Helgedagboka, søndag 6. mai 2007

Det er et klassisk oppgjør i dag. Vålerenga mot Rosenborg er de to siste årenes seriemestere. Rosenborg er den største og rikeste klubben i landet med sportslige resultater som kan vises herfra til evigheten; Vålerenga er den klubben med størst sjarme og som flest elsker å hate. Man merker det allerede mange dager før kampstart. … Fortsett å lese «Helgedagboka, søndag 6. mai 2007»

Det er et klassisk oppgjør i dag. Vålerenga mot Rosenborg er de to siste årenes seriemestere. Rosenborg er den største og rikeste klubben i landet med sportslige resultater som kan vises herfra til evigheten; Vålerenga er den klubben med størst sjarme og som flest elsker å hate.

Man merker det allerede mange dager før kampstart. Avisene starter mer eller mindre uinteressante forhåndsomtaler tidligere enn vanlig, og vanlige folk vil plutselige på kamp fordi det er norsk fotballs storheter som møtes. Og her sitter jeg med en uggen følelse selv om Frode Veie i Sjappa kan rapportere at det nærmer seg 17.000 solgte billetter til kampen.
Jeg har opplevd ufattelig mange nedturer som patriot i Vålerenga, årets sesong er i så måte intet unntak. Jeg kjenner igjen den fortvilte følelsen over å forlate en stadion – ikke bare misfornøyd – men rett og slett forbanna. Det gjør ordentlig vondt i sjela.

Toppscorer?
Hvorfor klarer ikke Vålerenga å plassere en spiller på topp som kan score regelmessig? Det har ikke manglet på talenter og store navn. Uansett hva Vålerenga har investert i, så har de floppet på topp.
Vel, jeg kjenner igjen misnøyen fra tidligere, og det evige, skrikende behovet for en toppscorer. Men det er også noe annet som er annerledes: Vi spiller fotball på en annen måte under Petter Myhre. Vi er ikke like dørgende kjedelige og planløse som vi har vært de siste årene.
Tor Kise Karlsen poengterer i gårsdagens Dagsavisen at Vålerenga kunne og burde hatt fem poeng til. Det hadde de fortjent spillemessig. Han mener også at ambisjonene for sesongen bør justeres, at vi bør være fornøyd med å havne midt på tabellen, tenke fremover og bruke unggutta.

Vendepunktet
Han tar feil. Vi har spilt fire kamper og levert prestasjoner under pari, men vi trenger ikke tape hodet likevel. Hvis man ikke jakter et kraftig og stort mål er det meningsløst å holde på med dette. Så kan man heller diskutere hvor kraftig man skal satse på unggutta.
Så hva kan vi forvente i kveld? Petter Myhre har poengtert at Rosenborg ønsker å spille fotball mot oss i motsetning til mange av de andre lagene. Jeg tror det kan være en fordel for oss. Jeg tror vendepunktet kommer i dag. Jeg tror det løsner og at vi får en fest av en kamp som bølger frem og tilbake i høyt tempo. Og jeg tror på Daniel og Glenn i kveld.
Men det hjelper svært lite hva jeg tror; fotball er et merkelig spill. Brann kan for eksempel si seg fornøyd med sesongåpningen rent poengmessig. Men spillemessig kan de umulig ha spilt på seg særlig mer selvtillit enn Vålerenga. Start herjet med bergenserne i går kveld og fortjente minst ett poeng.
Det er et klassisk oppgjør som venter på oss. Jeg tipper på rundt 20.000 tilskuere og angrepsfotball av godt merke.

Lagoppstillingen
Vif.no melder at Christian Grindheim er klar for spill, mens Thomas Holm ikke kommer til å spille. Ronny Johnsen er heller ikke spilleklar. Det betyr antagelig følgende 11 fra start:
Arason – Storbæk, Muri, Wæhler, Jepsen – Berre, Grindheim, Jalland, Fellah – Fredheim Holm, Sørensen.

Lykke til!
For øvrig minner jeg alle trøndere om at Oslo-politiet fremdeles ikke har funnet «negeren med hvite hodetelefoner som er etterlyst for voldtekt på Grünerløkka». Pass dere!

Legg igjen en kommentar