Sånn, så var den unnagjort. I øsende regnvær så fikk 21993 tilskuere se en til dels meget underholdene kamp mellom Vålerenga og Barcelona. Kampen endte 4-2, der Vålerengas mål ble scoret av Harmeet Singh (straffe) og Bojan Zajic.
Vålerenga – Barcelona 2-4
Vålerenga og Barcelona møttes til treningskamp i går der Barcelona til slutt vant uten alt for store vanskeligheter, men der også Vålerenga fikk vist seg fram på en svært tilfredstillende måte. Det endte med andre ord nøyktig slik en slik kamp burde ende: Barcelona fikk en god treningsgjennomgang, fikk vist at de er best, og tjente samtidig en og annen Euro. Vålerenga fikk en god treningjennomgang, fikk møte spillere på øverste internasjonale nivå, fikk vist noen tekniske lekkerbiskener, og tjente forhåpentligvis en og annen krone. Samtidig fikk publikum med seg en underholdende kamp uten alt for store bekymringer om hvem som vant eller tapte.
Det som kunne vært bedre var selvfølgelig været, det har vel knapt regnet så mye i Oslo siden kvalikampen mot Sogndal. Og vi skulle selvsagt også gjerne sett de spanske verdensmesterene samt Messi på banen. På den annen side så var det vel neppe noe sjokk at de ikke dukket opp – personlig så har jeg sluttet å vente meg superstjerner på treningskamp i juli i Norge siden den gang sent på åtti/tidlig på nittitallet da Totteham kom uten Lineker og Gazza (var det flere stjerner enn Thorstvedt på banen?) i tilsvarende treningskamp.
Nok om det, kampreferat kommer annet steds hen, det var presseklipp vil skulle bedrive her. Først ute i så måte er Pep Guardiola:
– Jeg vil gjerne gratulere treneren deres, for de spilte veldig god fotball. Derfor ble dette en verdifull kamp for oss. Jeg hadde ventet at det kom til å bli mange lange baller, men det ble det ikke, sier han i Nettavisen.
Andresen skjønner at dette er en del av kontinental høflighetskultur, men allikevel:
– De sier det nok litt av høflighet. Men jeg tror nok han mener det også. Det er veldig hyggelig.
Og fortsetter om hva man kan lære i en sånn kamp.
– Det er veldig mange små detaljer på, og som jeg tror de er veldig opptatt av å være gode på, som vi ikke snakker så mye om i Norge. For eksempel spill på tredjemanns bevegelse. Bevisstheten i forhold til hvordan de beveger seg før de mottar ballen. Måten de slår støttepasningene på. Mange sånne småting.
Og mens vi er i gang med Martin Andresen, så bringer vi også videre hans kommentar om det som var Vålerengas åpenbare svakhet i går: Forvarslinja generelt, «pasninger» til motstandere i god posisjon og generell svimmelhet på backplass spesielt.
– Det legger jeg ikke vekt på i det hele tatt. Unge spillere lærer av å få seg en smell i trynet også. Og det var kanskje ikke tilfeldig at det skjedde i dag. Når man settes under press, er det lettere å gjøre feil.
OK, forsåvidt greit, men vi vil for all del slippe å se slikt i en tellende kamp. Uansett hvor fikse man er på midtbanen og hvor flotte løp man gjør på kanten så kan man ikke vinne fotballkamper om man gir ballen til motstanderen i scoringsposisjon både en og to ganger.
Jeg var såpass oppglødd av kampen i går kveld at jeg til og med stakk innom «Fotball – norsk» på VGs debattforum i går: Barcelona gikk fra å stille med B-laget til C-laget etterhvert som kampen skred fram og Vålerenga beit fra seg, samitidig fortjener tydeligvis hverken Zlatan, Keita, eller Krkic plass i troppen hos Lillestrøm, Rosenborg eller Kongsvinger. Herregud for noen nisser! For egen del oppsummerer jeg opplevelsen slik: Kommer Barcelona tilbake neste år, så stiller jeg gjerne på tribunen nok en gang.
En skulle bare ønske at Oslopublikummet skjønte at det kan være utrolig morsomt å se Vålerenga spille også i kamper som teller.
Med andre ord så anbefaler vi at alle løper og kjøper billett til Startkampen øyeblikkelig.