Politiet skal ta seg av lov og orden, Vålerenga skal ta seg av fotball og Klanen skal sørge for orden i egne rekker. Eller?
Supporterisme
For en stund siden publiserte VPN en serie som handlet om de ulike supportertypene man finner i Vålerengamiljøet. I ettertid ser vi jo at vi faktisk var inne på noe, selv om det hele hadde en aldri så lite snev av humor i seg.
Det vi også ser i ettertid er at ikke alle tar like lett på det å være fotballsupporter (eller supporter generelt). Noen er faktisk såpass dønn seriøse at det i stor grad påvirker de fleste andre dimensjonene i livene deres. Vi tenker da på familie, jobb, utdanning, fritid og ikke minst politiske holdninger.
I gårsdagens VG fant vi en sak som tok for seg den situasjonen som har oppstått i Vålerenga. Vi fant den etter at gårsdagens dagbok var forfattet (i all hui og hast) siden denne saken sorterte under det vanlige stoffet i VG, og ikke på de rosa sidene som utgjør sporten i landets største avis.
I korte trekk ser saken på forholdet mellom klubbens ledelse, en supportergruppering og politiet. Bakgrunnen for saken – slik vi leser den – finner vi i det faktum at flere av klubbens ledere opplever at uttalelser og handlinger fra denne supportergrupperingen som tildels ubehagelige.
Supportergrupperingen på sin side slår tilbake og mener at klubben blander sin egen rolle med den politiet har, og påpeker at man ikke kan peke ut tilfeldige personer som skyldige basert på mistanke eller på personlige konflikter som har ligget latent i lang tid.
Politiet på sin side har fokus på personer som blander roller og handlinger fra andre deler av sitt liv med fotballdimensjonen. Dessverre er dette fokus på roller eller handlinger som bryter tvert med den inkluderende grunntanke klubben står for.
Som gissel i denne situasjonen finner vi Vålerengasupporterenes egen «paraplyorganisasjon» – også kjent som Klanen. For hvordan skal man opptre i en situasjon der det skytes med skarpt fra tre hold?
Slik vi ser det har Klanen fire muligheter:
1: Gjøre som klubben sier
2: Gjøre som politiet sier
3: Gjøre som supportergrupperingen sier
4: Stake ut kursen selv
Så lenge klubben er premissleverandør i form av å være den enheten som leverer det «produktet» man baserer sin supporterisme på – fotballkamper som spilles av fotballaget til klubben Vålerenga – så må man faktisk ha en form for overenskomst, eller enighet med klubben. Problemet ligger i det faktum at klubben i alt for stor grad har et ønske om å detaljstyre supporterismen i Klanen. Det går ikke, men det går an å legge en del føringer på oppførselen gjennom et konstruktivt samarbeide. Her mener vi at Klanen gjennom snart 20 år har vist en unik evne til å faktisk tilpasse seg til klubben, og at det i den tvisten som nå har oppstått, ikke tas høyde for dette.
I det politiet melder sin ankomst på arenaen blir tingene straks mer kompliserte. Spesielt når det i ettertd viser seg at en del krefter i klubbens ledelse aktivt har gått ut og bedt politiet om å identifisere personer man anser som «problemsupportere» eller syndebukker – uten at man har annet en løse rykter å støtte seg på. Klanen må uansett erkjenne at en del aktører i supportermiljøet har en fortid, og dessverre en nåtid som er av en slik karakter at politiet har interesse av å overvåke disse aktørene og deres aktiviteter.
Supportergrupperingen det er snakk om er ingen homogen gruppe. Dette er ikke utskudd, voldelige pøbler, casuals eller kriminelle. (Noe man fort kan få inntrykk av når man leser VG, eller andre aviser.) De er en samling supportere som definerer sin rolle gjennom et glødende engasjement for klubben, men også gjennom sitt engasjement for å «ta fotballen tilbake» fra investorer, media og andre som ikke har samme unike tilnærming til supporterismedimensjonen som dem. Spørsmålet er om denne grupperingen kan klare å gjennomføre sitt prosjekt når deres holdninger er utpreget anarkistiske og dermed nokså systemfiendtlige.
Så: Quo Vadis Klanen?
Slik vi (eller jeg som skriver dette) ser det, så står Klanen i sin tids største veikryss. Det er heller ikke snakk om et ordinært kryss der man kan velge vei A eller B. Det er mer snakk om en rundkjøring der flere av avkjørselene ender opp på omtrent samme sted. Med det mener vi rett og slett at veien til framtidas stadion (vår egen?) ikke nødvendigvis er en felles hovedvei, men at vi må ta høyde for at våre tilhengere vil være tilknyttet Klanen og klubben på mange måter, og at de langt på vei vil stake ut kursen selv, eller rettere sagt : Velge sin egen avkjørsel.
Det er mulig at svaret på Klanens utfordring ikke ligger i å velge hvilken avkjørsel man skal ta, men heller å være rundkjøringa som tilbyr alle supportere muligheten til å leve ut sin supporterisme – vel og merke med noen grunnleggende føringer?
Vi tror, og vi mener at Klanen faktisk har ressursene og evnene til å løse dette selv, og at klubben faktisk må godta at Klanen ikke er en homogen masse som kan formes på den ene eller andre måten.