Byderby-dagbok torsdag 21. mai 2009

Vi avslører Lynspøkelset og konstruerer et nytt. VG tar seg av statistikken. Resten er opp til laget i kveld. Nok er nok. Det er vår tur nå, men vi blir ikke himmelfalne om ikke alt farer til himmels denne utfartsdagen. Kapp – det gode håp Vi glemmer aldri 16.august 1953. Vålerenga banka Kapp i landsdelsserien … Fortsett å lese «Byderby-dagbok torsdag 21. mai 2009»

Vi avslører Lynspøkelset og konstruerer et nytt. VG tar seg av statistikken. Resten er opp til laget i kveld. Nok er nok. Det er vår tur nå, men vi blir ikke himmelfalne om ikke alt farer til himmels denne utfartsdagen.

Kapp – det gode håp
Vi glemmer aldri 16.august 1953. Vålerenga banka Kapp i landsdelsserien Østland/Nordre og rykka opp i Hovedserien med to poengs klaring til, ja nettopp, Kapp. Sesongen hadde kontinentalt snitt den gangen, starta om høsten og slutta neste vår. I serieinnspurten tapte vi derimot 16.mai-kampen mot bønda som vi ikke visste var bønder, det var noe vi fikk greie på etter at Klanen sa det nesten førti år seinere. Og vi hadde ingen anelse om at høstkampen for femogfemtiogethalvt år siden skulle bli stående som vår siste seier over topplaget fra Toten. Et lite Kappspøkelse var født.

Kapp og Vålerenga var solide heislag. Vi rykka ned, Kapp rykka opp. Og motsatt. Til slutt måtte bønda ta til vett og pelle potteter i stedet for å spelle fotball på jordene sine. De forsvant i distriktsfotballens skyggeland, i glemselen mellom kålhuer og gjødselspredere, men vi glemte dem aldri. Skulle det aldri lykkes oss å knuse spøkelset som hjemsøkte oss i marerittene sesong etter sesong?

Årene gikk. Et nytt tusenår kom. Og så, endelig. Forbundet ga oss førsterunde-kamp på Toten. Vi høvla over dem, men dessverre så altfor, altfor seint. Kapp klarte ikke å stille lag i fjerde divisjon på slutten av nittitallet, kasta kortene og redda seg unna uvær, død og fordervelse ved å søke ly under Toten-paraplyen. Vålerenga kom for seint. Kappspøkelset fikk evig liv. Amen.

Ja, sånn kan det gå. Sånn kan spøkelser dyrkes og konstrueres. Gi oss navn på et lag og Jarles VIF-statistikk, så ordner vi resten, til og med et Vålerenga-spøkelse, selv om dét sitter temmelig langt inne.

Lyn-spøkelset
På samme måte som Kapp-spøkelset etter hvert tok overhånd og til slutt gjorde seg selv udødelig, har noen luringer skapt et Lyn-spøkelse med tilsvarende karrieremuligheter. Slår vi ikke utysket flatt i løpet av året, ligger vi tynt an. Lyn er i ferd med å pigge fra oss, sannsynligvis ikke via Adecco, men rett ned i andre eller det som verre er. Det er nesten for vondt til å være sant. Og det er det da heller ikke. Den oppkonstruerte, sjuogtjue år gamle spøkelseskladden til Lyn finnes ikke. Det som derimot finnes, er femogtredve år gamle Tommy Berntsen. Ikke et tåkete og flyktig gespenst, men en nådeløs midtstopper med høyst reelle taklinger i den bakre firer’ns virkelighet.

14 byderbyer. Én gang kom han inn som innbytter, alle de tretten andre har han spilt fra start. Kåret til banens beste av VG to ganger med terningkast eh.. 7. For øvrig fem seksere, fire femmere og en firer og én skåring. En spiller Vålerenga av en eller annen grunn sa nei til. Det oser lojalitet av mannen, en relativt sjelden vare i fotball-verden. Når vi hater Lyn er det ikke akkurat deg vi mener, Tommy. Det står respekt av spillere som deg. Synd du valgte den gærne sida.

10 tap – 4 uavgort
Tallene taler for seg. Eliteguiden i VG serverer detaljer og nye tall bak tallene. Vålerenga har ofte vært det beste laget etter spill og sjanser, mens Lyn har knabba poengene. Den fordømte regelen om at det er mål som gjelder, må noen gjøre noe med!

Om vi ikke husker feil var det ingen tvil om hvem som var best i 2002. Etter et fyrverkeri av en kamp 11. mai det året, suste Lyn av gårde mot seriemesterskap og skaffet seg en 10-poeng ledelse halvveis i sesongen, før glupingene i Lyns styre og stell syntes nok var nok. Årets trener fikk sparken. En myk, kroatisk kompis av Atle Brynestad innførte linjegymnastikk, og snipp snapp snute, så var Lyns siste fotballeventyr ute. Så fulgte en endeløs rekke kamper der Vålerenga spilte ball og Lyn rana poeng, helt fram til de tre siste kampene der Lyn var overlegent best i begge deler.

VGs tallsjonglører har kastet sine terningøyne på denne triste fotballballhistorien. Nyt den om du kan, din jævla selvplager:

2002
VIF-Lyn 1-2
Lyn-VIF 1-0
2003
Lyn-VIF 1-1
VIF-Lyn 0-1
2004
Lyn-VIF 1-1
VIF-Lyn 1-2
2005
Lyn-VIF 1-1
VIF-Lyn 0-1
2006
Lyn-VIF 2-1
VIF-Lyn 1-2
2007
VIF-Lyn 0-0
Lyn-VIF 3-1
2008
Lyn-VIF 2-0
VIF-Lyn 1-2

Legg igjen en kommentar