Kruttrøyken har lagt seg ved Ullevaal, det er tid for selvransakelse hos de involverte, litt som Martin og de involverte i Vålerengas satsing 2009 snart kan begynne å finne det som må forbedres før neste sesong.
Sesongen 2009
Ja, hva skal man si, resultatmessig er det ingen stor sesong, Vålerenga bør ha ambisjoner enn å samle på plasseringer i dette sjiktet. Spillemessig har vi variert veldig i år, fra å se ut som et bunnlag i den ene kampen til å by på festfotball i den neste. Vi drepte alle mulige spøkelser knytta til Lyn samtidig som vi dunka LSk og Brann, det er da noe.
Det mest positive med mine øyne er mannskapet vi har brukt i år. Martin har turt, eller vært økonomisk avhengig av å bruke en lang rekke unge spillere. Spillere som har tatt nivået mer eller mindre direkte. Spillere med ferdigheter og et potensial som i hvert fall gir meg troa på prosjektet Martin Andresen.
Det kunne vært verre, vi kunne vært Lyn
Alle som har vært med et par år veit at det kunne og kanskje fortsatt kan skje verre ting i vålerengalivene våre enn en sesong midt på treet. Vi har vært ute med pengebøssene før og kanskje må vi ut en gang i fremtiden også, om ikke ledere i klubben er i stand til å ta nødvendige grep for å tilpasse seg en stadig raskere skiftende økonomisk virkelighet.
Trøsten er sjarmen i fotball
En eller annen forklaring må man ha på sjuke hendelser, i fotball kaller vi det skjarm. At Molde går hen og tar medalje og at Odd trolig ender på en fjerdeplass kan nemlig bare forklares med ”sjarmen i fotball”, en sjarm som viser at drittlag uten ressurser og interesse fortsatt kan ha sesonger der de hevder seg. Det viser i det minste at det er mye ledig plass i toppen av norsk fotball. Det handler om rett timing i forhold til satsing, jeg håer timinga er rett i 2010 og at neste seriemesterskap følges opp med tunge investeringer for å stabilisere oss blant de to tre beste laga i Norge.