Dagboka tirsdag 16. september 2008

Dagboka er kort i dag. Som et pubertalt samleie. To jukk og dett var dett. VIF – Lyn – første jukk Vi tapte for et bedre lag. Avisene er fulle av formaninger om at penger ikke er alt. Martin er skuffa. Toro er skuffa. Alle henger egentlig litt med huet i dag. Meg sjøl inkludert. … Fortsett å lese «Dagboka tirsdag 16. september 2008»

Dagboka er kort i dag. Som et pubertalt samleie. To jukk og dett var dett.

VIF – Lyn – første jukk

Vi tapte for et bedre lag. Avisene er fulle av formaninger om at penger ikke er alt. Martin er skuffa. Toro er skuffa. Alle henger egentlig litt med huet i dag. Meg sjøl inkludert. Vi er ikke mindre enn at vi gratulerer tidligere Vålerengahelt Kent Bergersen med seieren, det var rett og slett fortjent.

Kampbildet ble snudd på hodet i går. Det var Lyn som førte an, det var Lyn som kom på løp, det var Kim Holmen som var profilen. Landslaget neste? Vi ble avkledd på egen hjemmebane,. Panzer var småsjuk og sleit med posisjoneringen. Aldri så mye helt at man settes foran andre spillere er vår enkle mening.

Men vi skal ikke sitte her og rippe opp i gårsdagens forestilling. Vi får se videre, selv om det kan være lett å si til seg selv:

«The botten is nådd» som Malmörapper Timbuktu så enkelt sier det.

Eller? Helt i bunn er vi jo ikke, men vi ble tippet topp tre foran sesongen. Ingen hadde vel trodd at vi skulle ligge der vi ligger, og det er ikke behagelig å ligge nede, mens et samlet pressekorps sparker det de kan.

Spøkelset lever videre, og datteren min på tre år er sikker på at det bor i kjelleren vår. Godt at vi skal flytte på landet med andre ord.

VIF – Lyn – andre jukk

Vi tittar uppåt, uppåt, og der finner vi jaggu Stabæk med Timbuktus sambygding helt i toppen. Stabæk har gått fra total fornedrelse på Ullevaal mot Vålerenga i siste seriekamp høsten 2004 til toppen av norsk fotball. Det har bygget sten for sten, de har tatt seg tid og de har vært tro mot en spillestil som viser seg å være dødelig effektiv.

Det eneste laget som ikke gikk i fella var vi – vel og merke på hjemmebane. All logikk skulle tilsi at vi får god gammaldags maling på Nadderud om noen uker. I alle fall hvis vi spiller som vi spilte mot Lyn i går.

Shelton og Troy er hederlige unntak. Fint å se at det er noe som er gjort riktig. Selv om man kan klage til man blir blå i trynet. Det bl emye løping, lite vining av dueller og løpeballene kommer for seint, er for upresise og for dårlig slått. Jepsen var også på gang i går. Men vi må kunne forvente mer enn dette.

Men vi skal være tro mot systemet en stund til, vi krever ingen hoder servert på fat. Vi forventer en finale denne høsten, og et cupgull. Så får vi bygge videre på Vålerenga til neste år.

For det er faktisk mulig å kalle to jukk for et samleie, men om det er like spennende for begge parter er en annen diskusjon.

Vålerenga i dag
Vi bruker dagen til å slikke våre sår, se framover og planlegge nye verbale krumspring i morgendagens dagbok.

Legg igjen en kommentar