Dagboka fredag 6. juni 2008

Det gikk godt. Men hvor godt? Ganske godt, faktisk. Gårsdagens kamp, og litt om hat og bøfler. Det er ukas siste Dagbok. God helg! Vålerenga – HamKam For en gangs skyld hadde jeg rett med forhåndsfeelingen. Jeg trodde gutta ville stå opp og vi ville kjøre over hedmarkingene. Riktignok gikk det ikke så fort, og … Fortsett å lese «Dagboka fredag 6. juni 2008»

Det gikk godt. Men hvor godt? Ganske godt, faktisk. Gårsdagens kamp, og litt om hat og bøfler. Det er ukas siste Dagbok. God helg!

Vålerenga – HamKam
For en gangs skyld hadde jeg rett med forhåndsfeelingen. Jeg trodde gutta ville stå opp og vi ville kjøre over hedmarkingene. Riktignok gikk det ikke så fort, og kanskje er resultatet noe flatterende. Men fasiten ble 3-0, tre fine mål og regelrett overkjøring av de mislikte.

Det var mye godt å si om laget. Bengt Sæternes har vært undervurdert på tribunene fordi han ikke har scora. Men alle som har sett litt mer fotball enn to sesonger ser at mannen tar grundig for seg i 16-meteren og skaffer rom til andre. Fysikken er ganske så rå. I går viste han at han kunne score også. En nydelig heading på et fint innlegg fra Martin.
– Jeg må innrømme at jeg er litt lettet, det er deilig å endelig å en nettkjenning, sier han til Dagbladet.
For min del har jeg vært minst i tvil om Bengt. Av alle spillerne. Men deilig at han scora.

Martin løfta seg også, og leverte noen av de krempasningene han kan. Samtidig må man være litt enig med Morten Pedersen i Dagbladet om at det er litt bekymringsfullt dersom vårt spill er avhengig av Martins form for å lykkes. Jeg tror nok vi kan klare jobben uten han på banen og.

Hæstad fikk seg en albue av HamKamspissen Abiodun i starten av matchen, og det var som å trykke på den riktige knappen hos vår mann. Derfra og ut gikk han i krigen og tok spissen ut av kampen med tre knallharde taklinger. Hæstad har vært tam i år, men i går viste han det som gjør han god: aggressivitet og tenning. Fortsatt mer å gå på, men mye, mye bedre enn før.
– Dette var en opptur for meg. Jeg synes jeg fungerte bra i dag og at formen er på gang. Nå satser jeg på å trene knallhardt, så jeg er i toppform etter ferien, sier Hæstad til Nettavisen. Akkurat det er lovende for Vålerenga. For en Hæstad i form vil gi Martin rom og redusere de defensive oppgavene for sjefen. Da kan han konse mer på det offensive.

Thorvaldsson har kvalitet, og skuddet hans viste det.
– Det var tre kanonmål som supporterne fortjente. De har stått bak oss hele tiden og vist oss en enorm støtte de siste ukene. Målene var for dem, sier han til klubbens sider. Vi takker for det, Gunnar.

Også har vi casusen Bojan. Mannen kom på som vanlig i annen omgang, da Ham Kam var slitne. Bojan la opp til Gunnars mål ved å dra av to mann, og så fikk han rommet selv til å plassere et nydelig skudd. I VG snakker Martin om å vinne krigen først før han slapp løs Bojan (og Gunnar for den saks skyld). Jeg må være litt enig i den måten å se kampbildet.

Først kan man si at Vålerenga kjørte over HamKam. Så kan man si at gjestene også hadde noen farlige sjanser og kunne sjokkert oss. Så kan man si at Vålerenga egentlig ikke var så gode, men motstanderen var svak. Og så kan man si at en motstander som har til de grade kniven på strupen og kommer til bortebane er veldig vanskelige å slå. Og at det preget kampbildet.

Jeg heller til det siste. Nettopp derfor har Martin rett i at krigen måtte vinnes først. Jeg er ikke sikker på at Bojans kvaliteter hadde hjulpet oss i første omgang. Derimot er jeg helt sikker på at han kan hjelpe oss ellers. Men da må noen skape rom for han hans, og da må han ikke ha noen defensive oppgaver… Mannen har en enorm status blant fansen, og det handler mye om at han gir av seg selv ift tribunefolket. Han jubler sammen med oss. Samtidig syns jeg den statusen ift fotballen han leverer er noe overvurdert. Men bevares, la han vise mer.
– At vi klarer oss så bra, forteller mye om bredden i stallen vår. De som kommer inn grep virkelig sjansene de fikk, sier Andresen til Dagbladet.

