Helgedagboka lørdag 3. november 2007

Det er siste serierunde i dag. Vi ligger på en syvendeplass og kan – hvis Brann slår Tromsø og Ålesund slår Rosenborg – ta den ”gjeve” femteplassen i årets Tippeliga. Tilbakeblikket Det er ikke fritt for at vi sitter her og sturer litt. Det er faktisk lov å være misfornøyd med årets innsats. Vi hadde … Fortsett å lese «Helgedagboka lørdag 3. november 2007»

Det er siste serierunde i dag. Vi ligger på en syvendeplass og kan – hvis Brann slår Tromsø og Ålesund slår Rosenborg – ta den ”gjeve” femteplassen i årets Tippeliga.

Tilbakeblikket
Det er ikke fritt for at vi sitter her og sturer litt. Det er faktisk lov å være misfornøyd med årets innsats. Vi hadde taket på norsk fortball. Vi tok gull i 2005. Året før var vi ett mål unna gullet. Et gull som ville ha vært den store triumfen. Ifjor gikk det skitt, så kom Myhre og så ble det bronse. En grei sesong der vi fortsatt var med i det gode selskap.

Forventningene til årets sesong var relativt store. Men det var noe som lå og murret i bakhodet på mange av oss. Mens andre lag forsterket stallene sine hentet vi opp den ene unggutten etter den andre. I tillegg fikk vi Jalland tilbake. Og en polakk med et venstrebein som kunne skyte hull i lufta. Og det var det. Ingen klassespillere – hvis vi ser bort fra våre egne unggutter som er klassespillere i sin aldersgruppe – vi fikk en gjeng med arbeidskarer. Ingen elegant tekniker, ingen måltyv (når har vi hatt det de siste 25 åra?) ingen plan, kun en snill trener og et lag som trives like godt i en eller annen overfylt bar på Grünerløkka som på fotballbanen.

Den interne tippekonkurransen her på VPN ga vel også signaler på at noe ikke var helt som det burde være. Det er greit at vi er en gjeng med sutrekopper, men vi har vært med lenge. Tar man utgangspunkt i det vi tippa her internt er det faktisk femteplassen vi ender opp på. Så kan man jo spørre seg om det kan gå troll i ord. Neppe. Vålerenga anno 2007 er ikke bedre. Vi har spilt noen av de dårligste kampene på mange år denne sesongen. Vi har tukta LSK på bortebane, fått grisebak av Brann og Beng Sæternes i Bergen, vi spilte uavgjort på ”hjemmebane” mot Lyn, og tapte fortjent mot det samme laget på ”bortebane”. Vi tok skalpen til RBK på hjemmebane og Brann ble ”dynka” litt sånn for å bare si at ”hei vi er ikke helt på jordet enda”.

Mer er det ikke å melde om årets sesong.

To Martin or not to Martin
Hva skal man si? Er Martin Vålerengaspiller mens dette skrives, eller er han på vei til kubben. Er Brann på banen, eller er de fortsatt opptatte med å feire at gullet er på visitt der borte? Ryktene svirrer. Noen har hørt at Fredriksen og Trøim legger 50 millioner på bordet dersom Martin kommer. Noen andre har hørt at Martin skal bli hjelpetrener, for så å overta roret i løpet av en treårsperiode. Andre har også hørt at Skeidar har fått kontrakten på alt inventaret på nye Vålerenga Stadion. Navnet skal etter sigende bli Skeidar House of Oslo East.

Det er mye morsomt å lese i diverse fora rundt omkring på den verdensvide veven (som en del folk i strikkejakke og fotformsko kaller den) men hvor mye hold det er i ryktene kan vel diskuteres.

I Bergen har de fått hetta. Martin er ikke med videre, målet er nådd, og nå venter et halvt århundre med mediokre sesonger, nedrykk, trenere som feier over spillerkoner, spillere som skylder mer enn et par tusenlapper i poker og mer regn. Brann er ei skute som lekker – og godt er det.

Vålerenga har vært lekk en stund. Så spørs det om det er Martin som skal komme og tette skroget. Martin Andresen er en av Norges beste fotballspillere. Han har mange av de samme kvalitetene som gamletrener Rekdal hadde, og dermed er vel agendaen satt. De som ikke likte Rekdal kommer heller ikke til like Martin. Eller? Skal man kanskje måle mannen på prestasjonene hans før man starter med sutringa, mobbinga, kravene om avgang og det som verre er.

Så da kan vi sette opp følgende scenarier:

1: Martin kommer til Vålerenga. Han blir hjelpetrener. Spiller på laget i tre sesonger, og overtar laget etter at den nye hovedtreneren får sparken. Laget klarer seg bra i 2008. I 2009 man må ut i kvalik mot Sandefjord i Vallhall. Det går med et nødskrik, men året etter er laget ett mål bak seriemester Fredrikstad. I 2011 tar han over som hovedtrener og tar klubben inn i en gullæra som mangler sidestykke i norsk historie. Det blir gull, sølv og bronse. Så drar Martin ut i verden for å bli trener. Det går sånn passe bra.

2: Martin kommer til Vålerenga. I sin første kamp tråkker han over og er ute store deler av sesongen. Kanarifansen, Bastionen og Brann Bataljonen synger ”Katta i sekken” når Martin kommer på banen. Etter ett og et halvt år legger Martin opp. Han får jobb som lagersjef på Skeidar i Ski. Der blir Martin boende. Han tar over Follo, og får sin familie til å spytte inn penger i laget. De rykker opp og gjør det så bra at Martin blir tilbudt jobben som trener i RBK. Det sier han ja til, men etter noen måneder er NFF på banen med spørsmål om ikke Martin kunne tenke seg jobben som landslagstrener.

3: Martin kommer ikke. Han blir i Brann. Alle er glade i Bergen, festen kan fortsette. Brann fortsetter 2008-sesongen der de slapp. I femten år dominerer de norsk fotball, tapper de andre lagene for klassespillere. I 2021 bryter nyopprykkede Vålerenga Branns seiersrekke og blir seriemestere 16 år etter at laget flakset seg til seriegull i 2005.

Det handler om å sette ting i perspektiv.

En melding sånn på tampen
Bojan har signert treårskontrakt med Vålerenga. Dette melder klubbens sider. VPN sier: Bra! Meget bra!

Og med det burde det vel være klart at en del spillere burde begynne å se seg om etter en ny klubb. Ingen navn er nevnt, ingen navn er glemt.

Takk for i år, og til dere der borte i Stavanger: Stå på, hold ut!

Legg igjen en kommentar