe seg nye tilskuere, men måten dette blir gjort på blir så desperat og lett gjennomskuelig at det ikke går an og forsvare det. Ved å forsøke å blåse opp rammen omkring en helt ordinær serierunde, så skal man kompensere for total udugelighet på det sportslige planet.
Ved å fremstå som ei hore uten selvkritisk sans lar man pupper, rumper og plastikkjenter selge inn RimiBowl, og håper i det lengste at noen får meg seg at Vålerenga spiller en gjesterolle.
Man kan helt sikkert ta på seg naivitetsbriller og late som man tror på det klubben sier fra en gang til en annen, men når supporterne reagerer nå er det ikke fordi de er sure for å ikke være midtpunkt. Man er sure fordi Vålerenga er iferd med å ødelegge seg selv. Å undergrave det man faktisk tilbyr som underholdning er overhodet ikke veien å gå. Faen, flaut er det.
Javel, sier vi, og selv om det ikke er god tone så henger vi på et par kommentarer. Sammenhengen mellom sportslige resultater og tilskuertekke er utvilsomt til stede, men ikke entydig. For et par år siden spilte Vålerenga den beste fotballen noensinne på hjemmebane, uten at det kom spesielt mange flere for det. Samme sak midt på 80-tallet da Dagbladet og co greide å lure «folk flest» til å tro at Vålerenga var kjedelig, selv om laget bøtta inn mål og vant serien på suveren måte.
Og mens vi snakker om 80-talle så er det morsomt å huske tilbake til Tom A. Schanckes «lekegrind» på Bislett, noe av det pinligste og dummeste jeg har opplevd, uten at jeg sluttet å gå på kamp av den grunn. I sum: Enig at det er teit, men hvorfor denne voldsomme moralske forargelsen?
Yssouf Koné
Noen som husker ham? Han er nå reist til Frankrike i et forsøk på å bli frisk.
– Yssouf er på det rehabiliteringssenteret som klarerte han medisinsk før han kom til Vålerenga, sier medisinsk koordinator Eirik Bjærke til vif.no. – Han har vært der i tre uker og jeg har daglig dialog med Yssouf og vår lege Erik Rosenlund rundt progresjonen til Yssouf. Han har vist framgang i styrke, utholdenhet og funksjonalitet i løpet av oppholdet.
Den offisielle websiden skriver videre at Yssouf Koné betaler oppholdet selv.
Vi kan alltids krysse fingrene, selv om vi tror toget har gått.