dagboka

Helgedagboka lørdag 30. juli 2011

Det er kamp mot Molde og vi her i VPN har valgt å ikke sove bort sommer’n. Vi er oppe med sola, ute på landeveien i 2 timer med tohjulingen mellom beina, deretter er det kaffe på trappa med Aftenposten i øya og Reiseradio’n  i øra. Joda – sommer i Norge er slik sommer’n skal være. Vi kan ikke skjønne hva folk gjør ved et overfylt klorstinkende basseng på Magaluf, i Side eller på Aiay Napa?  Ikke det at vi ikke setter pris på en tur til Spania for å bli brun fra topp til tå, men nå er det fotball hele sommeren både på elitenivå og i bredden.

Vi skal ikke påstå at vi har oppskriften for en god sommer, men tar du på deg kule klær og følger Vålerenga i all slags vær så kan du i alle fall ikke klage på at du ikke har noe å snakke med om etter kampen. Så hva skal vi snakke om etter 2 x 45 minutter på bortebane mot serieleder Molde?

Vel, vi titter inn i krystallkula og ser følgende:

Scenario 1:

Kampen starter med et par halvsjanser til begge lagene. Molde er ivrige etter å vise at de er sjefer på eget gress, men ligger klokelig med en trekant på midtbanen som jobber for å bryte Vålerengas pasningsspill på dette området. Ballen går som regel fjorten, eller femten ganger fram og tilbake før Vålerenga forsøker seg på å tre ballen gjennom Moldes midtforsvar der enten Berre, Koné eller Fellah skal snu på et frimerke og ta med seg ballen rundt og sette den i kassa. Det går som kjent ikke og Molde kommer til å kontre på enhver mulighet og ellers spille tight og organisert bakover for å demme opp for Vålerengas kantspillere som tar med seg ballen ned til dødlinja og forsøker å forsere inn mot femmeteren for så å slå en pasning som hverken Koné, Berre, Nielsen, Fellah eller Dos Santos klarer å sette i mål. Det ender med 2-0 seier til Molde.

Scenario 2:

Vålerenga legger seg litt bakpå og lokker Moldes ønske om å skinne på hjemmebane. Bojan ligger som sentral midtbane og plukker opp alle andreballene som Muri, Strandberg, Nordvik og Freddy eller Stoor rydder unna. Molde blir mer og mer frustrerte og det glipper i markeringene bakover. Bojan legger den ene krempasningen mot Dawda, Berre og Nielsen. Etter 32 minutter står det 0-1 etter nydelig kontringsfotball signert Bojan, Fellah og Berre. Molde stanger videre løs og rett før pause er Dawda Leigh alene med Moldes keeper og gjør ingen feil. 0-2 og Solskjær ser noe betenkt ut. I andre omgang fortsetter det samme kampbildet, men Molde vil gjerne ha Vålerenga med inn i kampen og legger seg lenger bak på banen. Det er jo dette spille de kan best. Vålerenga – som nå har spilt på seg selvtillit ruller opp det ene klasseangrepet etter det andre. Koné banker inn både 0-3 og 0-4 før Nielsen setter spiker’n i kista og sender Molde av banen med 0-5 i sekken.

Neida, det var ikke LSD i morrakaffen i dag. Ikke har vi tatt EPO for å bli i bedre form, men vi sier som sant er: Man må ikke nødvendigvis følge den samme planen i hver eneste kamp. Og i hvertfall ikke når denne planen ikke fungerer med det laget vi har i dag.

Gjør noe Martin, og gjør det i kveld. Tre poeng i Molde hadde smakt godt.

 

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger