Dagboka torsdag 24. september 2009

Surt surt tap i går, der Andreas Nordvik gjør en feilvurdering han antagelig må slite med i mange år framover. Vålerenga ryker dermed ut av cupenfinalen. Vi har prøvd å bygge opp et raseri mot Nordvik, men greier bare å bli småsure. Det virkelige sinnet spanderer vi på Mame Biram Diof og dommer Svein Oddvar … Fortsett å lese «Dagboka torsdag 24. september 2009»

Surt surt tap i går, der Andreas Nordvik gjør en feilvurdering han antagelig må slite med i mange år framover. Vålerenga ryker dermed ut av cupenfinalen. Vi har prøvd å bygge opp et raseri mot Nordvik, men greier bare å bli småsure. Det virkelige sinnet spanderer vi på Mame Biram Diof og dommer Svein Oddvar Moen.

Semifinalen

La oss ta det hyggelige først: Vålerenga spilte en meget god kamp på bortebane i går kveld. Etter å åpnet ganske jevnt det første kvarteret ble Vålerenga presset bakover av et aggresivt Molde som rulelt opp flerfoldige angrep. Allikevel synes jeg at man med god samvittighet kan si at Vålerengas forsvar hadde en slags kontroll over situasjonen og at det ikke var noen skandale at det sto 0-0. Dermed så vi begynnende tegn på frustrasjon hos Molde mot slutten av omgangen, hadde det vært Vålerenga spilt på tilsvarnde vis og med tilsvarende dominans hjemme, hadde jeg begynt å vente på det «ufortjente» baklengsmålet. Og det kom! En vakker dribling og enda vakrere skudd fra Harmeet Singh satte Vålerenga i føringen.

Herfra og fram til skandalen var det tydelig at Vålerengas taktikk passet situasjonen perfekt: Molde stanget mot et Vålerengaforsvar som stadig truet med å kontre inn 2-0. Med 15 minutter igjen kunne man til og med begynne tro på seier og cupfinale.

Den gang ei. Vi siterer VG:

TV-bildene viser at Mame Biram Diouf rettet et slags slag mot Nordvik, men det er langt fra sikkert at det var bevisst. Nordvik dyttet deretter Diouf mens keeper Perkins hadde kontroll på ballen, og fikk direkte marsjordre.

– Jeg oppfattet det som et slag mot hodet mitt fra Diouf. Det er ikke sikkert han mente det, men det trodde jeg der og da. Og det var derfor jeg skubbet han. Jeg mistet hodet, sier Nordvik til VG.

Det som er helt sikkert er at Troy Perkins holdt ballen i et fast grep og at situasjonen som omtales skjedde minst 10 meter fra Perkins og ballen. Mao var det overhodet ikke snakk om en målsjanse til Molde. Jeg beklager virkelig, men kan ikke med begripe hvorfor Svein Oddvar Moen kunne blåse straffe. Gult kort til begge hadde vært beste løsningen. Rødt kort og straffe har i følge min ringe forstand igenting med fotballens ide å gjøre, selv om det kanskje er riktig i følge regelboka. Molde blir tross alt ikke fratatt en scoringssjanse på grunn av situasjonen, og da burde de heller ikke tildeles straffe. Eller sagt på en annen måte: har noen, noen gang, i noen land, sett en dommer til de grader avgjøre resultatet av en viktig kamp i en lignende situasjon?

Men OK, klaging på dommere som mangler forståelse av spillet fører ingen steds hen, det er tydeligvis slik NFF vil ha det (og forbundet er sikkert overlykkelige over muligheten for et «derby»oppgjør i cupfinalen).

Så kanskje det er mer konstruktivt å kjefte på Nordvik? For handlingen hans kan ikke forsvares, et rødt kort er en rimelig reaksjon (men da uten straffe), det svekker laget betydelig og det burde han ha skjønt uansett hvor forbannet han var på Diof.

– Han mistet hodet. Noe sånt skal han ikke gjøre uansett hva som skjer. Andreas vet at det han gjorde var galt, og han får lære av det. Det er ikke riktig å ta noe oppgjør med han, Martin Andresen til VG.

Vi synes denne lakoniske reaksjonen er den riktige. Andreas Nordvik skjønner nok at han til de grader har dritt seg ut og det er i bunn og grunn den verste straffen han kan få.

Jeg gikk til sengs med følelsen av å ha blitt snytt for en fortjent seier av et Molde som trengte en hjelp av en inkompetent dommer for å komme tilbake i kampen og som hadde behov for å spille med en mann mer på banen før de greide å score. Den følelsen forsvant ikke i løpet av natten.

Så la oss avslutte med noen hyggelige tanker, nå som sesongen er så godt som ferdig: Vålerenga fortsetter ungdomslinja med stort bravur, vi aner stadig klarere konturene av et storlag basert på en stamme av spillere født og oppvokst på Oslo øst. Martin Andresen har et bra taktisk blikk, i hvert fall med Molde som motstander som nok en gang sleit på hjemmebane med et på papiret mye svakere lag. Det begynner endelig å bli orden på forsvarsfireren. Harmeet Singh vokser for hver kamp som blir spilt, målet i går var en perle. Moa er tilbake (han hadde i hvert fall et svært hyggelig gjesteopptreden i går)!

Legg igjen en kommentar