Dagboka torsdag 6. november 2008

«Større enn oss – større enn alt» kunne godt være mynta på vinneren av Kniksens hederspris, men er altså sangen som ble kåret til årets finalesang. Ellers bryr vi oss mest om de små tingene i livet denne Tor med hammerens dag Gratulerer, Ronny! Vel fortjent Kniksens Hederspris deles ut til en person som har … Fortsett å lese «Dagboka torsdag 6. november 2008»

«Større enn oss – større enn alt» kunne godt være mynta på vinneren av Kniksens hederspris, men er altså sangen som ble kåret til årets finalesang. Ellers bryr vi oss mest om de små tingene i livet denne Tor med hammerens dag

Gratulerer, Ronny! Vel fortjent
Kniksens Hederspris deles ut til en person som har preget norsk fotball nasjonalt, såvel som internasjonalt. Selvsagt måtte Ronny Johnsen få den på Årets Fotballgalla i går kveld. I følge vif-fotball ble han selv veldig overrasket over at han fikk prisen.

– Nå ble jeg virkelig tatt på senga her. Dette har vært en spesiell uke. Jeg spilte min siste kamp på søndag og det var veldig spesielt, sa Johnsen etter å ha mottatt prisen.

VPN gratulerer. Synd han ikke får spille finalen søndag. Men, pytt pytt. Norgesmester blir han likevel, han har jo 2 cupkamper i år.

Cup spesial
Vi er midt i siste uka i advent før finalen, og VPN har klint til med cup-saker for å korte ned ventetida til fotballens festdag. Men Vi På Nett er en flyktig ting, når vi er brukt fordamper vi ut i cyberspace og etterlater oss ikke mye mer enn elektroniske spor. Et og annet smil, kanskje. Mye irritasjon, håper vi. Men ingen støvete bokhyller. Ingen papirbunker som terroriserer stua og roterommet før behovet for kildesortering og resirkulering blir prekært. Vi krever lite plass. Vi forsvinner ut av syne og dukker opp ved det minste klikk, men likevel. Vi e’kke som det gode gamle bla’et. Det du drar med deg på dass eller søler cornflakes på til frokost. Ikke kan vi rulles sammen for å kverke fluer. Ikke får vi fyr på peisen. Vi rekker kort og godt ikke det gode, gamle magasinet til knærne når det gjelder vanlig, praktisk hverdag. Det er bare til å innse. Et sted på veien kommer det elektroniske Vålerenga til kort. Det er der Vålerengamagsinet overtar.

I dag sleppes Vål’enga magasinet Cup Spesial, selges i Sjappa og på Narvesen. Litt av hvert å bla i, saker å dvele ved og til å finne tilbake til en gang langt der ute. Rett og slett et Finalenummer å samle på. Fra innholdet nevner vi:

Portrett av Moa. Intervjuer med finaleheltene Ørni, Espen Haug, Vidar Davidsen og Morten Haugen. Vegg til vegg dekning i tekst og bilder av semifinalen mot Odd. Stabæks eventuelle sjel slik Ingebrigt Steen Jensen ser den. Lars Bohinen sier sitt, og Arild Rønsen prater med Mos og Dawda . Det blå drømmelaget har Viggo Johansen tatt ut. Neida, ikke Stabæk, de spiller i hvitt.

Flotte saker. Noe du sikkert hadde likt å få i postkassa di. Men om du hadde fått det og ikke ville ha det, da hadde det plutselig vært helt raua. Særlig om du elska Lyn-land eller fjøset ditt på Romerike, selv om det nettopp var familien din som hadde trengt det mest,så de yngste hadde hatt sjans til å se hvor bra livet burde ha vært. Men altså, om du av en eller annen grunn, uforståelig eller bevisst, har reservert deg mot å få ting i postkassa di, så skal det tas hensyn til. Og det går som regel bra når det gjelder synlige papirflak og reklamemøkk.

Men tilbake til cyberspace, der uregjerlige elektroner rår, der går ikke alt på skinner. En toglast elektroner mista kontrollen og spora av i går. Dessverre var det VPN som satt ved spakene. Vi lover å rydde opp i sakene så e-postkassene og mobilene der ute ikke oversvømmes av ting dere ikke vil ha.
Men de er jævla små disse elektronene, så det kan ta tid å finne dem og feie dem inn i bingen sin igjen. Oppryddinga har begynt.

