Det var mye som i forkant gjorde denne kampen interessant. Det er en toppkamp mot naborival og ligaleder. Det er Vålerengas første sjanse til å revansjere det litt kjipe 6-3 tapet fra sesongåpninga og det var Bonsas første kamp på Jordal Amfi etter at han kom hjem til Norge for å parkere skøytene.
Folka som møtte opp på Jordal i går formiddag forventa nok endel drama og tøffe tak mellom to lag som fremstår som ganske jevnbyrdige. I første periode så er det mer som at lagene føler litt på hverandre og man har vel så mye fokus på å ikke slippe inn som å score selv. Begge lag klarer delvis å ta ut fart og momentum av det andre laget i midtsonen og det tar ikke helt av.
Noen ganger så glapp det jo slik som da Espeland taper en duell i eget rundvant og blir liggende å svømme. Olimb prøver å hjelpe til og da ble det veldig nakent i slottet. Gustafsson ble perfekt satt opp med Tuben var med å plukka ned pucken.
2 perioden var det mer fart i. Vålerenga var langt bedre offensivt og tidvis pepret Dahlberg med skudd.
Det tok ikke lang tid før Dahlberg måtte kapitulere første gang. Vålerenga kom inn i sonen og Lindström utfordret Bonsa 1 mot 1 og kom seg enkelt forbi og foran. Han tvang Dahlberg til å hente frem en redning fra øverste hylle før han blokkerte. På påfølgende dropp vant Vålerenga, etablerte et trykk og i andre bølge så styrte Lindström inn et skudd fra Ekelund.
Gleden var av det kortvarige slaget i anggrepet etter pirket Bjørndal inn en retur på skuddet fra Fosse. Bjørndal er i på Tuben i boksen når skuddet går. Han forstyrrer og presser Tuben tilbake slik at han selv ender opp med å kunne sette returen.
Etter å ha sett situasjonen på skjerm i sektreteriatet konkluderte dommerne med at dett er lovlig.
Midtveis i perioden er Frisk i ledelsen for første gang. Anton holm slår inn en retur på tennisen. Det for så være. Det som gir sand i mannevaginaen er hvordan vi klarer å kuke det til i forkant. Vålerenga stupte i angrep og klarte å gå seg bort med tre mann bak målet til Dahlberg. Om ikke det var nok klarte Finstad på backen å søke slotet slik at vi ikke hadde noenting å stå i mot med når vi mister pucken bak mål og Frisk kan slå kontra.
Vålerenga samler seg mot slutten av perioden og har litt flaks når de utligner i overtall. Vålerenga hadde etablert et bra trykk i Frisk sone når Taimi kløner det til og mister kontroll på pucken. For å hindre overgang i mot poker han pucken ut i midtsonen der Espeland fanger den opp pucken i nøytral sone samtidig som Frisk tar sjansen på å bytte hele uniten når de har innbytterbenk i offensiv sone. Det ble vidåpent bak og pasningen fra Espeland satt på teipen til brennheite Thomas Olsen. Thomas måker pucken resolutt inn i nota bak Dahlberg og lagene er like langt før tredje periode.
Siste periode – Hvem hadde trodd at det skulle bli en legendarisk rysare? Stillingen 2-2 indikerte jo en jevn kamp, men avslutningen på denne kampen var en avslutning for historiebøkene. Ledelsen hadde jo siden første dropp vekslet frem og tilbake, og det gjør den enda en gang i begynnelsen av 3. periode. Ahlholm spiller fri Lindström og Vålerenga kommer på 2 mot en breakaway. Lindström faker tversoverpass og limer pucken knallhardt i femtehølet på Dahlberg. Dahlberg lå nærmest i fosterstilling etter målet og gråt sine tapre tårer over egen innsats. Han burde helt klart brukt krem og videre.
Flere mål blir det ikke før den intense sluttspurten til begge lag. Først ut er Anton Holm som plukker opp en løs retur fra Hampus Gustafssons skudd, runder en svømmende Tuben og vipper den sikkert i åpen kasse. Der og da føltes det bittert å gå ut i en nært forestående sudden. Med et minutt igjen spiller spiller en av bekka til Frisk hurtig opp langs vantet bakfra. MacIntyre er lyngurtig og presser seg forbi Espeland, som mister balansen i momentet. Tuben tar avslutningen, men klarer ikke å stoppe Espeland som tar, i liggende posisjon, med pucken inn i eget nett. Det er så jævla typisk de siste års lag. Kjemper på, ligger godt an og så holder det ikke helt inn.
Med under minutter igjen tar Andersson time out. Tuben blir ofra så fort det lar seg gjøre og så er det om å gjøre å sette opp Auk eller Partanen for avslutning. Etter litt kløning og en offside så får Vålerenga etablert seg og Auk åpner boksen til Frisk med et tversover pass til Partanen. Passet ligger på teipen og Partanen limer pucken i lengste kryss. Taket på Jordal løfter seg og Vålerenga har redda i alle fall ett poeng.
De fleste utgavene av sudden death med 3 mot 3 avgjøres raskt, men denne gangen så er lagene mer disiplinerte og står bedre i mot 1 mot 1 defensivt. De er få sjanser og begge keepere tar de få skuddene som kommer.
Derfor så var det jo litt ekstra gledelig at når det først var noen som var udisiplinerte og solgte seg så var det den bortglemte sønn Bonsa. Han rusha frem i vår sone når vingen deres var i ferd med å miste pucken. Olimb gjorde en kjempejobb i eget rundvant og klarte å finne Taimi som hadde satt på turboen i midtsonen og dermed var Bonsa parkert. Halsende 7-8 m bak Taimi kunne han bare se Taimi time et rekepass til Røya som på dirra satte den utagbart bak Dahlberg.
Spellera samle seg i på isen i en kjøttball av kjærlighet og jubelbrøl, mens tante Basse, Bonsa og resten av bønda gikk slukøret i garderoben.
Med seier over de som ikke har råd til å bo i Bærum og Stjernens smell på Hamar har vi virkleig fått snusen på tabbeltopp. Kampen mot Stjernen på torsdag kan ikke komme fort nok!
Analkjør – Enga er tilbake!