Dagboka mandag 7. juli 2008

Dagboka mandag 7. juli 2008

Regnvær og elendig oppmøte til tross. Vålerenga spilte endelig en hjemmekamp verdig navnet og sendte serieleder Stabæk hjem som slakt.

Mas på Martin

Utrolig hvor stor forskjell litt vinnervilje utgjør. Etter et par slappe kamper i Østfold der Vålerenga fikk som fortjent etter en god start mot FFK og slapp med skrekken mot 2. divisjonslaget Sarpsborg, kom laget på banen med en helt annen innstilling enn vi er vant til dette året. Og når Vålerenga vinner andreballer høyt på banen så ser angrepsspillet plutselig farlig ut, selv uten store endringer fra de foregående kampene. Eller for å sette oppmerksomheten enda mer presist der den hører hjemme: Når Kristoffer Hæstad og Martin Andresen våkner og spiller opp mot sitt sanne jeg, slik som i går, så er Vålerenga plutselig tilnærmet et topplag.

Det skader heller ikke at Vålerenga startet med en Bojan Zajic i spillehumør og med Daniel Fredheim Holm tilbake fra skade med en del å bevise. Vi synes også forsvarsfirereren fortjener skryt for oppdemmingen av eliteseriens farligste angrep. Men som sagt, det er det manglende trykket Vålerenga har hatt på midtbanen som har vært kjernen i både de defensive og de offensive probleme klubben har slitt med i år.

(Forøvrig og i forbifarten kan vi nevne at Per Egil Hegge avlegger klubbens offisielle sider en visitt i sin språkspalte i dag. Han henger benevnelsene «defensiv spillerutvikler» og «offensiv spillerutvikler», som tilhører henholdsvis David Brocken og Mike Speight, til spott og spe. Utvikler av forsvars/angreps-spillere er heller foreslått.)

I andre kamp på rad så scorer Vålerenga tidlig, og det på fornøyelig vis der Bojan tråkler seg gjennom de to tre siste forsvarerne med et par tre skuddfinter som en nydelig avslutning etter et pent angrep. Og denne gangen faller ikke Vålerenga sammen da motstanderene utligner slik de gjorde mot Fredrikstad. Selv ikke etter at Bengt Sæternes nok en gang har truffet innersiden av stolpen og ut etter en corner som rettferdigheten angrer på ikke ga 2-0. I stedet så scorer Vålerenga ved Daniel Fredheim Holm i perfekt psykologisk riktige øyeblikk, kun sekunder før pause. Daniel har lagt seg til vanen å score mot netopp Stabæk. – Det er vel kanskje et lykkelag, smiler han til VG Nett.

– Fy f…Forskjellen på å ligge syv poeng bak teten og 13 er nesten ikke til å beskrive, tilfører Jan Erik Aalbu til VG Nett.

I begynnelsen andre omgang var vi nervøse – det holder aldri med ett måls ledelse var omkvedet på tribunen. Men etterhvert som minuttene gikk så ble det klart at Vålerenga var fullt ut i stand til å demme opp for Stabæks angrep. Og når Anthony Annan blir utvist med kvarteret igjen å spille kunne seiersnervene få fritt utløp.

– Martin Andresen instruerte en innbytter til å takle meg hardt. Jeg ble provosert over behandlingen jeg fikk, og det røde kortet var riktig. Men Andresen har vært ute etter meg helt siden jeg spilte i Start, sier Annan til pressen etter kampen på Ullevaal, er Annans syn på saken i Dagbladet.

Dette er klagesangen fra en mann som har som varemerke å stikke fingeren i øyet på folk.

– Sentrale midtbanespillere møtes mange ganger iløpet av en kamp, og det blir en del fighter, svar Andresen i VG nett.

Stabæks trener påstår han ikke skjønte kortet, men fra der vi sto på tribunen var det helt tydelig at Annan slo Lar Iver Strand. Og da er det faktisk rødt kort, uansett hvor idiotisk og unødvendig det virker.

Sa vi forresten at gjensynet med Strand var hyggelig?

I det hele tatt, med den kokosserien vi oppleveri år så skal det kun et par seire til av typen vi hadde i går før diskusjonen dreies fra nedrykkspøkelse og trenerbytte til medaljer. VPN skal holde seg for gode til den slags, så lenge vi orker.

Men vi må få lov å si at vi synes det var vidundelig å se et lag som spiller som om de var på hjemmebane. Kanskje det er en fordel at det kommer under 10000 stykker?

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...