Shit happens
Elektroner er små. Mindre enn celler, men celler er ikke spesielt digre de heller. Når de klumper seg sammen går det så vidt an å få øye på dem. Da kalles de hud eller nerve eller muskel alt etter hvor du ser dem. Innimellom beina er det kjempemange celler. Noen deilige, andre mer ubehagelige. Spesielt ubehagelige blir de når de blir revet fra hverandre. Celleklumpen kan strekke seg langt, men blir det for mye går cellene hver til sitt og gidder ikke å møte hverandre før roen senker seg i området. Det kalles å gro. Småkrypa trenger ro og fred og ikke minst tid til å finne tilbake til hverandre. Synd at verken Kjetil Wæhler eller støtteapparatet rundt ham fant ut av det i tide. Tirsdag var han optimist, og stalltipset hans til Tips (tipsgaming.com) var at han hadde stort håp om å rekke finalen. I går trente han, feide av gårde i en løpsduell med Shelton, og ..fa..! Der slo han opp lyskeskaden igjen, sier TV2-sport i går , men fikk verken snakket med ham eller andre. Men de så Kjetil hinke inn i garderoben og konkluderer derfor med at cupfinalen trolig henger i en syltynn tråd for Wæhler.

Vi får bare håpe at noe er feil, da tenker vi ikke på muskelceller men på hjerneceller. På oppfattelsesevnen til journalisten som tilsynelatende ikke har fått noen i tale før han skreiv.

Ellers går det rykter om at Kristofer Hæstad blir klar, mens Storbæk fremdeles plages av sin skade. Troverdige oppdateringer på skadefronten finnes på klubbsidene vif.fotball, om ikke ankler,knær og lysker er hemmeligstemplet av taktiske hensyn.

Fins det et liv etter cupfinalen?
Sannsynligvis. Vi ser jo hvordan det tross alt går framover med han stakkaren som gjenopplever sine fem finaler her på VPN-sidene. I går rant det over for ham når han som femtenåring var med på leken i 1985, vi venter spent på hvordan han møter vinnerlaget som passe voksen mann tolv år seinere.
Les mer her

Men tilbake til spørsmålet: Fins det virkelig noe liv etter finalen?

Vi tenker ikke på dem som tåler å vente noen år på neste gang, vi tenker på den avhengige, det finalistiske mennesket. Svaret er så absolutt et høyrøsta, syngende ja! Først er det semifinale, det er neste onsdag. Finalen kommer litt seinere. Men du kommer ikke til finalen hvis du ikke reiser til Runarhallen i Sandefjord og synger øra ut av rødkledde spellere som er livredde for å få Klanen på besøk. Busser blir satt opp. Ingen båttur til hvalfangerbyen denne gangen. Les mer om bussen her på Klanens sider, og enda mer her om hva det dreier seg om. Ta dette som god trening for borteturene i gullsesongen neste år. Vålerenga har banka to eliteserielag på veien til semi’n. Runar blir med din hjelp det tredje topplaget som ryker!
For ordens skyld: det er håndball vi snakker om.

VDN spesial
Vålerengas Dementier på Nett er vekket til live etter usedvanlig lang tid i dvale.

I går meldte vi om at lykkemynten, krona mora til Ørni fant i 1997 som har brakt mål og lykke siden da. I lykkerus skrev vi om at denne mynten gikk videre i arv til laget, og at en hemmelig spiller skal spille med krona gnissende mot en fra før sliten achillessene på Ullevål søndag. Vi tok det som gitt at det var den samme krona, men nei. Bjørn Levernes røper overfor vif-fotball at kronerullinga etter 2002-finalen er en helt annen mynt. Der forsvant magien. Hadde vært bedre med litt hemmelighold, gitt!

Dagens andre dementi: Det er ikke 50 finalebilletter som selges via loddtrekking klokka 1045 i dag. Det er 100. VDN beklager..eh.. beklager ikke feilen.

Veien til Ullevål
Ja, det var det da! Geografi er ikke enkelt, ikke bare utafor ring 3. Der ute er det faktisk enklere. Alle veier fører til Rom og sånt. Men veien til Ullevål?
Klubben rekker ut sin hjelpende hånd. Har tegna kart. Snekra rutetider. Lagt en løype for det blå folketoget fra Bislett og opp. Sofies gate denne gangen, ingen svidde flagg i trikkelinja. Toget starter klokka 1045 fra Lille Bislett. Framme klokka 1145. Schrøder ha’kke åpna, så ta høyde for det, på Ullevål blir det vel en råd. Mulig en eller annen skarping rigger til pølsebod langs ruta, ikke veit vi, men noen fikk kanskje en idé?
Kart finner du her . Kompass må du ta med sjøl.

Veien videre
La Manga terminlista 2009 er snart klar. Rune Lange er tilbake. Vintern venter og snart er det vår.

Bare tre dager til seiersfesten.

Legg igjen en kommentar