Kamp i kveld mot Sandefjord. Stadionplanene ruller videre. Og vi har det litt morsomt på John Carews bekostning. Det er innholdet i dagens dagbok.
Kamp mot Sandefjord
Etter all solemerker så skal Vålerenga valse over bunnlaget Sandefjord i dag og dermed beholde grepet om 2. plassen i serien samtidig som man fortsatt værer Rosenborg i det fjerne. Et ganske ekkelt utgangspunkt med andre ord. Sandefjord er i det hele tatt en klubb med tendens til å utløse angst. Men på den annen side, har vi ikke nerver til å slå Sandefjord, så har vi ingenting i toppen å gjøre. Og da tar jeg med både laget Vålerenga og supportere som meg i samme slengen.
Vi leser av vif.no statistikken at det siden 2001 er spilt 12 obligatoriske kamper mot Sandefjord og at Vålerenga har vunnet 10 av oppgjørene – selv om gudene skal vite at et i hvert fall en av de seirene satt usedvanlig langt inne. Og for de paranoide: Eneste Sandefjordseier kom i nest siste seriekamp i fjor, da Sandefjord vant 2-1 på Ullevaal stadion.
– I utgangspunktet skal vi slå Sandefjord hjemme, vi er ikke fornøyd med noe annet resultat, men vi må spille opp mot vårt beste for å ta alle tre poengene, sier Martin Andresen til vif.no. Han fortsetter
– Jeg forventer at vi kommer oss opp på vårt vanlige nivå igjen, at vi har tempo som vi pleier, har ballen mye og står høyt. Vi har hatt en litt roligere periode i det siste hvor vi har fått pleiet småskader og hvilt slitne kropper. Vi føler at vi er tilbake på nivå igjen nå, så får vi se om vi klarer å vise det på mandag.
Selv om jeg ikke er blant dem som tror at Moa var alfa og omega for Vålerenag blir det spennende å se hvordan laget blir komponert uten ham i troppen. Som forøvrig ser slik ut:
1 Lars Hirschfeld, 30 Frode Larsen, 3 Andreas Nordvik, 4 André Muri, 6 Freddy dos Santos, 11 Morten Berre, 14 Bengt Sæternes, 17 Mohammed Fellah, 19 Dawda Leigh, 20 Mostafa Abdellaoue, 21 Luton Shelton, 23 Kristofer Hæstad, 24 Stefan Strandberg, 26 Bojan Zajic, 27 Adnan Haidar, 28 Harmeet Singh, 31 Kristian Brix, 33 Amin Nouri.
Været er i hvert fall lovende, men en liten høstsnert i luften. Vi gleder oss.
Stadion i 100-årsgave?
I hvert fall muligens kanskje. Slik sto det i søndagens Aftenposten.
– Det er et mål at den skal være ferdig til høsten 2013, sier Arild Rygg fra «Stor-Oslo Prosjekt», som Vålerenga har engasjert til å være prosjektleder for stadionplanene på Valle.
Men som det også står, det er like sannsynlig at stadion først er ferdig året etter. Eller for å si det med brutal sannhet: Det avhenger av prosesser i Oslo kommune. Og da aner vi dessverre at det kan gå både vinter og vår før det skjer noe som helst. På den annen side
– Dette er et tog som ikke kan spore av nå. Det kan miste noen vogner eller få beskjed om å forandre farge, men det sporer ikke av, sier Rygg. Han blir supplert av Odd Skarheim
– Vi håper at bystyret kan behandle det endelige planforslaget vårt i august til neste år. Går det greit, er det spaden i jorden.
Som vi sa over: Vinter og vår. Og en liten sommer, men ikke mer enn det. Stikkes spaden først i jorden så skal jeg føle meg trygg.
Spesielt siden det virker som om NFF faktisk har et fornuftig forhold til Vålerengas planer.
– Det virker som et veldig godt prosjekt. Vålerenga ser ut til å ha tenkt infrastruktur 365 dager i året, ikke bare til 20 kamper, sier fotballpresitdent Yngve Hallén i Aftenposten. – Våre «kanskje planer» kan ikke stoppe en klubb fra å utvikle seg, fortsetter han med hentydning til NFFs planer om nasjonalbygg i Groruddalen.
Og for de som måtte bry seg om slikt så ligger prisen for hele greia på ca. 400 millioner Nok.
Stakkars lille John
Jeg hører med til dem som alltid har hatt sympati for John Carew og gjerne ser ham tilbake i blått den dagen han legger de engelske proffstøvlene på hylla. På den annen side så har gutten visse karaktertrekk som gjør at en ikke kan annet enn å fryde seg når det ikke går helt etter planen for ham. Vi føler oss derfor forpliktet til å klippe og lime litt fra Guardians live referat:
10 min: PENALTY MISSED! John Carew was obviously up last night watching Jaap Stam’s penalty against Italy in Euro 2000 – I believe that penalty is currently sailing somewhere over the River Tyne.
Nigel Reo Coker trotting on to replace the hapless John Carew, who has started this season with about as much menace as a sleeping baby.
Og for å gjøre det hele komplett, så står det følgende under et bilde av John Carew sparkende på ballen.
John Carew unerringly smacks the ball into row Z.
Akk ja. Kom hjem du John, vi er mye snillere her hjemme.