Hva skal man med nyheter fra Midtøsten når man har Bøfla på tur?
Tippeligaen 28. runde – Ullevaal Stadion 23.10.2010 – 17.096 tilskuere
Lagoppstilling Vålerenga:
Hirschfeld – Nouri, Muri, Strandberg, Nordvik – Hæstad, Singh, Fellah (63 min. Sæternes) – Zajic ( 76 min. Mos), Berre, Shelton (37. min Ogude)
Benk: Larsen, Ahmadi, dos Santos, Ogude, Sæternes, Abdellaoue
Lagoppstilling LSK:
Magnusson – Essidiri, Kippe, Pedersen, Eriksen – Mouelhi, Igiebor, Søgård, Bolly ( 75 min. Eziyodawe) – Ujah, Sigurdarsson
Benk: Johnsen, Dahm, Eziyodawe, Knudtzon, Sundgot, Guldbrandsen, Tokstad
Dommere: Tommy Skjerven – Steinar Holvik, Erik Ræstad – Kjell Hytte (4. dommer)
Mål:
1-0 Luton Shelton 12.min
1-1 K.Essediri 82. min
2-1 Bengt Sæternes 90.++ min
Gult kort: Mos 90. min, nesten rødt
1. omgang:
Det starter rolig, men etter 5 min kombinerer Fellah og Hæstad fint. En enkel vegg åpner opp forsvaret og Hæstad prøver å vri den opp i kakeboksen med utsiden av vristen.
Men lykken tok slutt. Etter 12 min på utstilling i kjøttdisken var det tid for grillfest. Vål’engapatrioten Kippe gir oss en corner. På den klarer vi å vinne andreballen og den havner i de brennhete tottelottene til Shelton. Med hjelp av ett stykk knokkelballutøver som styrer ballen i en nydelig bue over egen keeper tar vi ledelsen 1-0.
Det har nok gått litt mye på skinner i det siste, for minuttet senere sklir Kippe igjennom. Han faker et hjerteinnfark, men blir ikke belønnet med noe annet enn et klapp på skulderen fra oss fordi han valgte det fremfor å score.
Neste skremmeskudd kom etter 21 minutter. Bøfla hadde fått en corner og at de er sterke på dødballer bør ikke forundre noen. Hirshfeld er flott nede og redder første skuddet, men returen treffer islending som makter å ikke putte den i nærmest åpen kasse. Fra 3 meter velger han heller å treffe den ene Vålerengaspilleren som står på streken. Det er igjen bare å takke og bukke for deres nonchalante holdning. Det verste er jo at mellom disse to sjansene spilte vi bra. Vi hadde ballen mye og lot denne gjøre jobben. Berre hadde også et pent forsøk på å spille gjennom Nouri da han fant et rom mellom stopper og back.
Vålerenga fikk en knallbra overgangsmulighet etter 35 min. Fellah fikk den i mellomrommet, Shelton og Berre satte fart og Shelton fikk ballen i sin favorittposisjon; Rettvendt og med 70 meter grønt uten hindringer mellom seg og Bøffelkeeperen. Dessverre var det eneste vi oppnådde en skade på Shelton. Ut med Turboneger og inn med tvillingbroren til Riddick Bowe (Ogude).
Pga dette byttet måtte vi endre litt på taktikken. Zajic tok plassen til Shelton på venstresiden i angrepet. Fellah tok Bojan sin plass på høyresiden i angrepet og Ogude trakk ned sentralt på midtbanen
Etter byttene skjer det ikke veldig mye Det er en del dueller og mye spill på midten uten at noen lag får særlig med uttelling utover et frispark her og der. Lagene går med andre ord til pause med en ledelse på 1-0 til de gode over konsentrert ondskap
Vi derimot gikk inn presserommet til varme pølser og heftig fantasyhockey diskusjoner.
2. omgang
Vi starter andreomgang med større ballinnhav enn bøfla og ruller opp noen ok forsøk. Nærmest er vi på en dødball der vi lurer deres offsidefelle og pumper en returball inn i feltet til en totalt ensom Harmeet Singh. Han får altfor mye på seg og det går, for å si det pent, til hælvete. Han blir for ivrig og venter ikke til ballen er i en naturlig høyde for skudd og han kråker en slapp en i retning av cornerflagget.
I det matchuret passerte 60 kom Essediri til et innlegg etter at Bojan hadde tapt en merkelig duell mot en liggende motspiller. Innlegget går i det farlige bakrommet og det er med nød og neppe at Hirschfeld plukker den foran opp foran Ujah. Dette er starten på en periode der LSK kommer til en rekke innlegg og med tanke på at de har en og annen som kan slå innlegg, og at de har greit med duellstyrke, så kunne ledelsen ha blitt opplevd som mer trygg enn det den var på dette tidspunktet.
