Det var dessverre ikke til å unngå at det ble et lite hull i dagbokdekninga denne uken, da dagens skribent satt på fly fra Brussel i dag formiddag og ingen vikarer var å oppdrive. Men nå skal vi være på sporet igjen, og hvilket spor! Vålerenga går fra seier til seier, mens de antatt sterkeste konkurrentene skyter seg selv i føttene. Må det bare vare.
Vålerenga har begynt med å imponere i år. Vi kan ikke annet enn innrømme at vi gikk til denne sesongstarten med et visst nervøst sinn (strengt tatt så gjelder det alle sesongstarter vi har vært med på, men drit i det), etter fjorårets fantastiske sesong så var det ikke annet å vente enn en liten nedtur. Spesielt på hjemmebane, der laget var bort i mot prikkfritt i fjor, var vi nervøse for at Kjetil Rekdal skulle klare å sette taktiske kjepper i veien for Vålerengaseier. Den gang ei, og sett fra en laptopskjerm et sted på den belgiske landsbydga var det aldri tvil om hvor seieren skulle gå, selv om Aalesund fikk låne ballen litt de siste ti minuttene. En stall med mer enn 11 kvalitetsspillere er en del av hemmeligheten.
– Skal vi kjempe helt i toppen er vi nødt til å ha flere enn elleve spillere som kan bidra. Det er viktig å ha spillere med friske bein som vi kan setter inn, sier Martin Andresen til Nettavisen i anledning Bojan Zajics inntreden og scoring med første spark på ballen midtveis i 2. omgang.
For det skal ikke stilles under en stol at bredde i stallen trengs. Nevnte Bojan kommer på banen etter å ha slitt med sykdom de siste ukene og erstatter Mohammed Fellah som heller ikke er helt bra etter kneskaden sin. Legger vi til skadene til Luton Shelton, Andreas Nordvik og Yssouf Koné så skjønner man at det betydelige hull som skal tettes. Heldigvis er det bedring i sikte, Luton Shelton fikk til og med noen minutter på banen etter et lite opphold i hjemlandet der han fikk behandling av sin favorittfysioterapaut.
– Jeg var der én uke og fikk behandling hver dag. At jeg ble klar så raskt var selvsagt overraskende. Kanskje skaden ikke var så alvorlig som man først trodde. Da jeg kom tilbake til Oslo og sa jeg var klar til å trene, trodde de jeg løy, sier Shelton til VG.
Samme avis skriver at medisinsk koordinator i Vålerenga vil dele på æren.
– Vi kan dele den. Det er fint det. Den første uken er det ikke mye man får gjort med en slik skade. Det er fra uke to man ser hvor fort det kan gå, sier Bjærke til VG Nett.
Også Andreas Nordvik er på bedringens vei og var tilbake i troppen på fredag. Og hvem vet, kanskje Yssouf Koné skal gjøre sin inntreden om ikke alt for lenge også.
– Det er ikke så lenge til Koné er fysisk klar, men vi må huske på at han ikke har spilt kamp på seks måneder. Vi håper han kan trene med laget i løpet av en måneds tid, sier Bjærke i VG.
Men nok om disse halvskadede, mannen som virkelig har imponert alle så langt denne sesongen – etter å ha slitt med både det en og det andre i fjorårssesongen – er Fegor Ogude. Etter å ha først gjort unna sitt landslagsdebut for Nigeria kom han til Ullevaal og spilte skjorta av samtlige. Martin er klok nok til å roe det hele ned med en halvkritisk kommentar i VG:
– Du så at han har vært på reise denne uken. Han gjorde noen pasningsfeil han vanligvis ikke gjør. Men så spilte han seg inn i det. En meget god ballvinner som også er god med ballen,
men han er nok imponert han og:
– Han er nigeriansk landslagsspiller, og det er jo et brukbart lag, avslutter han.
Mens vi avlsutter med et sitat fra unge, men ikke ukjente Fredrik Carlsen i VG Nett
– Du kan godt si at vi ble pissa på i 90 minutter. Vålerenga skaper ikke altfor mye, men de har ballen. Vi var for dårlige. Det er ikke mer å si om det.