Alt er en overgang. Overgang Windows. En tippeliga der både sportslige og økonomiske kriser står i kø, gjør seg klar til å pælme samfunnsunyttige millioner ut av vinduene. Redningsaksjon er stikkordet. Dagboka i dag er dedikert Bill Gates og Norsk Folkehjelp.
Eg ser deg utfor gluggen, kjær’ søte venen min
Gamle folketoner blir som nye. Sprelske friere svermer som fluer rundt stengte vinduer i påvente av et aldri så lite smutthull. Lumre, sommervarme fjøs og fotballgarderober trenger luft i luka.
Innta plassene, klar, ferdig, gå!
Vinduet åpnes.
Kontoer tømmes.
Staller stelles.
Men det er ett unntak. Bak rikmannsfasadene i Vettakollen herjer nøden. Der alle andre øyner sjansen til å få inn frisk luft og til å erstatte slitne bein med spreke legger, der har FC Lyn kun én mulighet:
Slå stalldøra på vidt gap, slipp hestene løs, fallby velfriserte blonde vallaker til spottpris, gjerne kombinert med obligatoriske øvelser i økonomiske krumspring og kreativ korrekturlakkbasert fotostat-og forretningsførsel.
De kan alt om avhending av arvesølv der i gården. Det er nå eller aldri. Fikser dem det ikke nå, er det ikke bare vinduet som lukkes første september. Da stenges også døra for godt. Lisensen forsvinner. Torpedoer banker på. FC Lyn møter sitt eget, vel fortjente spøkelse.
Vi vil ikke gasse oss i Lyns vanskjebne, bare litt. Ikke velte oss for mye i skadefryd, men selvsagt litt. For det er egentlig ikke særlig mye å fryde seg over. At rivaler går over ende er greit nok, men ikke om de fratas sjansen til å reise seg igjen og leve ut sitt eget usle liv på avstand.
Hva med det eneste byderbyet vi har her til lands?
Om Lyns svanesang blir å banke oss en siste gang før de forsvinner ut i det store intet, hva da?
En gang i en fjern framtid kommer de tilbake, bandasjert med shippingmillioner, spjelka , plastra og støtta opp med pengemuskler fra finansielle gråsoner. Det blir et spøkelse, det! Ikke et sånt bitte lite trivelig femogtjueår gammelt hvitt laken med to hull som sier u-hu. Nei, da ser vi selve Monsterspøkelset i kvitøyet! Multipliser dagens pyntelige spøkelseskladd med fire.
Om hundre år er absolutt ingenting glemt!
Det fins onkler i de fleste familier. Et par av dem er rike. Men etter Brynestads sorti har ingen av dem våget å satse ei hel krone på fotballfamiliens svarte får. Brynestad er tidenes svarteste svarteper. Vi fikk faktisk sympati med ham i går der han framsto på Zebra-TV etter-kamp-snikk-snakk. En oppriktig fotballinteressert type, litt uflidd, litt dumsnill, litt gavmild. 150 millioner har han spøtta inn. Null tilbake. Nå trekker han seg. Han vil gjerne ha igjen den krona han kjøpte seg inn med. Det eneste han får er kjeft og beskyldninger om ansvarsfraskriving. Lynledelsen krever mer, men har vel innsett at de er nødt til å leite fram nye, onklie onkler.
Utakk er – som alltid – verdens lønn.
FC Lyn har ett skikkelig fristende åte for å lokke til seg pengesekkene fra de store gutta: Årets A-lag.
Henning Bergs mannskap gjør jobben, det skal de ha. En lettfelt Svein Bakke var det eneste som ødela poengfangsten mot Brann i går. Men hva hjelper det med 11 gode menn på banen når det nesten ikke er flere folk på tribunen? Seks og et halvt tusen på Ullevål i går. En tredjedel av dem sto i Brann-svingen.
Når du lokker rike onkler med så solide fakta, er det kanskje ikke overraskende å få sånne svar fra finansfiffen:
Eg kjenner deg på skuggen, du kan’kje sleppa inn
Kommer hjelpa Rekandes på ei fjøl?
Om Lyn reddes fra konkurs og tapt ære gjenstår å se. Vi driter i det og vender heller blikket skrått ned-og østover. Regjerende norgesmester LSK ligger utslått i fjøset og slikker sine sår. De fleste i flokken fikk trusler om sparken bak hengelåste gjerder på Åråsen i går. Stilig. Adecco, ikke sant! Bob-bob…!
Nå går ryktene om Frelserens komme. Mannen som blei henta til Belgia og nesten klarte å redde enn bakgårdsklubb fra fordervelsen, for deretter ikke å være i nærheten av å redde stumpene av fordums stolte tyske storhet Kaiserslautern i Andre Bundesliga. Vi snakker om en helt, en som alltid vil være vår helt, selv om han skulle gå til det usmakelige skrittet å redde en loslitt bøffelflokk fra å dundre utfor stupet.
– Gi faen, Reka! Det er den første innskytelsen vår. Ved nærmere ettertanke trekker vi oss. Kjetil er proff, han er vår venn og han gjør som han vil. Vi håper bare at et eventuelt redningsforsøk lykkes like mye som de to livredningene på kontinentet. Kjetil Rekdal var ikke tilgjengelig for kommentar i går. Kanskje ikke så merkelig siden VPN (Rekdal På Nett) hadde somla bort både telefonnummer og m@iladresse.
Vålerenga i går
Jet hvem som slo Halmstad hvor mye