Men Lillestrøm blottlegger seg også når de prøver å stå høyt og dytter Kippe opp i angrep når anledninger byr seg. Ved en anledning så tar Ujah ballen med seg med armen, kommer sammen med Muri mot Hirschfeld. Skuddet er svakt. Så svakt at neste angriper klarer å plukke opp ballen i retning cornerflagg og denne spiller tverrvender og pælmer av gårde, noe som på hockeyspråk, kalles en Crazy Ivan – dvs en blind pasning tilbake i retning av nøytral sone. Det er jo bare å takke og bukke. Vi kommer 4 mot 3, men makter ikke mer enn at en avslutning fra Singh går til corner.
Lagene blir også nødt til å foreta noen bytter. Mos Kommer inn for Bojan og gjør sitt uten at vi hever på øyenbrynene.
Med 10 min igjen får vi sjansen til nok en overgang, men Ogude vil gå solo og mister ballen midt på egen banehalvdel mens han hadde et halvt snes gode pasningsalternativer. Han tverrvender og river ned motspiller slik at Lillestrøm får frispark i en farlig posisjon, og han sørger for å få et velfortjent gult kort. Selvfølgelig scorer LSK på dette, og det er selvsagt et skudd Hirschfeld bør ta. Ikke var det spesielt hardt og ikke var det spesielt godt plassert. Det gikk riktig nok høyt, men vi har ikke Reidun Seth i mål, så det burde ikke vært et problem.
Vålerenga forsøker å svare, men i stedet er det Lillestrøm som fortsetter med sitt spill. Ballene skal til Essediri og han skal legge inn. Det er en veldig enkel offensiv taktikk med få elementer. Det bør derfor være mulig å demme opp, men neida. Innlegg fra Essediri havner hos Ujah som fra 3 meter sender av gårde et skudd som blir blokkert av Muri.
I det vi sklir over de første 90 spiller vi opp Bengt. Han holder på ballen og vi får til slutt spilt opp Mos som er sånn delvis alene, en Lillestrømspiller kaster ut et ben og det virker som om han blir tatt. Skjerven gestikulerer noe i retning av LOL og spillet går videre. I neste angrep skjer det samme i motsatt ende og denne situasjonen forblir også ublåst. Omtrent som samtlige bøfler. Begge situasjoner har en del kjekling i etterkant av felling/klarering. Det var vel Mos som var aktiv i den første og fra min posisjon oppe på Øvre Presse, så virket det som om han la inn en overkvalifisert søknad til rødt kort for dytt. Dette på tross av at LSKs spillere falt som b-skuespillere i fluekostyme i disse situasjonene.
Så mens jeg holder på å skrive avsnittet over så kommer det en situasjon der Bengt klarer å pirke inn en goal og hele stadion, minus fjøse, går amok. Vi lempet en ball inn i feltet og hadde 3-4 spilere der. Det er litt klabb og babb før Muri får dyttet den til Sæternes. Resten er nær og deilig historie. 2-1 og 9 seire på rad. I tillegg vant vi trekampen overlegent og det betyr 100.000 blanke grunker til talentsatingen i breddeavdelingen. Pent.
Bøfla valgte å feire dette med å gå litt amok etter kampslutt da de mente at alt som skjedde skulle skje på deres nåde. At Vålerengaspillerne skulle takke Mini-Klanen var en ærekrenkelse, at vaktene kom og holdt øye med situasjonen var en ærekrenkelse, og at 9 åringene på VG Øvre sto og slengte dritt til dem var en ærekrenkelse så stor som noen. Hva skal man med nyheter fra Midtøsten når man har bøfla på tur?
Traumer gir hat.
Spillerbørs Vålerenga 4-3-3
Hirschfeld 7
Nouri 5
Muri 5
Strandberg 5
Nordvik 5
Hæstad 5
Singh 5
Fellah 6
Zajic 6
Berre 5
Shelton 6
Innbyttere:
Fegor (fra 35.) 4
Bengt (fra 63.) 9 fordi han bringer sorg til Lillestrøm, men reelt: 6
Mos (fra 76.) for liten tid
Børsmannskommentarer:
Vi dominerer egentlig til 20 spilte minutter, om enn et bedre LSK kunne scort på et par sjanser, deriblant en som reddes to ganger på streken.Vålerenga er ikke på sitt beste i denne kampen, og vi mister mye av det offensive og kreative trykket uten Fellah og Shelton. De siste 10 minuttene blir kamp slik LSK liker. Knokler og hodespill. Dvs ikke så innmari bra fotball.
Men takket være stålmannen Bengt Sæternes vinner vi.
Og vi får gleden av å se Henning Berg innrømme at de må ha straffer for å vinne fotballkamper, vanlige mål kan de nesten ikke score.
Akkurat når man tenkte sesongen var død så bringer en deilig seier over gjengen som hadde tenkt å trykke opp t-skjorter med «vi denga Enga 1-1» , akkurat den riktige godfølelsen.