Så det kan nok være at Bojan får flere sjanser. Og Gunnar også.

Taktisk sett syns 3-5-2 formasjonen å være den som passer vårt lag best, uten tvil. Vi vinner midtbanen da, og så lenge backene orker å være med opp og ned skaper vi sjanser i overtall. Med solide stoppere som Wæhler, Muri og skadede Thomassen blir det vanskelig for motstanderne å kontre også.

Jeg er veldig glad for at gutta sto opp i går. Jeg tror ikke det var så lett og jeg tror at man ikke skal undervurdere prestasjonen. Samtidig trenger Vålerenga å se etter alternativer til bare å spille gjennom Martin. Bortsett fra de dagene da han får rom til å spille i og er tent nok. Og vi minner om at tidligere Vålerenga-keeper Ivar Rønningen reddet to skudd, et fra Martin og et fra Bojan, som gikk i stolpa og ut. Mens HamKam hadde 3 store sjanser totalt.

Vi kjørte over bønda.

Thomassen skada
Strekkskadet under oppvarminga. Og usikker mot Raufoss, melder fysio Johansen til klubbens sider. Moa var sjuk. Og med Ronny og Daniel skada er det noen på sykestua i Vålerenga.

Gay army!
Freddy spilte med rosa svettebånd. Fordi han tapte et veddemål med FK Fotball-gutta, forteller Dagbladet.

– Jeg følte meg ikke så høy i hatten da kampen startet. Jeg skulle egentlig sittet på benken, men så ble Dan (Thomassen) skadd under oppvarmingen, så da måtte jeg gjøre meg klar,

Etter neste veddemål tapt skal Freddy spille med håndveske? Genialt.

Skadefryd er den beste fryd
Bøfla røk ut mot Eidsvoll Turn (2.div) i går, etter selvmål.
Og vi lo og lo og lo. Så ille er krisa i LSK at den kommer foran Vålerengas seier i de fleste aviser (har ikke lest Aftenposten av selvfølgelige grunner).

Men av alle vinklinger er det Esten O. Sæther som igjen vinner premien for ukas mest patetiske kommentar. Esten syns nemlig at vi ikke burde juble for bøflas misere:

– Som du skjønner var det ikke akkurat fuglevennenes kveld på landskamparenaen denne gangen, men det finnes forhåpentlig grenser for å glede seg over erkerivalens misære. For akkurat nå er VIF og LSK; østkantenes tøffeste fotballstammer, konkurrenter i sportslig middelmådighet, og den løses ikke ved å synge stygge sanger.

Esten mener rivaliseringen utvikler de to klubbene og at det er ”mer enn en syk ide å spre glede ved trampe på en kanarifugl.”
Det er bare en ting i norsk fotball jeg hater mer enn Lyn, Brann, XXX, LSK, RBK og HamKam (i den rekkefølgen). Det er sånne som Esten som mener vi skal alle holde hender og være glad i hverandre hele tiden. Dette er fotball med ekte følelser. Esten aner ikke hva ekte klubbfølelse er, og det bevises her. Han er en av de ”jeg liker god fotball”-menneskene som ikke har baller nok til å bry seg og ofre seg for en klubb slik både bøfler og klansmenn gjør.

En gang i tiden tenkte jeg litt sånn at det er jo greit om vi spiller mot Brann og LSK i løpet av en sesong. Derfor ønsket man dem ikke ned. Det er jo bare tull å tenke sånn. Enten hater du dem eller ikke. Jeg ønsker dem alt vondt, gjerne også nedrykk. De ønsker det samme til oss. Det finnes ikke noe midt i mellom, og det skjønner ikke Esten. Dermed skjønner han heller ikke noe om supporterkultur. Og hadde ikke den kulturen eksistert hadde det vært like dødt på tribunen i Norge som det er i mange premier league-kamper.

Vi hater alle, alle hater oss. Og vi hater klamme og selvgode folk som Esten O Sæther.

Vålerenga idag og i morgen
Bohemens fredagsquiz. Og i morgen er det Fargerik Fotball på Valle.
A-lagsspillere som jubler med deg over seieren. Gatas Parlament. Les mer på Klanens sider.
Og så kan du varme opp til Raufis med å lese saken linket under.

Legg igjen en kommentar