Det er mange, mange timer igjen før hverdagen overtar. Nyt dem. Eller les helgedagboka.
Årets lyseste helg nærmer seg slutten. Årets lystigste fotballweekend er bare én kamp unna det samme. Vil italienere og spanjoler by på samme dramatikk som fredagkveldens Tyrkiske pepper? Eller turbo-fotball som i gårsdagens russiske håkkifotball? Umulig sier noen. Mulig sier jeg. Faktisk mest sannsynlig, må jeg legge til. Men det viktigste er at det beste laget vinner. Om det viser seg å likne Spania, håper jeg det verste laget vinner for en gangs skyld. I går var det genever vs vodka. I kveld pasta vs biff. Uansett utfallet i kveld tror jeg det kan bli litt tynt med Rødvin mot Koskenkorva i semifinalen torsdag.
Russki har åpnet døra til en ny fotballverden. Håkkifotball basert på lystig og lett natteliv. Erik Hagen uttalte seg i en avis tidligere i uka om rusissk treningsmoral basert på hva han erfarte i Zenith. Mellom linjene leser jeg nattklubb, og aner at vodka er vanligere enn frokostegget. Noe å ta tak i på Valle? Kjør en dreven bartender inn i trenerteamet først som sist. Sprit opp lagmoral og teknikk. Bli uforutsigbare!
Noe må ihvertfall gjøres så det blir en opplagt selvfølge at Vålerenga finter middels Adeccolag som Sogndal ut av Blåbærmyra og langt inn i granskauen selv om det er treningskamp og storm i kastene.
Min vestlandsvenn var på heisatur i Fagernes denne helga. Gutten i vinden tok seg tid til å titte på treningskampen i vindbygene. Fortjent uavgjort mente han, i en kamp der Sogndal var best bortsett fra det siste kvarteret der Moa sikra uavgjort og resten av laget ikke sikra annet enn spolerte sjanser.
Ellers innbød været mest til windsurfing. Det går rett og slett ikke an å spille fotball i sånne vindkast. Jo’a, det går an. Men det er jævla meningsløst å se på.
Ennå en lang uke og vel så det til Vålerenga starter innhentinga. I ventetida nyter jeg tidenes beste EM. Fire kamper med dramatikk og lissepasninger før Italia blir mester. Ekstraomganger og straffer. Og innimellom slagene: spaltekilometere med vås og kommentarsynsing. Dropp avisene for en gangs skyld. Bla fram lyrikken. Det følgende diktet om meningen med det hele, Målets mening, er hentet fra Lars Saabye Christensens fantastiske, lille diktsamling, Pasninger , inspirert av fotball-VM for ti år siden:
Målets mening
de fleste skudd går utenfor, over
eller kommer aldri
helt fram, stoppet av en mur
eller en uventet fot og
noen skudd blir reddet
av en påpasselig keeper
som slik strekker seg inn
i heltenes stramme rekker
men de aller færreste skudd
ender der de skal
nemlig i mål
eller som det også heter, i
nettmaskene, buret, kassa, sekken,
nota, bak den samme keeperen
som sørgmodig og i sinne
må hente ballen ut
fra sitt trange dødsbo
jeg har ofte tenkt på
om dette er et godt eller dårlig tegn
at så få baller
når sitt, ja, sitt mål
jeg har ligget søvnløs
i mange utsatte netter, alene i min
eneste tanke, og nå har jeg
kommet fram til
at det er som det skal være
at så få baller
når sitt, ja, sitt mål
hvis ikke ville vi straks
forlangt enda mer
og til slutt kjedet oss helt
ihjel
Helgen drar seg mot sin ugjendrivelige slutt. Ta på deg den blå drakta. Grav fram Travellin’ Strawberries og nyt Vodka In Dispril før vekkerklokka minner deg på arbeidslivets gleder. Mens morgendagens bittelitt lavere sol der ute bærer bud om høstjakt og vinterdvale. Livet er for jævli, ikke sant?